Annonse

– Jeg kan ikke se hvordan man noen barn skal gå et år om igjen på skolen uten at det blir svært stigmatiserende, sier Steffen Handal. Foto: Erik M. Sundt

Handal om å repetere et skoleår: Frykter stigmatisering

– Hvordan forteller du et barn at han eller hun ikke lenger skal få følge resten av klassen? spør Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

I alle de andre nordiske landene praktiserer man ordningen med å kunne gå et skoleår om igjen.

I Danmark var det i overkant av 1.400 elever som gikk første klasse om igjen i 2017. En av dem er Luka. Han går nå 0. klasse en gang til – en avgjørelse både han og foreldrene sier de er svært fornøyde med.

Utdanningsforbundets leder er likevel skeptisk til den danske ordningen.  

– Jeg kan ikke se hvordan det kan gjøres uten at det blir svært stigmatiserende, sier Handal.

Spørs hvem som tar avgjørelsen

Samtidig mener han at mange barn, og spesielt gutter, hadde hatt godt av ett år til i barnehagen.

– Når de er størst i barnehagen, får de et annet ansvar. De opplever andre forventninger, men hverdagen består fremdeles mest av lek. De tvinges ikke inn i elevrollen og alt den innebærer, sier Handal, men understreker at det å utsette skolestart også reiser en rekke utfordringer. 

– Ikke minst når det kommer til hvem som skal ta avgjørelsen. Dersom det er opp til kommunen, kan det fort bli et pengespørsmål. Det er dyrere å ha barna i barnehage enn i skole. Er det opp til foreldrene, frykter jeg at det er en del som vil ta feil avgjørelse for barna sine. Skal sakkyndige bestemme, kan vi risikere at faglige krav vil telle for mye, sier han. 

 

Frykter mer sosial ulikehet

Høsten 2017 nedsatte regjeringen et ekspertutvalg for å innhente mer kunnskap om hvorfor gutter i snitt gjør det dårligere på skolen enn jenter.

Stoltenberg-utvalget skulle samle kunnskap om hvorfor slike forskjeller i skolen oppstår og komme med forslag til hva som kan gjøres for å motvirke dem.

I februar i år avleverte de sin rapport der de listet opp 64 tiltak. Ett av tiltakene der ekspert-utvalget var delt, var fleksibel skolestart.

Handal mener også det er et tiltak som kan være utfordrende.

– At elevene starter på ulike tidspunkter vil prege gruppen som læreren har ansvaret for. Hvis det fører til ustabile grupper, er ikke det bra, uttalte han til Utdanning da Stolteberg-rapporten kom.

Han er også bekymret for utilsiktede konsekvenser av at foreldre i større grad får påvirke når barnet begynner på skolen.

Det kan bidra til mer sosial ulikhet, sa Handal.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!