Nå er det snart bare fliser igjen av sløydfaget

Dunk -dunk-dunk! Der stod jeg med treklubben og slo på huljernet. Det luktet høvelspon og svidd tre i rommet. Sløydsalen på Tjensvoll skole – rundt 1980. Jeg skulle ikke lage surfebrett på sløyden, men en liten leke seilbåt. Senere på Gosen ungdomsskole ble det et halvt år med halv klasse på sløyden. 14 høvelbenker -og opptil 14 elever.

For ordens skyld må det nevnes at jeg har bakgrunn fra skoleverket -og debattinnlegget er ikke ment å være kritikk av kollegaer, men et ønske om å sette fokus på en utvikling som har foregått over tid i mange kommuner.

I dag er «sløyd» en del av faget «kunst og håndverk». Ordet «sløyd» finnes ikke lenger i læreplaner, men selve begrepet lever enda. Vi hører heldigvis enda om elever som har fått være 6-8 uker på sløydsalen i løpet av skoleåret. Det er nemlig ingen selvfølge lenger. Sløydsaler har blitt revet for å bli omgjort til klasserom på grunn av flere klasser enn klasserom. 10 prosent av grunnskolene i Norge mangler sløydsal ifølge en undersøkelse utført av NRK i 2019. Noen sløydsaler er dessverre blitt bygget med kun 7-8 høvelbenker. Dette gjør at det blir vanskeligere å organisere.

Andre praktisk estetiske fag har også blitt nedprioritert på grunn av plassmangel. Aftenbladet har flere ganger tidligere skrevet om musikkrom som har blitt omdisponert til klasserom.

Norsk skole har de senere årene hatt en del fokus på nasjonale prøver. Kan dette ha gjort at man gjerne i større grad har etterspurt lærere med kompetanse i det som måles der? Halvparten av lærerne i kunst og håndverk har ingen formell kompetanse. (Undersøkelse SSB -2019). Det er grunn til å tro at dette tallet er enda lavere i dag. Det kan bety at flere lærere som underviser i faget kun har erfaring som de har fått når de selv var elev i grunnskolen.

En nylig publisert artikkel slår fast at kunst og håndverk i skolen lider under dårlig økonomi, mangelfulle lokaler og for mange elever (forskning.no) En av lærerne svarer: «Sløydsalen har plass til 16 elever, men vi kan ha fulle klasser opptil 28 elever». Det beskrives videre fra undersøkelsen at det er tilgang til materiale som bestemmer hva elevene kan lage, ikke målene i læreplanen. Forskerne ser at billige og enkle materialer erstatter arbeid med tre, leire og tekstil. I praksis vil dette si mye arbeid med papir. I undersøkelsen kommer det heldigvis likevel fram at noen av lærerne har gode arbeidsforhold med tilgang til rom, materialer og verktøy. Artikkelen påpeker at det er bekymringsfullt for framtidige håndverksferdigheter i landet når arbeid med materialer og verktøy i stor grad forsvinner ut av skolen.

Hele 70 prosent av elevene som begynner på yrkesfag i store byer har aldri holdt i en hammer. (Kilde: Forskerfabrikken)

I media kan vi lese om elever som sliter med elevrollen og elever som dropper ut. Vi må ikke forvente at alle skal gå på universitet eller høyskole. Norge trenger tusenvis av nye fagarbeidere og håndverkere de neste årene. Praktiske ferdigheter har også stor verdi i det daglige. Å kunne bygge og reparere selv er både økonomisk og bærekraftig.

I den senere tid har flere politikere lokalt og nasjonalt snakket varmt om en mer praktisk skole – der flere elever kan oppleve økt mestring og trivsel. Til slutt må det nevnes at det er mye praktisk matematikk i å lage en fuglekasse – der vi har både måling av bredde og høyde, diameter og vinkler. 

Kvalitet i skolen er mer enn det som kan telles og måles. Skal vi lage en mer praktisk skole må vi blant annet børste støvet av flere høvelbenker. Opplæringsloven slår fast: «Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg.» Det vil koste noe i form av større innkjøp og økt bemanning – men har vi som samfunn råd til å la være?

Kunstfag på sparebluss - mangler materiell og midler

Deler ut 127 millionar til meir praktisk undervisning.
Det er nok til to høvelbenkar til kvar skole.