Annonse

Rødt-leder Bjørnar Moxnes vil ha en plan for å fase ut kommersielle aktører i barnehagesektoren. Her utenfor Stortinget i fjor med Rødt-politiker i Oslo, Eivor Evenrud. I bakgrunnen intervjues kunnskapsminister Jan Tore Sanner. Foto: Jørgen Jelstad.

Han vil fjerne alle kommersielle barnehager

Bjørnar Moxnes i Rødt vil ha de kommersielle driverne ut av barnehagesektoren. Ideologiske skylapper, mener de i Høyre, som heller vil ha tydeligere krav til kvalitet.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

– Jeg har ikke sett ett eksempel på at det kommersielle profittmotivet øker kvaliteten på barnehagene. Profitt har ingenting med kvalitet å gjøre, sier Bjørnar Moxnes, partileder og stortingsrepresentant for Rødt.

Utdanning har avdekket at eierne i Gnist-konsernet har hentet ut utbytter på 54 millioner kroner over ti år, mens barnehagene de driver har operert med lavere bemanning enn andre barnehagekjeder.

Etter flere år hvor det knapt har blitt gjennomført økonomiske tilsyn med sektoren, har nå flere kommuner den siste tiden gjort dette. Det har ført til en rekke tilbakebetalingskrav mot private barnehageeiere på grunn av lovstridig bruk av barnehagepenger. I Oslo ble en sak klaget helt til topps i systemet, men eieren ble like fullt dømt til å tilbakebetale 4,7 millioner kroner til kommunen.

 

Vil kvitte seg med kommersielle

Partiet Rødt rir en medgangsbølge på meningsmålingene for tiden. En av sakene de har profilert seg på har vært motstand mot kommersielle drivere i velferdssektoren. Bjørnar Moxnes mener sakene om utbyttene i Gnist-konsernet og tilsynssakene i Oslo kommune viser en uvettig bruk av skattepenger som skulle gått til barnas beste.

Den siste tiden har både Rødt og SV angrepet Arbeiderpartiet for ikke å la handling følge ord når det gjelder kommersielle aktører i velferdssektoren. Ap har bedt dem legge fra seg boksehanskene og heller samarbeide

Moxnes vil ha alle kommersielle drivere ut av sektoren.

– Og det må vi ha en plan for. Det skal ikke skje over natta, men vi vil pålegge dem å legge om til ideell drift. Hvis de ikke ønsker det, må de selge barnehagene til kommunen og trekke seg ut, sier Moxnes.

 

Etterspør svar fra Sanner

SV surfer også en medgangsbølge på meningsmålingene, men dette partiet var også helt sentrale for å åpne for at private drivere skulle bli avgjørende for å nå full barnehagedekning. De satt nemlig i regjering og hadde kunnskapsministeren da storsatsing på barnehageutbygging ble satt i gang gjennom barnehageforliket.

– Men når vi nå ser at systemet utnyttes, må regelverket strammes ganske kraftig inn, sier utdanningspolitisk talsperson i SV, Mona Fagerås.

I fjor vår fikk regjeringen to rapporter om økonomien i barnehagesektoren på bordet. De pekte på et barnehagemarked som ikke fungerer. Kunnskapsminister Jan Tore Sanner sa den gang at de store overskuddene i sektoren gjorde at de må gjennomgå regelverket på nytt.

– Men fortsatt har vi ikke fått noen oppdateringer på når de skal være i mål med denne gjennomgangen, sier Fagerås.

Hun har sendt et skriftlig spørsmål til kunnskapsministeren om han snart vil komme med forslag til regelendringer eller tiltak.

– Stadige medieoppslag har vist at enkelte eiere tar ut enorme summer som slettes ikke går til barna i barnehagene, men heller brukes på ferieleiligheter, høye lønninger og andre ting. Jeg skjønner ikke at høyresiden sitter på gjerdet og ser på og nærmest applauderer, sier Fagerås.

Mona Fagerås i SV.
FOTO: Jørgen Jelstad.

 

– Rom for rimelig overskudd

Private barnehager er finansiert gjennom offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Tilskuddene de får fra kommunene er basert på kostnadene i de kommunale barnehagene i samme kommune. Enkelt sagt skal finansieringen dekke det barnehagedriften faktisk koster i de kommunale barnehagene.

– Hvis de private klarer å drive gode barnehager for samme prisen som kommunen, og de samtidig går med overskudd, er ikke det greit?

– Loven gir rom for å ta ut rimelige overskudd i dag, men noen private eiere ødelegger ryktet til hele bransjen, og det må vi ta tak i, sier Fagerås.

– Hvorfor kan man ikke heller ha standarder for kvalitet, og tilsyn med dette, fremfor at eierskap og økonomi skal avgjøre hva som er greit og ikke?

– Gjennomgangene som er gjort med tanke på voksentetthet viser at de kommersielle barnehagene har lavere voksentetthet enn de ideelle og kommunale barnehagene. Derfor er det bra at vi fikk strammet inn bemanningsnormen i fjor, sier Fagerås.

– Litt skryt til regjeringen der, altså?

