Kroppsklemma

«Hvor gikk det galt?» er spørsmålet som henger igjen når man har lest boka «Kroppsklemma». Hvordan har det blitt slik at et stort antall barn og unge er fanget i jakten på et meningsløst, unaturlig kroppsideal?

– Hvordan har du det?

– Jeg vet ikke, jeg har ikke sett meg i speilet ennå.

Slik åpner innledningskapitlet i boka Kroppsklemma og gir et presist bilde av den virkeligheten boka beskriver – og som dessverre er typisk for svært mange barn og unge i dag. Dette er rystende lesning, selv om vi visste det meste fra før. Rystende fordi det gjelder så mange, og rystende fordi vi får samlet mye fragmentert informasjon til ett stort, og lite pent, bilde.

 

Kari Løvendahl Mogstad er fastlege, idrettslege og universitetslektor ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hun er også fembarnsmor og har gjennom flere år reist rundt med foredrag om ungdom og kroppspress i regi av Norske Kvinners Sanitetsforening. Gjennom ukentlige besøk på legekontoret har Mogstad førstehåndskjennskap til hva unge mennesker sliter med og hva de opplever som problematisk når det gjelder kropp, utseende og det å strekke til.

 

Mogstad forteller om «kroppsforaktens mørkeste kroker», om ungdommer som går løs på den helt normale kroppen sin med selvkritikk, piller og sult for å få de «riktige» formene. Hun forteller om utbredt skam- og skyldfølelse fordi man ikke er bra nok. Om utbredelsen av «shop en kropp» og den kyniske utnyttelsen av unge, usikre mennesker. Og om det gjennomseksualiserte samfunnet der barns møte med seksualitet ofte er grov pornografi på mobil og pc, eller musikkvideoer som for 15 år siden ville blitt kategorisert som pornografi. Visste du forresten at 10-12-åringer i noen miljøer leker Kyss, pul eller voldtekt, som en mer brutal og seksualisert variant av Kyss, klapp og klem?

 

Den massive påvirkning fra mange hold gjør selvsagt noe med barn og unge, skriver Mogstad. Foreløpig vet vi bare litt om konsekvensene, men vi vet mer enn nok til å prøve å gjøre noe med det. Bevisstgjøring er et hovedstikkord i boka, og i tillegg til overbevisende og til dels dyster faktakunnskap bidrar forfatteren med en rekke gode råd og tips til foreldre, og andre som er i kontakt med barn og unge, til hvordan vi kan gjøre i hvert fall noe for å rette opp en skjev og syk utvikling.

 

Noe av det mest interessante er bokas drøfting av hvor dette kroppspresset kommer fra. Mogstad peker blant annet på utspekulerte markedskrefter, på tilbakeskrittet til rosa og blått som dominerer barnebøker, leker og klær, og på individualismens tid der «personlige valg» er blitt et mantra og en hellig ku. Og hun peker på voksne som ikke er bevisste nok på hvordan de snakker om kropp og utseende når barn hører på. Når femåringen i en barnehage ikke vil spise boller fordi «det er så mye karbo i den», er det snappet opp et sted. Og selv om Mogstad har store barn og ungdommer som hovedtema, skulle jeg ønske at hun skrev litt mer også om hvordan vi kan og bør forholde oss til små barn når det gjelder kropp, skjønnhet og idealer. For dette starter tidlig.

 

40- og 50-åringenes slit for å holde kroppen i toppform blir en småkomisk parallell til den virkeligheten Mogstad dokumenterer at barn og unge lever i. Innimellom alle treningsøktene og botoxinnsprøytningene ville det derfor være bra på mange vis om både foreldre, besteforeldre, lærere og andre voksne tok seg tid til å lese «Kroppsklemma», som Finn Skårderud på omslaget beskriver som «en alvorlig bok om moderne ufrihet».

Powered by Labrador CMS