Vil bruke penger i offentlig sektor

– Denne regjeringen vil satse på fellesskap framfor skattelette. Det er et verdivalg og bakgrunnen for alt vi har gjort med budsjettet siden vi tok over. Vi skal bruke mange milliarder, lovet statsminister Stoltenberg på Unios tariffkonferanse 1. mars.

Men konkrete løfter om lønnsøkning for ansatte i offentlig sektor ville han ikke komme med. I Stoltenbergs manus sto det at en statsminister må være forsiktig med å komme med betraktninger rundt lønnsoppgjøret. Han nøyde seg med å si at han er opptatt av å ivareta det inntektspolitiske samarbeidet og vil videreføre det. Spørsmål fra salen noterte han flittig, men kom kun med generelle betraktninger til svar. Stoltenberg sa han var kommet for å lytte.

– Vi er enige med partene i arbeidslivet om at konkurranseutsatte næringer skal fastsette rammene for lønnsoppgjøret. Nå kalles det frontfagsmodellen. Da jeg studerte kalte vi det Aukrust-modellen. Navnet er ikke så viktig, men at det er innenfor denne modellen det må forhandles og gis rom for endringer, sa han.

Stoltenberg la til at hvis noen skal få mer i lønn må man godta at andre får mindre.
– Ingen kommer selvsagt til å gå ned i lønn, men noen vil få ”mindre mer”, sa han.

Mer til skolen
– Vi vil gi mer til skoler, lærere, oppussing av skolebygg, barnehager og eldreomsorg. Fellesoppgavene er ikke løst, men vi har gjort noe. Vi er opptatt av kvalitet i barnehagen og i skolen og vet det har sammenheng med økonomi og bemanning, sa Stoltenberg.

Han tror kommunene vil bruke sine økte bevilgninger på barnehage, skole og eldreomsorg. Selv om noen velger å betale gjeld, mener han dette er et nødvendig grep for å styrke økonomien på sikt.

– Med mindre dere tror kommunene gjemmer penger, og det tror ikke jeg, så vil det økte kommunebudsjettet gå til å styrke de sektorene dere jobber i, sa han til Unios forbundsledere, forhandlingsledere og andre tillitsvalgte som lyttet intenst.

Ny privatskolelov
Om Kunnskapsløftet sa Stoltenberg at det er enighet om hovedinnholdet, som går på bedre kvalitet og styrking av basisfagene. Men han trakk også fram to områder der hans regjering er uenig med Bondevik-regjeringen.

I motsetning til forrige regjering mener han flere undervisningstimer og økt bemanning koster. Han er dessuten sterk motstander av den nye privatskoleloven som han hevder vil føre til større sosiale forskjeller og økt etnisk segregering. Privatiseringen er foreløpig stoppet. En permanent ny lov bygget på prinsippene i forrige privatskolelov skal være klar i 2007.

– Vi vil ikke ha en kommersialisering av skolen, men åpne for religiøse og pedagogiske alternativer. En ny lov vil være mer i tråd med den forrige privatskoleloven, sa han.

Etter å ha snakket mye om skole og helse følte statsministeren at han også måtte nevne politiet og fysioterapeutene. Han vil ha mer politi i gatene og støtter derfor politireformen.

– Selv har jeg stor glede av fysioterapeuten som passer på kroppen min. En krevende oppgave for henne, sa han. Om prester og ergoterapeuter rakk han å si at han er for begge deler.

Fem strategier
Stoltenberg oppsummerte regjeringens økonomiske tenkning slik:
Arbeid til alle er fremdeles jobb nummer én for regjeringen. Strategi nummer to er mer opplæring og kvalifisering og mindre utstøting av elever fra videregående skole. Strategi nummer tre er færre på trygd. Det bekymrer Stoltenberg at Norge har 300.000 personer i arbeidsfør alder på trygd. Strategi nummer fire er å satse på økt arbeidsinnvandring. Strategi nummer fem er å øke fødselsraten fra dagens 1,8 barn per kvinne.

Stoltenberg mener en forklaring på Norges gode økonomi er at Norge ligger på europatoppen i kvinnelig yrkesdeltakelse. Han ser på skolestart for seksåringer, flere barnehageplasser og bedre fødselspermisjonsordninger som de viktigste årsakene.

– Jeg vil også ha flere på arbeidstakere på heltid, men vi må ha frivillighet her i landet. Jeg er ikke Stalin. Deltid skal være en mulighet. Heltid en rettighet. Vi skal legge til rette for mindre ufrivillig deltid, sa han.

Vil avlive myte
Stoltenberg ønsker også å ta livet av det han mener er en seiglivet myte.
– Selvsagt er det ikke slik at verdiskapning er noe som kun skjer i privat sektor, mens de som arbeider i offentlig sektor tærer på økonomien. Verdiskapning er alt arbeid som framskaper noe som andre folk har glede og nytte av, sa statsministeren.

Han la til at det er galt at en sykepleier bare bidrar til samfunnsøkonomien dersom hun arbeider i privat sektor.
- Skal vi følge denne tankegangen litt lenger betyr det at en fødsel i kommunal regi tærer, mens en begravelse i privat regi er verdiskapning. Fødsel er altså tæring, mens død er verdiskapning. Dette er åpenbart feil, sa Stoltenberg og ble møtt med latter fra salen.

Han la til at han selv er ansatt i offentlig sektor og dermed føler et ansvar for å forsvare sin egen arbeidstakergruppe. Statsministeren har permisjon fra sin stilling som førstekonsulent i Statistisk Sentralbyrå.

Likelønnskommisjon
Leder for Norsk Sykepleierforbund, Bente Slåtten, sa at Karita Bekkemellem har lovet en likelønnskommisjon.
- Det skal jeg snakke med Karita om. Da blir hun glad, sa Stoltenberg.

På slutten av foredraget sitt kom han litt inn på lønnsdannelse. Han sa at da han var ferdig med å studere i 1987, begynte de med best karakterer i offentlig sektor. Selv om noen sosialøkonomer senere har gått til private, har de sett på den faglige kompetansen de har mulighet til å få i det offentlige som viktig.

Til slutt sa Stoltenberg at høye lederlønninger er en del av en kultur som undergraver respekten for moderasjon.
– Vi har også sett flere eksempler på urimelige opsjonsordninger, sa statsministeren.

Han fortalte at regjeringen har planer om å innføre rammer for toppledere i statlig eide virksomheter. Samtidig ønsker han en endring i allmennaksjeloven slik at generalforsamlingen i allmennaksjeselskapene kan pålegges å fastsette lønnsrammer for toppledere.