En frosk i fjorden
At det tar tid å bli fortrolig med de nye kulturelle kodene når man har flyttet til et nytt land, er noe alle emigranter og immigranter har opplevd. Er kulturforskjellene store, kan det ta lang tid å tilpasse seg, om man i det hele tatt velger å gjøre det.
Lorelou Desjardins flyttet til Norge for sju år siden. Hun er født og oppvokst i Frankrike, men har også bodd i flere andre land i mellomtiden, blant annet Canada, Indonesia og Danmark. Hun har skrevet blogginnlegg om møtet med den norske kulturen, ikke minst om hvordan hun har opplevd de større og mindre forskjellene mellom den norske og den franske væremåten.
Boka anbefales på det varmeste – takket være forfatterens skarpe observasjonsevne, behagelige fortellerstemme og en solid porsjon humoristisk sans har det vært en sann svir å lese boka. Da boka ankom Utdanning fra forlaget, fikk en kvinnelig kollega bla i den en stund. Ganske snart ble det åpne kontorlandskapet fylt med humring, knising og høylytte latterkuler. For å gjenopprette arbeidsro ble jeg nesten nødt til å nedlegge leseforbud i kontortida.
Boka er tematisk oppbygd, den tar opp store temaer som julebord, utlendingers problemer med det norske språket, og forskjellene mellom norsk og fransk matkultur. Det som kanskje påkalte denne anmelderens smil flest ganger, var kapittelet om sjekking sett fra en fransk kvinnes side («Forførelsens kunst på norsk»).
Ifølge forfatteren begrenser norske menns sjekketeknikk seg stort sett til å se en kvinne rett inn i øynene i flere sekunder. De første gangene hun opplevde dette, syntes hun det nesten var nifst med disse intense blikkene, hun forsto slett ikke hva de ville. Ikke så rart, all den tid hun var vant med franske beilere, som ville ha overøst henne med komplimenter og tydelig gitt uttrykk for sin hensikt på alle tenkelige måter. Selvsagt oppdaget hun etter hvert at også norske menn iblant manner seg opp til å snakke direkte til kvinner de liker, men da er det som regel alkohol («selve grunnfjellet i den norske forførelsesprosessen») inne i bildet.
I læreplanen i fremmedspråk nivå 2, under delpunktet Språk, kultur og samfunn, står det: «Målet for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte hvordan språkkunnskaper og kulturinnsikt kan fremme flerkulturelt samarbeid og forståelse». Utdrag fra «En frosk i fjorden» burde passe som hånd i hanske, selv om man altså risikerer å bringe både små smil og larmende latter inn i klasserommet.
En liten advarsel til slutt: Sarte sjeler vil kanskje føle at forfatteren harselerer med den norske folkesjela. Hun både overdriver og generaliserer, og enkelte av skikkelsene i typegalleriet hun presenterer for oss, kan virke i overkant stereotypiske. I det store og hele synes jeg likevel det fungerer bra. Samtidig som vi lærer hvordan utenforstående betrakter og oppfatter oss, den norske folkesjela, får vi sjansen til et interessant gløtt den andre veien.
