Annonse

– Det at barna ikke får bedre språk av tidlig barnehagestart kan skyldes at de blir godt språkstimulert hjemme, og at barnehagen ikke tilfører noe ekstra – rent språklig sett, sier Erik Eliassen, som nylig skrev sin doktorgradsavhandling på dette temaet. Ill.foto: Paal Svendsen

Doktorgrad: Tidlig barnehagestart har ingen betydning for barnas språkutvikling

– Det er noe overraskende. Det har jo vært en antakelse om at barnehagen er en god arena for å lære seg språk, og at tidlig barnehagestart dermed kunne være positivt for barnas språkutvikling, sier forsker Erik Eliassen.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Det fremgår av en ny doktorgradsavhandling om hva tidlig barnehagestart har å si for barns utvikling.

– Det at barna ikke får bedre språk av tidlig barnehagestart kan skyldes at de blir godt språkstimulert hjemme, og at barnehagen ikke tilfører noe ekstra – rent språklig sett, sier  Eliassen, som nylig skrev sin doktorgradsavhandling på dette temaet.

Eliassen understreker imidlertid at de ikke har sett på spesifikke undergrupper – som for eksempel barn med norsk som annetspråk – og at de fleste i utvalget var barn av foreldre med norsk som førstespråk.

 

Fakta

Forsker Erik Eliassen har undersøkt 700-800 barn født i 2011 og 2012.

Barna kom fra 80 tilfeldig valgte barnehager i 7 urbane regioner i Norge. Flesteparten av barna kom fra relativt høyt utdannede middeklassefamilier.

Alle barna startet i barnehagen før de var 2 år. De fleste var mellom 1 og 2 år, men noen var også 10 måneder.

 

 

Andre fordeler

– De som starter tidlig i barnehagen, får en stor fordel ut fra startblokka. Allerede ved 3-årsalder er det store forskjeller mellom barna, sier forsker Erik Eliassen.

– Barn som begynner tidlig i barnehagen, får vesentlig bedre logiske ferdigheter enn de som begynner senere. Dette er ferdigheter som går på problemløsning og resonnering, og som kan ha betydning for barnas senere skoleprestasjoner, ifølge Eliassen.

Gjennom denne studien har forskeren dokumentert at forskjellene mellom barna skyldes alder ved barnehagestart og ikke andre faktorer som for eksempel familiebakgrunn.

Det er heller ingenting som tyder på at ulik kvalitet på barnehagene er med på å forklare forskjellen mellom barna.

Eliassen understreker imidlertid at det er utfordrende å finne gode kvalitetsmål, dermed er det en viss usikkerhet knyttet til betydningen av barnehagekvalitet.

  

Vil forskjellene vare?

Spørsmålet mange stiller seg, er i hvilken grad disse forskjellene vil få varig og avgjørende betydning for barns utvikling.

– Selv om de som starter tidligst gjør det best ved 3-årsalder, betyr ikke det nødvendigvis at de vil klare å holde på denne fordelen over tid, men dersom de klarer å dra nytte av forspranget, så vil forskjeller i barnehagestartalder kunne skape større ulikhet i skolen.

 

Sen start styrker det sosiale 

Når det gjelder sosial kompetanse, derimot, så er det mest gunstig med senere barnehagestart.

For hver måned tidligere barna startet mellom cirka 1 og 2 år, desto dårligere sosial kompetanse hadde de ved 3-årsalder.

– Vi vet ikke helt hvorfor det er slik. Det kan være at eldre barn er bedre på å tilpasse seg gruppesituasjoner, og at yngre barn derfor raskere tillærer seg mindre hensiktsmessige måter å omgå andre barn og voksne, sier han.

– Det er likevel verdt å merke seg at den positive effekten av tidlige barnehagestart på logiske ferdigheter er mer fremtredende enn den negative effekten på sosial kompetanse – siden det var relativt lite variasjon i barnas sosiale ferdigheter.

Foreløpig vet ikke forskerne hvilke konsekvenser disse forskjellene får for deres skolegang, men dette er noe de ønsker å se nærmere på.

Målet er å fortsette å følge de samme barna inn i grunnskolen for å se hvordan tidlig barnehagestart påvirker deres skoleresultater.

 

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________