Historien bak ditt og ti tusen andre fornavn

10001 navn.
Norsk fornavnleksikon
Av Gulbrand Alhaug
482 sider
Cappelen Damm

En kjenning kom en dag litt bestyrtet hjem fra jobben: "Vet du hva, en av mine unge kolleger visste ikke at Dagmar var et jentenavn." Hvis den unge hadde hatt adgang til boka "10 001 navn, Norsk fornavnleksikon", ville hun ha funnet ut at etter år 1900 har 4436 kvinner hatt Dagmar i navnet sitt, og 24 prosent av disse har hatt det som sitt andre eller tredje navn. Og vi lærer at (danske) Dagmar har sitt opphav i det slaviske Dragomira. Det siste har i seg ordene "kjær" og "fred". Valdemar Seiers hustru het Dragomira.

Forfatteren av boka Gulbrand Alhaug, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Hans spesialområde er personnavnforskning. I hans utgangsmateriale fins det i alt ca 7,9 millioner ulike navnevarianter, inkludert alle med flere fornavn. Hvis det er færre en fire som har et bestemt fornavn, er det av personvernhensyn utelatt - en regel også Statistisk sentralbyrå følger.

En dag da jeg var til stede under et foredrag av en annen språkprofessor, startet vedkommende med å spørre tilhørerne hva deres fornavn var. På sparket ga professoren en liten utgreiing om opprinnelsen til samtliges navn.

Med mange år bak kateteret ga Alhaugs bok undertegnede en gos idé: Hva om klasseforstanderen før første møtet med klassen om høsten hadde studert klasselista og kunne gi en liten "etymologisk" forklaring til hver elevs fornavn i forbindelse med det første oppropet (gjelder nok ikke småskolen).

Som hjelp for lærerens forberedelse her burde ei slik bok som Alhaug være å finne i skolebiblioteket.