Halvparten av skolene som har søkt med særskilt profil, har idrett som profil. Foto: Adam Klepsteen, Free Images
Halvparten av skolene som har søkt med særskilt profil, har idrett som profil. Foto: Adam Klepsteen, Free Images

– Problematisk med mange særskilte privatskoler

En av tre som søkte om å få starte privatskole høsten 2018, vil starte skole med særskilt profil. Pedagoger synes det er problematisk.

Publisert

I alt har 38 tiltak søkt om å få starte privatskole høsten 2018. Tre er videregående skoler, resten er grunnskolen. En av tre søker om å få opprette skole med særskilt profil. 21 av søkerne har fått godkjenning for å starte skole, opplyser Utdanningsdirektoratet.

 

Idrett

For halvparten av skolene som har søkt med særskilt profil, er det idrett som er profilen. Norges Toppidrettsgymnas er blant søkerne med slik profil. De har fått godkjenning til å starte ungdomsskoler i Kristiansand, Bodø, Lørenskog, Asker og Bærum. Friluftsliv og matematikk er andre profiler.

Norges Realfagsgymnas ungdomsskole Bærum AS er også blant dem som har fått godkjenning.

 

Lovendring

Det er tredje gang det er mulig om å søke om godkjenning for friskole på grunnlag av særskilt profil. Den nye friskoleloven, som kom i 2015, åpna for at friskoler kan få godkjenning når de ønsker å rette spesiell faglig oppmerksomhet mot et fagområde. Før det var det bare ønske om å drive skole med et spesielt livssyn eller en anerkjent pedagogikk som var omfatta av loven.

– Kan dette bli et en berikelse for grunnskolen, eller er det en trussel mot den allmenndannende skolen?

– Hvis dette er en trend, er det grunn til bekymring, sier Ola Erstad, instituttleder ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo.

 

– Taper på sikt

– Jeg forstår at om man ser spesielle talenter hos et barn, så kan det være fristende å dyrke det fram. Da kan det være lett å glemme at på sikt kan barnet tape på dette. Skal man bli flink i for eksempel matematikk, må man ha en mye breiere orientering enn bare matematikk. Det ligger alltid store kvaliteter i å prøve seg på mer enn det en behersker best, sier Erstad.

Han understreker også at det er en balansegang mellom det faglige og det sosiale aspektet. Det kan være et tap i sosial kunnskap hvis elevgruppa blir for likearta.

– Dessuten må vi ikke glemme det opplagte i at interesser, ikke minst barns interesser, kan endre seg. Derfor er det viktig at skoletilbudet ikke er for snevert, sier han.

 

Negativt

Også førsteamanuensis og lærerutdanner Guri Lorentzen Østbye ved Høgskolen i Oslo og Akershus synes det er negativt hvis det blir mange grunnskoler med særskilt profil.

– Blant barnehagene har det lenge vært populært å forsøke å skaffe seg oppmerksomhet ved hjelp av en særlig profil. Fra tida da jeg underviste i barnehagelærerutdanninga, har jeg fått inntrykk av at dette lett førte til en overdreven interesse for målbare kunnskaper og erfaringer, og for lite tid til undring og refleksjon, sier hun.

 

Mange intelligenser

Hun minner om læringsteorien om de mange intelligenser, som den amerikanske psykologen Howard Gardner særlig er kjent for. Barn må få mulighet til å utvikle seg på ulike felt og opp mot ulike former for intelligens for å utvikle seg optimalt, ifølge teorien. Tidlig spesialisering kan være et hinder for det.

Østbye trekker også fram at foreldrenes interesser lett vil spille en stor rolle hvis barn skal spesialisere seg tidlig. Det er ikke sikkert at barn og foreldre er så like som de gjerne vil tro.

Også hun meiner dessuten at det er en verdi i å gå på en skole der barna ikke er alt for like. 

 

Mye fint

Leder for Foreldreutvalget for grunnskolen, Gunn Iren Gulløy Müller, ser bare én uheldig side ved en mulig trend der det blir flere private grunnskoler med særskilt profil.

– Det negative er at færre barn vil gå på skole i nærmiljøet, sier hun.

– Men hvis noen vil starte en skole der mer av undervisningen blir flytta ut og barna får være mer aktive, så ser jeg mye fint ved det. Ikke minst at det kanskje kan få den lokale skolen til å ta etter, sier hun.

Müller minner om at skolene, uansett profil eller ikke, må forholde seg til de samme læreplanene som alle andre. Derfor tror hun ikke at muligheten til å profilere seg vil gå ut over det allmenndannende i den grad at det der grunn til bekymring.

 

Powered by Labrador CMS