Legendenes havstrøm

Havsvelget i nord
Av Sigri Skjegstad Lockert
188 sider
Orkana Akademisk

I sundet mellom Moskenesøy og Værøy ytterst i Lofoten i Nordland er det grunnere enn havet både øst og vest for øyene. De topografiske forhold gjør at her går det tidvis en sterk tidevannsstrøm. Den danner virvler, og inntrykket er at vannet blir skrudd nedover. I tidligere tider trodde en at her strømmet havet ned til en stor underjordisk grotte – havsvelget. Hit ned kunne også båter bli trukket. Fartøyer som skulle passere området, holdt seg derfor langt unna de fryktede virvlene.

Mye av det som er dokumentert om denne strømmen, er nå samlet i boka "Havsvelget i nord", skrevet av historikeren Sigri Skjegstad Lockert.

Moskstrømmen som fenomenet i dag kalles, var antagelig det som ble beskrevet av Pytheas allerede 300 år f. Kr. Den svenske presten Olaus Magnus var den som har gitt oss det første mer presise stedet der dette "svelget" er. Det er i hans kjente kartverk "Carta marina"(1539), og i bokverket som på svensk heter "Historien om de nordiska folken" (1555). Fenomenet ble også kalt en malstrøm, etter ordet male som også kan bety kverne/knuse.

Forfatteren forteller om de ulike historiske beretningene som er bevart om denne beryktede strømmen. Når den går på det sterkeste, gir den fra seg "slikt et bulder at landet og jorden skjelver". Petter Dass, som sannsynligvis aldri var nordom Helgeland, skriver om denne støyen i Nordlands Trompet: "Da høres omkring en forfærdelig Gnye, At Haaret paa Hoved maae ryste, Og ofte saa skrækklig tager af Sted at Landet og Husene skielve derved".

Historikeren forteller at mytene omkring strømmen har gått i bølger. Forfattere som Edgar Allan Poe, Jules Verne og Hermann Melville har gjennom deres diktning holdt liv i de gamle historiene.

Og strømmen, den er farlig for mindre båter den dag i dag. Den er blitt en del av Lofotens identitet og av europeisk mytologi.

Temaet Moskstrømmen må være et lærerikt og spennende "særemne" i skolens historieundervisning.