Annonse

Forskerne fant liten eller ingen sammenheng mellom pedagogisk praksis i barnehagene og senere skoleferdigheter. Arkivfoto: Erik M. Sundt.

Fant ingen sammenheng mellom pedagogikken i barnehagen og senere skoleferdigheter

Både barnas psykiske helse og skoleferdigheter hang imidlertid sammen med forholdet til lærerne, ifølge ny forskning.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Funnene stammer fra Språk- og læringsstudien (SOL) til Folkehelseinstituttet.

– Resultatene viser at barna sitt forhold til de voksne i barnehagen og skolen henger sammen med skoleferdigheter og psykisk helse når barna er åtte år, sier Mari Vaage Wang, forsker ved Folkehelseinstituttet, i en pressemelding.

Konflikter mellom voksen og barn var derimot forbundet med svakere skoleferdigheter og dårligere psykisk helse hos barna.

Det er en av hovedkonklusjonene til forskerne som har gjennomført studien på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Funnene er basert på spørreundersøkelser blant foreldre, skolelærere og barnehagelærere til i alt 2700 barn. Skoleferdighetene er basert på lærernes rapportering om eleven i utvalgte fag. Barnets psykiske helse er basert på mors rapportering om barnet på utvalgte skjemaer.

 

Pedagogisk opplegg hadde ingen betydning

Forskerne undersøkte også om det pedagogiske opplegget i barnehagen hadde noen sammenheng med senere skoleferdigheter. Den pedagogiske praksisen ble undersøkt da barna var fem år, mens skoleferdighetene ble undersøkt ved åtte års alder.

– Vi fant liten eller ingen sammenheng mellom pedagogisk praksis i barnehagene og senere skoleferdigheter, sier Wang.

Det var imidlertid to unntak. Enkelte sårbare jenter hadde svakere skoleferdigheter, hvis de hadde gått i barnehager med mye frilek. Og de jentene som var yngst ved skolestart, hadde bedre skoleferdigheter dersom de hadde gått i en barnehage med mange tall- og bokstavaktiviteter.

Pedagogisk praksis i barnehagen ble målt med 17 ulike utsagn om hva som er typisk praksis i barnehagen:

FOTO: Hentet fra rapporten fra Folkehelseinstitutttet.

 

Begrensninger ved undersøkelsen

En styrke ved studien er at den følger flere tusen barn over tid, noe som gjør det mulig å avdekke sammenhenger av den type forskerne har gjort. Forskerne peker imidlertid også på en del begrensninger ved slike undersøkelser:

  • I spørreundersøkelser kan funnene bli påvirket av hvordan folk svarer på spørreskjemaer. For eksempel kan noen være gjennomgående mer negative eller positive enn andre. Det er også samme person, barnas lærer, som har vurdert både skoleferdigheter og skolemiljøet.
  • Utgangspunktet for studien er den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa). Her har deltakerne sannsynligvis noe høyere utdannelse, bedre helse og sunnere levevaner enn gjennomsnittet i befolkningen.
  • I studien er det også gjort mange statistiske tester. Det øker faren for at noen av sammenhengene de finner kan være et resultat av tilfeldigheter og ikke er reelle funn.

Forskerne understreker også at denne type studier ikke kan si noe om årsakssammenhenger.

– Selv om vi har funnet sammenhenger, trenger ikke det bety at det ene forårsaker det andre. Det er for eksempel vanskelig å si om konflikter med en lærer kan føre til atferdsvansker hos en elev eller motsatt – om atferdsvansker hos en elev kan føre til et konfliktfylt forhold til læreren, sier forsker Mari Vaage Wang.

 

– Viktig å jobbe med relasjoner

Ratib Lekhal er førsteamanuensis ved BI og barnehageforsker og var en av dem som fagfellevurderte rapporten fra Folkehelseinstituttet. 

– Når det gjelder sammenhengen mellom barnas relasjoner med voksne og barnas psykiske helse, er det vanskelig å vite retningen på funnet. Om det er dårlige relasjoner som fører til dårligere psykisk helse, eller om det er motsatt. Mest sannsynlig påvirker dette i begge retninger, sier Lekhal.

Han påpeker imidlertid at konsekvensen uansett er den samme for praksis.

– Nemlig at det er viktig å jobbe med relasjoner i barnehagen. Med hvordan man møter barn og håndterer ulike barn. Dette er også kjent fra tidligere forskning, så det er ikke et spesielt overraskende funn, sier Lekhal.

 

Ikke sett på kvaliteten på pedagogisk praksis

Han synes også det er interessant at de i studien ikke fant noen sammenheng mellom type pedagogisk praksis i barnehagen og senere skoleferdigheter.

– Men det de ikke får undersøkt i denne studien er kvaliteten på den pedagogiske praksisen, og hvordan det eventuelt påvirker barnas utvikling, sier Lekhal.

Han sier studien har mange styrker, men at den som all forskning også har noen svakheter og derfor må sees i sammenheng med andre typer studier på barnehagefeltet. Han peker på at det er først de siste ti årene at barnehageforskningen i Norge virkelig har kommet i gang med den type omfattende forskningsprosjekter som det finnes flere eksempler på internasjonalt.

– Så må etter hvert alle disse studiene settes sammen til et puslespill. Vi trenger ulike studier med ulike innfallsvinkler, og så må vi undersøke om vi finner et mønster i funnene, sier Lekhal.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!