Slik forhindrer man frafall i videregående

Lørdag ettermiddag var det politisk verksted for om lag 40 ungdommer på Utøya, hvor AUFs årlige sommerleir finner sted. Som innleder hadde ungdommene hentet Hadia Tajik, sentralstyremedlem i AUF og rådgiver for statsråd Dag Terje Andersen.

Hun var kommet for å innhente innspill til hvordan ungdomsorganisasjonen og moderorganisasjonen kan jobbe framover med å motarbeide frafallet i videregående skole.

Etter innledningen, hvor Tajik greide ut om utfordringene, ble ungdommene delt i grupper og gikk rundt på fem stasjoner hvor de i fem minutter skulle diskutere temaer som sees på som utfordringer i videregående skole: gutter, personer med innvanderbakgrunn, de som har yrkesfaglig bakgrunn, de skoletrøtte og hvilken innsats man kan iverksette tidlig på grunnskole.

- Hvorfor velger du denne formen for gruppearbeid?

- Ved å dele inn i små grupper, og gjennomføre korte og intensiver idéøkter på ulike problemområder, håper jeg at vi klarer å få målrettede tiltak. Flere av tiltaktene vil nok gå igjen, som for eksempel flere lærere. Jeg håper at vi får til noe konkret, sier Tajik til Utdanning.

- Hva forventer du skal komme ut av det?

- Jeg samler inn forslagene, systematiserer dem og tar de med inn i sentralstyret til AUF, hvor vi vil jobbe videre med dem og forhåpentligvis også ta dem med i arbeidet mot partiorganisasjonen, sier Tajik.

Oppsummeringen av gruppearbeidet viser at elevene mener at det må mer disiplin inn i skolen. Lærerne må bli mer engasjerte, både i det pedagogiske men også i å sjekke lekser og motivere elevene.

Her er oppsummeringen:

Gruppe ”De skoletrøtte”:

• Mer praksis. Elevene må få komme ut i bedrifter.
• Få ned støynivået i klassen.
• Mer disiplin i klassen.
• Arbeid mer på skolen. Læreren må sjekke leksene. Det er mye mer motiverende å jobbe dersom leksene blir sjekket.
• Konkrete mål for undervisningen. - Vi vet ikke hva vi skal forholde oss til.
• Tilbakemeldinger på arbeid: Hva er bra og hva er dårlig.
• Mer engasjerte lærere.
• PC-er er et problem. Elevene er ukonsentrerte når PC-en er åpen.
• Mer friluft.
• Utnytte arbeidsuken mer.
• Vi ønsker miljøarbeidere som tar tak i dem som ikke møter opp. De bør faktisk komme hjem til elevene dersom de ikke møter.
• Bedre støtteapparat rundt elevene. Ikke bare rådgivere, men kanskje også psykologer.

Gruppe ”De med innvandrerbakgrunn”:

• Forhåndsdømmingen på nivået på slike elever må bort.
• Skape bedre kunnskap om dysleksi og ADHD og andre faktorer som gjør det vanskelig å lære.
• Tilpasset norskopplæring. Elevene kartlegges og må ikke plasseres på et dårligere nivå enn de er.
• Bevisstgjøring hva skole er og hva den gjør. Lavterskeltilbud om opplæring.
• Idébank. Skoler kan lære av bruke hverandres positive opplevelser i arbeidet mot økt frafall.
• Flere inkluderings- og fellesskapstiltak. Mekanismer som er bygget inn i skolen som gjør at de fanges opp med en gang og tas med i fellesskapet og i klassen, derigjennom motiveres til å lære.
• Bedre dialog med foreldre.
• Bedre rådgiving om forskjellige yrker.
• Sosiale møteplasser, klubber, uten religionstilknytning.

Gruppe ”De som går yrkesfag”:

• Mangel på ressurser, både lærere og materiell.
• Bedre oppfølging hjemme. Obligatorisk konferansetime. Koble på foreldrene, i hvert fall på førsteåret.
• Tenker på hvilke lærere man setter til å ha fellesfag.
• Egne eksamener for fellesfagene i yrkesfag.
• Få inn flere fagfolk som har jobbet, som vet hva arbeidet dreier seg om, og som kan komme med gode eksempler og tips.
• Egne læreplaner for yrkesfag.

Gruppe ”Tidlig innsats på grunnskolen”:

• Tidlig kartlegging av de med vansker. Det er det beste for både lærere og elever.
• Ekstraundervisning fra dag 1.
• Flere lærere. Ikke bare som er utdannet lærere, men også personer som kan kommunisere med elever og unger på andre måter slik at de får tidlig hjelp.
• Mer tilpasset undervisning og alternative læremetoder.
• Vil ha mer pedagogiske læringsmetoder. Visuell forståelse, slik at de ser hvilket utbytte de har av å lære ting.
• Mer helhetlig skolehverdag. Mer målrettet. Det må være gøy å gjøre lekser.
• Mindre klasser.

Gruppen ”Gutter”:

• Det skjer en endring når man flytter på hybel, så vi ser for oss en kollektivordning hvor personer kan bo sammen og hvor det er en husmor på toppen som hjelper til.
• Tidlig oppfølging og automatikk i at de som har høyt fravær skal sjekkes av læreren.
• Rådgivere er ofte damer, og for gutter i puberteten kan det være vanskelig for guttene å identifisere seg med dem. Kvotering på rådgivere: 50-50 %.

Fakta om frafall:

·         En av tre fullfører ikke videregående skole i løpet av fem år. Selv om noen av dem som ikke fullfører i løpet av fem år, fullfører i løpet av ti år, er det mange som aldri får artium, og det er alvorlig for Norge.

·         Det er oftest frafall blant de ungdommene som går på yrkesfag og minst på studieforberedende og medie- og kommunikasjonsfag.

·         Det er også forskjell på foreldrenes utdanningsnivå. De med foreldre med kun grunnskole har større sjanse til å slutte ut enn de som har foreldre med høyere utdanning.

·         Det er også stort frafall for dem som har innvandret til Norge. For ungdommer som er født i Norge, men som har foreldre som kommer fra et annet land, er sannsynligheten for å falle fra mindre enn blant dem som har kommet inn til landet selv.

Årsaker til frafall:

·         Det er mange og sammensatte årsaker til at de dropper ut.  En del av dem har svake faglige ferdigheter, og 9 av 10 av dem som har et gjennomsnitt på 2, har problemer med å fullføre videregående.

·         De som ikke får innfridd førsteønsket sitt har også høyere sannsynlighet til å slutte enn dem som kom inn der de ønsket.  Dette handler om motivasjon.

·         I en undersøkelse fra 2006, hvor elever som sluttet ble spurt om årsaken til at de sluttet, svarte halvparten av de var skoletrøtte. De sa det var for mye teori og for lite praksis, og sa at de fikk for lite ut av undervisningen.

·         Andre undersøkelser viser at ungdommer sluttet fordi de ikke fikk oppfølging på skolen, enten på grunn av problemer hjemme eller på skolen. De sier at det ikke er noen der til å hjelpe dem.