Annonse

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), snakker med elevene Noah Abrahamsen og Malaika Amer om hvordan de opplever karakterfri hverdag og om hvordan de bruker digitale verktøy til skolearbeid og egenvurdering. Foto: Marianne Ruud

Thorkildsen håper karakterfri hverdag vil spre seg

Karakterfri hverdag er det store prøveprosjektet i norsk skole. Oslos skolebyråd håper flere vil kaste seg på trenden.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

– Vi har ikke laget noe eget opplegg for dere altså. Dette er en helt vanlig skoledag, sier rektor ved Ringshaug ungdomsskole i Tønsberg, Mette Krogh.

Hun viser en delegasjon med skolepolitikere og fagfolk fra Oslo inn i et klasserom. De besøkende fra hovedstaden, med skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) i spissen, har tatt turen til Tønsberg denne januarmorgenen for å lære.

Siden 2014 har elevene på Vestfold-skolen fått vurdering med karakter kun to ganger i året. I høst skrev Utdanning om erfaringene de har gjort seg så langt: Mindre press og stress, færre henvendelser hos helsesøster, og snittet på eksamen og i standpunkt har hverken gått opp eller ned. 

Trond Nilsen, leder for Skolelederforbundet i Oslo, er full av lovord.

– Måten dere praktiserer karakterfri hverdag på her virker veldig gjennomtenkt, sier han til rektor Krogh.

Det finnes ingen nasjonal oversikt over hvor mange skoler som kutter ned på karakterene, men at de blir flere er det ingen tvil om.

 

Lærerne må planlegge godt 

I Oslo er blant annet Nordberg skole, Granstangen skole og Morellbakken skole i gang. I fjor skrev Bergens Tidende at halvparten av ungdomsskolene i kommunen velger bort karakterer, og stadig flere videregående skoler tester også ut karakterdempet skolehverdag.  

Skoleåret 2018/2019 tester Ringshaug ungdomsskole også tilnærmet leksefri skole for første gang.

– Helt leksefrie er vi ikke. Men det er innført klare begrensninger på hvor mye hjemmearbeid elevene kan pålegges. Nå kaller vi oss for leksebevisst skole, forklarer rektor Mette Krogh.

Initiativet til å kutte ned på leksene kom fra elevene under Tønsberg kommunes årlige felleskonferanse for elevråd høsten 2017. Etter en høringsrunde hos alle skolene ble ny kommunal standard for lekser innført.

– De yngste barna skal maksimum ha hjemmearbeid som tar en halv time per dag. De eldste maks én time. I tillegg har skolen bestemt at innleveringer og presentasjoner ikke skal gjennomføres på mandager. Elevene skal ikke ha flere enn to innleveringer eller framføringer i samme uke. Det krever at lærerne er gode til å planlegge, sier Krogh.

Arbeidet i Tønsberg har vekket nysgjerrigheten hos Oslos skolebyråd, og elevene deler gjerne sine erfaringer.

 

Oslos skolebyråd håper flere prøver det ut

Pernille Aglen Seeberg forteller at hun først var skuffet over at de ikke skulle ha karakterer. Men nå er hun vant til å få såkalte framovermeldinger i stedet.

– Mest fornøyd er jeg med fagsamtalene som gir oss elever en ny sjanse til å forbedre oss faglig, og så vise læreren hvordan vi har jobbet, sier hun.

– Vi trenger ikke et tall for å vise hva vi er gode i. Vi blir ikke sløvere av karakterfri hverdag enn om vi hadde hatt karakterer. Kanskje snarere tvert imot, sier en av de andre. 

Skolebyråd Thorkildsen avviser at hun vil pålegge ungdomsskolene i Oslo å innføre karakterfri.

– Men jeg heier på at flere prøver det ut, forklarer hun.

– Forskning viser at elevene sliter mest med motivasjonen på ungdomsskolen. Aller lavest er den på 10. trinn. Dessuten er de utsatt for økt stress og psykisk press. Vi kommer ikke utenom å vurdere nye arbeidsmåter på ungdomstrinnet og gjøre mer for å motivere elevene der.

Det er Utdanningsforbundets Oslo-leder positiv til.

– Jeg tror det er mye å lære av måten de jobber på ved Ringshaug. Det var veldig spennende å høre om hvordan de jobbet helt fra innføringen for å forankre karakterfri hverdag hos kommuneledelsen, blant lærere, elever og foreldre. Og de har klart å dempe karakterjag og leksepress uten at det har gått ut over de faglige resultatene, sier Aina Skjefstad Andersen.

Også lærer og IKT-ansvarlig Thor-Erik Rødland ved Ringshaug skole roser dagens ordning.

 

– Elevene lærer mer

– Tidligere gikk lærerne gjennom et tema og avsluttet med en form for prøve. Elevene fikk karakterer. Deretter fortsatte man til neste tema, forklarer han.

– Etter at karakterer var satt, hadde ikke ungdommene noen mulighet til å forbedre seg. Nå gir vi elevene framovermeldinger underveis, og på fagsamtalene får elevene vist oss hvordan de har jobbet videre. Stort sett medfører det at elevene lærer mer og klarer å forbedre resultatene sine, sier han.

Men rektor Mette Krogh har fått kritiske spørsmål også, fra både foreldre, elever og lærere.

– Noen mente ungdommene kom til å bli sløve og late, og at vi syr puter under armene deres. Jeg tror det viktigste er at skoleledelsen, lærerne og elevene på den enkelte skole finner fram til en arbeidsform som de kan bli enige om og informerer underveis, sier hun.

 

– Politikere må ikke detaljstyre skolen

– Karakterbruk og lekser er ikke noe som skal dikteres av politikere, mener Tormod Korpås i sentralstyret i Utdanningsforbundet.

– Så lenge praksis er forsvarlig og i tråd med gjeldende regelverk, må det være rom for at ulike skoler tar i bruk ulike ordninger, sier Korpås, som også er leder for Lederrådet.

Således er han også kritisk til vedtaket i Tønsberg kommune:

– Det er ikke kommunenes oppgave å vedta standarder for lekser. Det kan finnes gode grunner for å redusere leksepresset i skolen. Men omfanget og organiseringen av lekser er noe skoleledelsen, lærerne og elevene på den enkelte skole må ha beslutningsmyndighet over, sier han.

Før stortingsvalget i 2013 ville både Høyre og Fremskrittspartiet ha karakterer fra 5. trinn. Men på landsmøtet samme år forlot Høyre det standpunktet. Kristelig Folkeparti og Venstre vil heller ikke ha karakterer på barnetrinnet. Dermed står FrP alene om det synspunktet i dagens regjering.

Ifølge Korpås finnes det likevel også barneskoler som opererer med karakterer i 6. og 7. klasse, med begrunnelsen at «elevene skal venne seg til å få karakterer i ungdomsskolen».

– Ingen snakker høyt om det, siden karakterer på barnetrinnet er lovstridig, men jeg vet at det skjer. Jeg vil oppfordre alle rektorer både på barnetrinnet og ungdomstrinnet til å reflektere grundig over både vurderingspraksis og karakterpraksis ved egen skole, sier han.

– Historisk sett har det vært en sterk tro på at karakterer er læringsfremmende. Men dette er overdrevet og har lite støtte i forskningen. Karakterer har selvsagt en verdi som seleksjonsverktøy, men det er problematisk om elevene settes i bås for tidlig. Jo yngre barna er, jo mer står karakterer i veien for læring.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!