Annonse

Erik Schmidt mener advarselen han fikk var et overgrep mot læreres ytrings og åndsfrihet. Foto: Mads Claus Rasmussen/Ritzau Scanpix

Dansk lektor opprørt over arbeidsgivers reaksjon på dommen

Odense kommunes advarsel var et overgrep mot ytrings- og åndsfriheten på skolen og lærerens frie ord, skriver lektor Erik Schmidt. Odenses skolesjef, Nikolaj Juul Jørgensen, er ikke enig.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

 

I et leserinnlegg i den danske avisen Politiken skriver lektor Erik Schmidt:

«Hver dag går jeg og kikker i postkassen om det er kommet et brev fra Odense kommune. Jeg har ikke sett noe ennå. Jeg forventer en slags bekreftelse på at kommunens ledere har forstått dommen.»

 

Schmidt er opprørt over arbeidsgivers reaksjon på dommen

Schmidt mener advarselen han fikk var et overgrep mot læreres ytrings og åndsfrihet.

Han skriver: ”Odense kommunes advarsel var et overgrep mot ytrings- og åndsfriheten på skolen og lærerens frie ord. Dommen viste at lærere har rett til kritiske ytringer på interne møter, også over for skolelederen, og også selv om ytringerne fremsettes på en engasjert og følelsesladet måte. Også andre offentlig ansatte kan antakelig lene seg på denne rettslige vurderingen.”

Odenses skolesjef, Nikolaj Juul Jørgensen, er ikke enig. Han hevder, selv etter at dommen har falt, at advarslen til Erik Schmidt handlet om ordentlig opførsel og ikke om ytringsfrihet.

Juridisk sjef Pernille Christensen i arbeidsgiverorganisasjonen KL (som tilsvarer norske KS) er enig. Hun skriver på kommunens hjemmeside at:

«Mange er etter dagens dom ute og sier at dette er en seier for ytringsfriheten. Men det er altså en misforståelse. Saken handler slett ikke om hvorvidt lærere har ytringsfrihet på personalemøter, men derimot om at det på en arbeidsplass skal være en pen og ordentlig tone – også på møter.»

Slik konkluderer Schmidt: «Jeg betrakter dette som en svak, smålig reaksjon fra talspersoner for demokratiets utøvende myndighet, etter at den dømmende myndighet har talt.»

Mange er redde for å ytre seg

En undersøkelse blant 450.000 offentlig og privat ansatte gjort av hovedsammenslutningen FTF i 2006, viste at 53 prosent var redde for å ytre sig. Ti år senere var tallet steget til 60 prosent.

Fagbladet Folkeskolens undersøkelse fra 2014 viste at kun hver fjerde lærer tør å si offentlig hva de mener. Hver tredje tør ikke si sin mening på interne møter på skolen. De fleste frykter represalier.

Schmidt skriver også at han i løpet av de fire årene saken har versert i rettssystemet har fått en rekke henvendelser fra lærere som har blitt kalt inn på teppet etter å ha ytret seg.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!