Foto: Erik M. Sundt.
Foto: Erik M. Sundt.

Nå blir det presisert i loven at barnehageeiere skal få disponere overskuddene fritt

Regjeringen får sannsynligvis flertall i Stortinget for å presisere i loven at overskudd skal kunne disponeres fritt av private barnehageeiere. De rødgrønne politikerne på Stortinget reagerer på det de mener er forhastede endringer.

Publisert Sist oppdatert

I dagens barnehagelov innledes paragraf 14a med følgende to setninger: «Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat.»

Det er denne paragrafen som regulerer hvordan private barnehageeiere kan bruke offentlige tilskudd og foreldrebetaling.

Regjeringen ønsker å flytte de to innledende setningene over i en formålsparagraf og endre ordlyden. De ønsker å fjerne formuleringen om et «rimelig årsresultat» og heller klargjøre at et eventuelt overskudd skal kunne disponeres fritt av barnehageeieren, så sant de andre kravene i loven er oppfylt.

Kunnskapsdepartementet mener endringene kun er språklige presiseringer og ikke vil få noen praktisk betydning for hvordan loven skal tolkes.

Men en rekke politikere og barnehagedebattanter har reagert på forslaget. De mener en slik lovendring vil kunne gjøre det enklere for kommersielle eiere å hente ut profitt fra sektoren.

Blir sannsynligvis vedtatt

Forslaget er nå behandlet i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, og endringene får støtte fra flertallet. Saken skal behandles i Stortinget førstkommende mandag.

Mindretallet i komiteen, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, ønsker å sende lovforslaget i retur fordi det ikke er utredet skikkelig. De mener det er uklart om intensjonen i loven endres når dagens krav til at barnehager kan ha et «rimelig årsresultat» erstattes med at barnehagene kan «disponere et eventuelt overskudd fritt».

– Høyre-regjeringen skaper nå mer usikkerhet om utbytte, når det er et strengere lovverk vi trenger. Det er arrogant at de tvinger igjennom denne endringer, og for fjerde gang utsetter å legge frem en helhetlig gjennomgang av barnehageloven, slik Stortinget har krevd, for å tette de smutthullene som er på blant annet utbytte, pensjon, oppkjøp, sier Torstein Tvedt Solberg (Ap).

SV-leder Audun Lysbakken sier at ingen egentlig vet hva disse endringene betyr.

– Jeg frykter at vi snubler inn i enda mer kommersialisering av barnehagesektoren, sier Lysbakken til Klassekampen.

Dette er loven slik den er i dag:

§ 14 a. Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i ikke-kommunale barnehager

Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode. Barnehagen kan ha et rimelig årsresultat. Dette innebærer at følgende vilkår må være oppfylt:

  • a) barnehagen kan bare belastes kostnader som direkte vedrører godkjent drift av barnehagen,
  • b) barnehagen kan ikke overfor eier eller eiers nærstående eller selskap i samme konsern som eier foreta transaksjoner og belastes kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter, og
  • c) barnehagen kan ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager.

Slik vil loven se ut etter endringene:

Kapittel V Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager mv.

§ 21 Virkeområde og formål

Formålet med kapitlet er å sørge for at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna i barnehagen til gode.

Dersom barnehagen oppfyller kravene i § 23, kan barnehagen disponere et eventuelt overskudd fritt.

§ 23 Krav til bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling i private barnehager

Barnehagen skal bare dekke kostnader som direkte gjelder godkjent drift av barnehagen.

Barnehagen skal ikke overfor eieren, eierens nærstående eller selskap i samme konsern som eier foreta transaksjoner og dekke kostnader på vilkår eller med beløp som avviker fra eller overstiger det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter.

Barnehagen skal ikke ha vesentlig lavere personalkostnad per heltidsplass enn det som er vanlig i tilsvarende kommunale barnehager.

Barnehagen skal kunne dokumentere at offentlige tilskudd og foreldrebetaling er brukt i samsvar med denne paragrafen.

En rekke mediesaker og tilsynsresultater har de siste årene avdekket at flere barnehageeiere har brukt penger i strid med loven. Flere utredninger har også vist at det har ligget gode penger i barnehagesektoren for enkelte private drivere. De siste årene har også utenlandske oppkjøpsfond kjøpt seg opp i norske barnehageselskap.

På bakgrunn av dette jobber Kunnskapsdepartementet med en større gjennomgang og revidering av barnehageloven på dette feltet. Arbeidet er imidlertid blitt utsatt i flere runder. I april ble det klart at det ikke kommer noe fra regjeringen før til høsten.

Nytt nasjonalt tilsyn

På mandag kommer også Stortinget til å vedta et nytt nasjonalt tilsyn med økonomien i barnehagesektoren. Dette har bredt flertall, og kun Senterpartiet går imot en slik endring.

Dermed mister kommunene mulighet til selv å gjennomføre økonomiske tilsyn, noe Senterpartiet og SV er kritiske til. Flere av de store kommunene og kommuneorganisasjonen KS har vært svært kritiske til at kommunene mister en slik mulighet. Nå vil kommunene bli avhengige av at det nasjonale tilsynet tar tak i saker de melder inn.