Etter å ha delktatt i skillsmissegrupper fikk mange elever mer mot til å si ifra om ting hjemme. Ill.foto: Billy Alexander, Free Images
Etter å ha delktatt i skillsmissegrupper fikk mange elever mer mot til å si ifra om ting hjemme. Ill.foto: Billy Alexander, Free Images

Skilsmissegrupper i skolen hjelper elever

Både i Danmark og i Norge har flere skoler suksess med samtalegrupper for skilsmissebarn. – Det er lettere å dele tankene sine i en gruppe med jevnaldrende, sammenliknet med det å snakke med en helsesøster, sier høyskolelektor Hilde Egge, som har studert slike samtalegrupper.

Publisert

Både danske og norske skoler har suksess med tilbud om skilsmissegrupper for barn i skolen.

I Danmark opplevde lærer Gitte Hynne ved Islev Skole i Rødovre at flere elever hadde mange spørsmål knyttet til foreldrenes skilsmisser. Det skriver det danske fagbladet Folkeskolen. Hynne fungerer som «skolefe», og elever kan komme til henne hvis de har det tungt.

– Mange av barna som kom til meg hadde skilsmisseproblematikk. Og så tenkte jeg, kan ikke vi gjøre noe for de barna, sier Hynne til Folkeskolen.

Hun fikk satt i gang et pilotprosjekt hvor barn fra skilsmissehjem blir tatt ut av undervisningen to timer i uken, og får snakke i grupper med opp til sju andre elever for å snakke om skilsmisse.

Nå har skolen laget en video om gruppene som andre skoler kan la seg inspirere av.

 

Også i Norge

Slike samtalegrupper finnes også i Norge. Hilde Egge er helsesøster og høyskolelektor ved Høyskolen Diakonova. Sammen med Kari Glavin ved samme institusjon, publiserte de i 2014 en studie av samtalegrupper for skilsmissebarn i norske skoler. Studien besto av sju fokusgrupper med 28 elever i alderen 14–16 år, fra tre ulike kommuner i Norge.

– Det viktigste mange av elevene i disse gruppene opplevde, var at de ikke er alene. De fikk også en følelse av fellesskap, og så at det er flere elever som har de samme tankene, sier Egge til Utdanning.

Hun sier at flere av elevene på forhånd trodde det ikke ville være så mange i gruppene som ville dele og fortelle, men at det i praksis ble helt annerledes.

– I gruppesettingen viste det seg at mange av elevene pratet og delte masse. Det er lettere å dele tankene sine i en gruppe med jevnaldrende, sammenliknet med det å snakke med en helsesøster, sier Egge.

Hun sier det er to voksne til stede i gruppene, men at de er en slags tilskuere som holder samtalen til dagens tema, og tar vare på barna i samtalen.

Egge har vært med i prosjektet Plan for implementering av samtalegrupper for skilsmissebarn i skolen (PIS), som varte fra 2004–2008.

 

– Mer åpne for læring

Også i Danmark ser Gitte Hynne at gruppene har en effekt.

– Vi ser at barna får det bedre og generelt blir mer åpne for læring, sier Hynne.

Skoleleder ved Hynnes’ skole, Jesper Petri, sier at gruppene er en del av den samlede innsatsen for å inkludere elever.

– Vi er opptatt av å skape mange forskjellige fellesskap hvor man føler at man hører til. Det er veldig mange som opplever å være i en situasjon hvor foreldrene skiller seg, sier Petri til Folkeskolen.

– Det handler om å skape et rom for disse barna hvor man normaliserer de tanker de kan ha i den situasjonen, sier Petri.

 

Begynte å støtte hverandre i skolen

Hvert år opplever mellom 27- 30.000 norske barn at foreldrene skiller seg.

Høyskolelektor Egge sier at gruppene de studerte gjorde at elevene begynte å støtte hverandre i skolehverdagen.

– Hvis for eksempel en av elevene fikk kjeft av læreren for å ha glemt noe, kunne de oppleve at andre elever støttet dem og forsvarte dem, og sa at «det er ikke så lett å huske alt når man bor på to ulike steder», sier Egge.

Hun sier også at mange elever gjennom gruppene fikk mer mot til å si ifra om ting hjemme.

– Det kunne gå på saker som samværsordninger, ved at de for eksempel fikk mot til å si ifra om at det var stressende å flytte fra hjem til hjem hver uke. Og at de heller ville flytte hver 14. dag. Gruppene bedret kommunikasjonen mellom barna og foreldrene, sier Egge.

Hun sier at slike samtalegrupper finnes mange steder rundt om i landet.

 

Ble kjent med foreldrene som enkeltpersoner

Egge ved Høyskolen Diakonova forteller at mange av elevene ble bedre kjent med foreldrene som enkeltpersoner etter skilsmissen.

– De ble bedre kjent med foreldrene hver for seg. En del av barna sa at etter hvert som de ble bedre kjent med hver av foreldrene, kunne de ikke skjønne hvordan foreldrene ble sammen i utgangspunktet når de var så forskjellige, sier Egge.

– Burde det være påbudt med slike samtalegrupper i alle norske kommuner?

– Det hadde vært flott hvis alle unger fikk tilbudet, sier Egge.

– Samtidig, skilsmisse tilhører jo stort sett privatsfæren, hvilken rolle tenker du det offentlige skal ha i kjølvannet av skilsmisser?

– Man vet at skilsmissebarn er en sårbar gruppe, og som helsesøster skal man jobbe forebyggende. Hvis man kan være i forkant og jobbe med disse barna, kan vi forebygge at de får problemer senere. Man vet at en del skilsmissebarn er utsatte for problemer senere i livet. Det kan også være ressursbesparende å samle barna i grupper, sier hun.

– Samfunnet har jo også endret seg siden samtalegruppene startet i Bærum på slutten av 90-tallet, hvordan tenker du endringene påvirker skilsmissebarn i dag?

– Jeg vil tro at det har hjulpet en del med den økte åpenheten rundt skilsmisser. I fjor hadde jo NRK «Skilsmisseuka», og jeg håper at det er lettere for barn i dag, sier Egge.