Annonse

Sentralstyremedlem og utdanningspolitiker Guri Melby på talerstolen under Venstres landsmøte i Stjørdal i Trøndelag. Foto: Oda Scheel/Venstre

Venstre vil gi elevene flere valgmuligheter

– Større fleksibilitet til å velge ulike fagkombinasjoner i videregående opplæring, minst fem valgfag på ungdomstrinnet og innføring av valgfag fra 5. trinn. Det blir viktige saker for Venstre, sier Guri Melby.

Annonse

 

Venstre mener elever bør få flere valgmuligheter både i grunnskolen og i videregående skole. Derfor vedtok Venstre på helgens landsmøte å åpne for flere valgfag og mer fleksible utdanningsløp.

– Venstres utdanningsdebatt var den lengste på landsmøtet, og det viser at selv om vi kanskje ikke er lærerpartiet lenger, så er Venstre i alle fall et parti som er opptatt av utdanning, sier Guri Melby, sentralstyremedlem i Venstre og medlem av utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget.

Venstre mener blant annet at elever bør få større innflytelse på sin egen timeplan.

– Vi mener elever i videregående opplæring i langt større grad enn i dag bør få mulighet til å bestemme over innholdet i skolehverdagen sin. Elevene skal fortsatt ha basisfagene norsk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og historie. Men de bør få større innflytelse over fagsammensetning. En elev som har bestemt seg for å studere språk etter videregående, bør ha mulighet til å velge fordypning i språk i stedet for naturfag eller kristendom, religion, livssyn og etikk, sier Melby.

Venstre ønsker en studiepoengsmodell som gir elever flere valgmuligheter. Partiet vil også gi elever mulighet til å bruke lengre tid på å fullføre.

 

Vil ha fritt skolevalg i hele landet

I januar startet et utvalg arbeidet med å se på ny inntaksmodell til de videregående skolene i Oslo. Bakgrunnen er politisk bekymring for at karakterbasert inntak skaper for store sosiale forskjeller.

Venstres landsmøte uttaler at «Utdanning er det beste tiltaket som finnes mot fattigdom. Det virker sosialt utjevnende og skaper muligheter for elever med ulike forutsetninger og ulik bakgrunn. Dessverre lykkes ikke norsk skole godt nok i å utjevne sosiale forskjeller.»

– I Oslo arbeider et utvalg nå med mulige justeringer av karakterbasert inntak. Venstre er opptatt av utdanning som middel for å drive sosial utjevning. Samtidig foreslår dere fritt skolevalg i hele landet. Hva tenker du om det?

– Jeg ser ingen motsetninger her. Vi mener elever i størst mulig grad bør få velge videregående skole, både innen sitt fylke og over fylkesgrensene. I dag er det umulig for noen elever å velge nærskolen sin fordi den ligger på feil side av fylkesgrensen. Det finnes noen landslinjer, men de er veldig få. Men selv om vi i Venstre er opptatt av at elever skal få velge fritt, kan det være behov å se på valg av inntaksmodell. Derfor er vi åpne for å se på de forslagene utvalget i Oslo kommer med, sier hun.

Venstre er også opptatt av å utjevne forskjellene Stoltenberg-utvalget peker på. Utvalget viser til at elever som har foreldre med lav utdanning i snitt oppnår 5,9 grunnskolepoeng mindre enn elever på andre siden av skalaen. Gutter oppnår 4,6 poeng mindre enn jentene.

«Det skal ikke ha noe å si for en elevs fremtid om eleven er gutt eller jente, heter Ola eller Ali, eller hva slags utdanning foreldrene har,» heter det i Venstres uttalelse.

 

 

Les også: Oslo-skolene kan få ny inntaksordning

 

Ønsker flere valgfag i grunnskolen

Venstre mener elevene bør få minst fem valgfag fra 8. trinn og at elever også bør få valgfag fra 5. trinn. Blant annet foreslår Venstre at elever skal få flere praktiske alternativer.

– Vi mener flere valgfag vil øke elevenes motivasjon, sier Melby.

– Fagfornyelsen pågår nå. Er disse forslagene noe dere vil spille inn i fagfornyelsesprosessen?

– Nei, fagfornyelsen er nå kommet så langt at vi mener den prosessen må få fortsette som planlagt. Men på sikt ønsker vi å få til større fleksibilitet i elevenes mulighet til å velge fagkombinasjoner. Vi mener at man da også bør gå en ny runde og se på fag- og timefordeling, sier Melby og legger til:

– Jeg håper vi etter hvert får mulighet til å iverksette ulike forsøksordninger lokalt, sier hun.

Et annet viktig punkt for venstre er laget rundt eleven.

– Vi mener det er viktig å bygge opp et godt team rundt elever slik at lærerne får bedre tid til forberedelse og gjennomføring av opplæringen. Derfor foreslår vi både å styrke skolehelsetjenesten og at det ansettes flere miljøarbeidere, sier Melby.                                                                                                           

Venstre vil også ha utprøving av alternative eksamensordninger.

 

 

 

Dette er Venstres utdanningspolitiske uttalelse:

Videregående opplæring

  • Ha nasjonalt fritt skolevalg i videregående skole
  • Elever i studieforberedende utdanningsprogrammer bør gis langt større mulighet til å bestemme over innholdet i utdanningen sin.
  • Elever på studieforberedende som i løpet av videregående eller de første årene etter fullført skolegang ønsker å bytte til yrkesfag bør få rett til å ta yrkesfaglig påbygging.
  • Ha en studiepoengsmodell for studieforberedende linjer i videregående skole, og legge til rette for at elever kan gjennomføre skoleløpet på to, tre eller fire år
  • Gi større mulighet for 1+3-modellen på yrkesfag.
  • Åpne for valgfag på yrkesfaglige linjer.
  • Utrede alternativer til dagens eksamensordning.
  • Endre opplæringsloven slik at retten til skole for asylsøkere gjelder fram til utreisedato og ikke dato for endelig avslag.

 

Grunnskole

  • At kommunene skal ta i bruk muligheten til å prøve ut ulike modeller for fleksibel skolestart.
  • Ordningen med valgfag i grunnskolen gjennomgås med sikte på å gi elevene større frihet. over egen skolehverdag, blant annet gjennom å innføre valgfag fra 5. klasse og gjøre valgfag til en større del av timeplanen.
  • At alle skoler skal tilby minimum fem valgfag fra 8. klasse, der det er mulig å gjennomføre ut fra elevgrunnlag.
  • Gjøre det lettere for den enkelte skole å opprette egne valgfag, gjerne praktiske.
  • Ha nettbaserte skolefag som supplement til skolenes vanlige fagtilbud.

 

Helse og velferd

  • Styrke skolehelsetjenesten i grunnskolen og videregående skole.
  • Styrke satsingen på psykisk helse for barn og unge.
  • Prioritere oppfølging av borteboere ved å styrke miljøtjenesten ved skolene.
  • Styrke elevvelferden ved å legge til rette for bygging av nok elevhybler til borteboende elever. Vil gi elevhybler en tilsvarende finansieringsordning som bygging av studenthybler.
  • Ha flere miljøterapeuter i skolen.
  • At Venstres fritidskort innføres innen 2020

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!