Annonse

– Mange lærere og skoleledere vet ikke så mye om hvilke rettigheter de skadelidte har etter hendelser der lærere er utsatt for vold i skolen, sier advokat Carl Gunnar Sandvold. Ill.foto: Katherina Evans, Free images

– Lærere vet ikke hvilke rettigheter de har hvis de blir utsatt for elevvold

Mange lærere vet ikke hva slags erstatning de kan ha krav på hvis de blir utsatt for vold fra elever, mener advokat Carl Gunnar Sandvold.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Sandvold mener også det skorter på kunnskapen om slike spørsmål hos fagforeningene og skoleledere. 

– Selv om det tilsynelatende er en bagatellmessig skade, må en melde det videre, sier advokat Carl Gunnar Sandvold i advokatfirmaet Projure i Stavanger.

Han representerer klienten «Eva» som jobbet som miljøterapeut ved en skole i Stavanger og ble utsatt for et spark fra en elev. Sparket førte til at hun fikk blodpropp og deretter hjerneslag. Her kan du lese saken om miljøterapeuten, som forventes å få 100 prosent uføretrygd fra NAV med yrkesskadefordeler. I saken forteller hun at ikke opplevde at skoleledelsen visste nok om hvilke rettigheter hun hadde når det gjaldt erstatning.

Sandvold sier at han opplever at mange lærere og skoleledere ikke vet så mye om hvilke rettigheter de skadelidte har etter slike hendelser.

Han sier at kunnskapen om lærernes rettigheter må ligge hos den som får meldingen om skaden.

– Skoleleder er forpliktet til å melde til NAV hvis det er en sak som kan utløse krav. Rektorer bør ha elementær kunnskap om personskadeerstatning gjennom forsikring, NAV og hovedtariffavtalen, sier han. 

 

Kan dekkes av flere lover

Sandvold peker på at lærere kan ha rettigheter etter loven om yrkesskadeforsikring og folketrygdloven. For de kommunalt ansatte er det også en god hovedtariffavtale, påpeker han. Enkelte skoler har ulykkesforsikring for ansatte og elever, mens andre også kan være dekket av en polise gjennom egen forsikring eller arbeidsgiveren til ektefellen deres, forteller han. 

Nylig skrev kanalen NRK om en undersøkelse utført av Utdanningsforbundet i Rogaland. Undersøkelsen viste at nesten halvparten av de 750 lærerne som svarte på undersøkelsen hadde blitt utsatt for vold fra elever eller vært innblandet i en voldsepisode.

Sandvold mener Utdanningsforbundet og andre arbeidstakerorganisasjoner er mest opptatt av om hvilke rutiner skoler har for å melde skader, hvordan hindre slike skader, og at det har vært en økning i slike hendelser. Og at de i langt mindre grad er opptatt av hvilke rettigheter lærerne har når det gjelder spørsmål om voldsoffererstatning, yrkesskadeerstatning og/eller erstatning for varige men.

– Det står ingenting i Utdanningsforbundets kartlegging om hvordan hendelsene blir fulgt opp når de er blitt mottatt i systemet, sier han. Han sier at yrkesskader skal meldes til NAV, og at de fleste kommuner har også fast praksis for at det skal meldes til yrkesskadeforsikringsselskapet. 

– Kan det tenkes at du og andre advokater også har en viss økonomisk egeninteresse av at flere lærere går til sak og trenger advokatbistand?

– Det er ikke krav om å ha advokat for å søke erstatning hos voldsoffererstatningen. Og du kan også få utgifter til advokat dekket gjennom erstatningen. Jeg forstår spørsmålet ditt, men samtidig vet ofte ikke skolens administrasjon nok om hvilke typer rettigheter ansatte har, sier han, og legger til at det er tilfeldig at læreren ved Stavanger-skolen kontaktet ham. 

 

Utdanningsforbundet: alvorlig

Gunn Reidun Tednes-Aaserød er fylkesleder i Utdanningsforbundet i Rogaland. Hun sier funnene om vold mot lærere er alvorlige. Og at historien om «Eva» som fikk hjerneslag etter volden fra en elev er svært alvorlig. Hun sier mange tillitsvalgte høyere oppe i systemet i Utdanningsforbundet har god kjennskap til hvilke rettigheter til erstatning som lærere kan ha. Men at det kanskje kan skorte litt på den kunnskapen hos tillitsvalgte på de lavere nivåene, som på den enkelte skole.

Hun tror også at en del skoleledere ikke vet nok om hvilke rettigheter lærere har i slike situasjoner. 

 

– Tar det på alvor

Anne-Merete Mærli Hellebø er 1. nestleder i Skolelederforbundet. Hun sier at hun opplever at skoleledere tar voldshendelser på alvor, og at de sammen med tillitsvalgte samarbeider om å finne en løsning. Hun sier at det kan være forskjeller i kompetansen på de ulike skolene og i de ulike kommunene. Men at skoleledere på generelt grunnlag skal kunne snakke med et fagspesifikt støtteapparat i kommunen som skal kunne bistå lærere som har opplevd vold. 

– Kommuner skal ha internkontrollsystemer som gir adgang til varsling. Er skaden av en sånn type at det kan gi yrkesskadeerstatning vil det gå videre til NAV. Skoleleder skal følge opp læreren selv, eller sette dem i kontakt med hjelpeapparatet i kommunen, sier hun.  

– Jeg er enig med advokat Sandvold i at skoleledere skal ha elementær kunnskap om disse spørsmålene. Jeg erfarer at om man ikke har noe inngående detaljkunnskap på jusen i slike spørsmål, så har man en beredskap på hvis det skjer noe på skolen, så varsler man skoleeier og får hjelp videre derfra, sier hun.

 

 

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________