Rambøll ba om å få tilgang til elevenes personnummer til verktøy om datamåling

Da Rambøll søkte om tilgang til personopplysninger fra en Elevundersøkelsen i januar 2016, inneholdt søknaden en detaljert beskrivelse av hvilke data Rambøll «ønsket utlevert».

• Saken: Denne uken har utdanningsnytt.no skrevet om et nytt dataverktøy som samler inn og sammenlikner sensitiv informasjon om lærere og elever. 17 av 19 fylkeskommuner har tatt i bruk verktøyet. Tormod Korpås i Utdanningsforbundet mener systemet kan brukes til å sammenlikne lærere. 

Av søknaden går det fram at «Rambøll søker innsyn i alle variabler/rådata fra Elevundersøkelsen på individnivå med personnummer for de skoleeierne Rambøll har inngått avtale med.» 

I Utdanningsdirektoratets svar på søknaden fra Rambøll i mai 2016 blir det opplyst at «Rådata fra Elevundersøkelsen finnes på individnivå, men ikke med personnummer.» Det opplyses også om at «det finnes data fra Elevundersøkelsen fra og med 2005.» 

Videre heter det at: «Rambøll har ikke søkt om tilgang til elevenes svar på spørsmål T26 som inneholder sensitive opplysninger.» T26 er spørsmål knyttet til elevens arbeidsmiljø.

Får innsyn med noen begrensninger 

Med bakgrunn i søknaden om innsyn i Elevundersøkelsen, har Utdanningsdirektoratet gitt Rambøll innsyn i rådata som følger elevene på individnivå. Men det knytter seg noen begrensninger til bruken. De er hjemlet i personopplysningsloven og samt i vilkår fra personvernombudet for forskning.

Det står også at rådataene ikke kan utleveres til andre uten Utdanningsdirektoratets skriftlige samtykke. 

I tillegg står det at Rambøll forplikter seg til å slette alle personidentifiserbare data straks det ikke er behov for dem, og senest 1. desember 2017. Men dersom Rambøll mener det er behov for å beholde dataene de har fått utlevert på individnivå utover slettedato, er det mulig å søke Utdanningsdirektoratet om en ny dispensasjon. 

I svaret på søknaden framgår det også at kun åtte navngitte personer i Rambøll skal ha tilgang til individdataene fra Elevundersøkelsen. De åtte navngitte personene er alle menn. 

Rambølls verktøy skal bidra til å styre mot kvalitetsforbedring i norsk videregående skole 

Utdanningsdirektoratet skriver at «Rambøll skal utvikle et verktøy som gir en balansert og helhetlig kvalitetsvurdering av videregående opplæring. Det skal bidra til at skoleeier og den enkelte skole har et forsvarlig system som gir oversikt over kvaliteten i opplæringen, og det skal bidra til å styre mot kvalitetsforbedring».

Verktøyet skal blant annet:

• understøtte evidensinformert ledelse, dialog og kvalitetsutvikling i den videregående opplæringen basert på anerkjente modeller for skoleutvikling
• bygge på pedagogisk- og forskningsmessig kunnskap og god praksis om skoleutvikling
• bringe gode og relevante data i spill på alle nivåer i organisasjonen – fra skoleeier til lærer

Rambøll skal ivareta myndighetenes oppgaver 

Utdanningsdirektoratet gir Rambøll i oppgave å ivareta utdanningsmyndighetenes oppgaver, framgår det også av svaret på Rambølls søknad, der de også ber om «dispensasjon fra taushetsplikten».

I svaret fra Utdanningsdirektoratet kan vi lese: «Verktøyet ivaretar således myndighetenes krav og forskrift til opplæringslovas §2-1 og §2-2. som fastsetter at skolene skal skaffe seg kunnskap om sin egen virksomhet og systematisk vurdere tilstanden og utviklinga innenfor opplæringen.» 

Men kan myndighetenes krav fastsatt i enkelte paragrafer i Opplæringsloven og forskriftene til denne ivaretas av et verktøy levert av et privat konsulentselskap? Det gjenstår å se.