– Ja, men problemet er at de ikke la en krone i potten før KrF fikk gjennomslag for at det skulle bevilges hundre millioner. Dermed er det mange kommuner som melder at de sliter med å oppfylle normen.

– Det er foreløpig lite som tyder på at kommunale barnehager driver bedre enn private. Slipper kommunene for billig unna som barnehageeier i denne debatten?

– Her kommer dette med tilsyn inn. Vi skulle hatt en uavhengig tilsynsmyndighet, så kommunene ikke har tilsyn med seg selv. Tilsynsmyndigheten bør også ha mulighet til å sanksjonere i større grad enn i dag. Dette har kunnskapsministeren også lovet at de skal se på, sier Fagerås.

 

– Uklart regelverk

Mathilde Tybring-Gjedde (H) sitter i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Hun er enig i at man trenger en bedre modell for økonomisk tilsyn med barnehagesektoren.

– Mange kommuner forteller at de synes regelverket er for uklart, og at det er vanskelig å gjennomføre tilsynet på en god måte. Da er det også vanskeligere å identifisere aktører som bryter regelverket. Derfor har Høyre, Venstre, KrF og Frp bedt regjeringen sikre et uavhengig tilsynssystem for barnehagesektoren, sier Tybring-Gjedde.

Hun sier alle partier er opptatt av at pengene skal gå til barnas beste.

– Nettopp derfor er det en begrensning i barnehageloven over hvor stor fortjeneste barnehageeierne kan ta ut, og de private barnehagene får ikke en krone mer i tilskudd enn de kommunale barnehagene, sier hun.

Mathilde Tybring-Gjedde i Høyre.
FOTO: Erik M. Sundt.

 

– Ingen løsning å forby kommersielle

Hun mener imidlertid at det også er viktig med en mangfoldig barnehagesektor med god kvalitet.

– Løsningen er derfor ikke å forby barnehager med en viss eierform, helt uavhengig av hvor god kvalitet de har, om de går med overskudd eller ei, hvor mange pedagoger de har eller hvor godt tilbud de gir til barna og foreldre, sier Tybring-Gjedde.

Hun peker på at regjeringen har innført nye regler som bedrer bemanningen i barnehagene, og at det stilles tydelige krav til kvalitet gjennom rammeplanen.

– Dette er viktige grep for å unngå at noen aktører kutter på kvalitetstiltak eller har for lav bemanning. Kunnskapsdepartementet er også i gang med en gjennomgang av både regelverk og finansiering av barnehagesektoren, og jeg ser frem til regjeringens forslag til endringer, sier Tybring-Gjedde.

Hun mener dagens regelverk er utdatert, ettersom sektoren har gått gjennom store endringer de siste ti årene.

– Men Høyre har ikke de samme ideologiske skylappene som andre partier. Vi ønsker gode tjenester, og ønsker å la private, ideelle og offentlige aktører bidra i velferden, så lenge de oppfyller tydelige kvalitetskrav og forholder seg til regelverket om tilskudd. Det er viktig å huske at uten samarbeid mellom offentlig og privat sektor, ville vi aldri hatt full barnehagedekning i dag, avslutter hun.

 

– Ferdig våren 2019

Kunnskapsdepartementet skriver i en e-post at de tar sikte på at gjennomgangen av regelverket og utredning av endringer vil være ferdig i løpet av våren 2019.

– Vi vil da sende forslag til lovendringer på offentlig høring, blant annet vurderinger knyttet til hvordan finansieringssystemet kan bidra til å ivareta et mangfold av barnehager. Regjeringen tar videre sikte på å komme tilbake til Stortinget i løpet av 2019, skriver statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H).

 

Rødt vil ha kommunal forkjøpsrett

Bjørnar Moxnes i Rødt sier de sammen med SV har fremmet to konkrete forslag til regelendringer. De vil at en privat driver som vil selge barnehagen skal være pliktig å melde fra om det til kommunen, og at kommunen da skal ha forkjøpsrett. De foreslo også at ny eier må søke om driftstilskudd på nytt selv om barnehagen allerede er godkjent for drift.

Forslagene ble stemt ned i Stortinget i november i fjor.

– Hvis kommunene betaler det samme for private barnehageplasser som kommunale, er det ikke greit at private aktører tjener penger på det, hvis de driver vel så godt?

– Det er helt meningsløst at skattepenger forsvinner ut i privat berikelse. De som betaler prisen er stort sett de ansatte, for ett sted skal eierne spare inn pengene, sier Moxnes.

– De kommersielle driverne er blitt en stor del av tilbudet og er viktige for å tilby nok barnehageplasser, så hva mener dere er alternativet?

– De bidrar ikke med noe som helst. Pengene kommer fra det offentlige, og de er garantert en evigvarende strøm av offentlig penger. Når et oppkjøpsfond kjøper barnehager, så er det en garantert inntektsstrøm fra det offentlige de faktisk kjøper, sier Moxnes.

Saken ble oppdatert 18.02.19 klokken 14:15 med svar fra Kunnskapsdepartementet.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!