Osloskolens historie de siste 100 år

Oslo-skolen historie på 1900-tallet
Av Thorleif Storaas
400 sider
Cappelen Damm Akademisk

Den svenske pedagogen Ellen Key proklamerte 1900-tallet som barnets århundre. En av Oslo-skolens store kjennere, Thorleif Storaas, har skrevet historien om Oslo-skolen gjennom nettopp dette århundret. Det som har skjedd i skolesektoren i Oslo har ofte også fått betydning for resten av landet. Derfor er denne skolehistorien framfor mange andre mer lokale skolehistoriske bøker en viktig del av norsk skolehistorie.

Vi leser om Normalplanens utvikling i mellomkrigstida, og i det tidsrommet fant et viktig forsøksarbeid sted i hovedstadens skoler.

I Oslo ble man tidlig opptatt av at god ernæring var viktig for å legge grunnlaget for god læring. Allerede i 1885 begynte man med middagsservering for trengende elever. Seks år senere ble det satt i gang skolekjøkkenundervisning for jenter. Skolehagevirksomheten begynte i 1909, og året etter ble det innført fri tannbehandling for alle skolebarn i byen. I 1932 ble det innført skolefrokost ved alle skolene i byen. Det ble konstatert at det bedret elevenes helse.

Et fyldig kapittel er viet forholdene i Oslo-skolen under krigen. Her leser vi blant annet om Einar Høigårds store innsats i motstandskampen – han tok sitt eget liv etter å ha blitt fanget under flukt.

En del pedagoger som har virket i Oslo-skolen og som har satt spor etter seg i skolehistorien, er omtalt i boka. Blant de mange navn her finner vi Bernhof Ribsskog, Per Kviberg. Anna Sethne, Kåre Norum, Anna Rogstad, Hjalmar Seim, Olav Storstein – noen nevnt, men mange andre ikke glemt. Men vi savner et ymt om den store innsatsen Margrethe Munthe gjorde for sangen i skolen.

Storaas, som arbeidet både i Oslo-skolen på ulike nivåer og som direktør i Grunnskolerådet, døde før denne interessante skolehistoriske boka var helt sluttført.