Annonse

Byrådet planlegger et seminar der de inviterte deltakerne skal arbeide med en plakat som skal si noe om hvordan man bør navigere i slike saker som Malkenes-saken på Ulsrud videregående skole. Arkivfoto: Utdanning

Skolebyråden i Oslo lover å bedre ytringsklimaet

I kjølvannet av Malkenes-saken planlegger Thorkildsen et seminar om ytringskulturen i Oslo kommune. – En kulturendring ser ut til å ta lengre tid enn mange ønsker seg, innrømmer byråden.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Den såkalte Malkenes-saken har ført til at både politikere og organisasjoner på utdanningsfeltet nå stiller spørsmål ved om det virkelig er full ytringsfrihet for lærere og elever i Osloskolen.

Hvordan har du tenkt å følge opp Ulsrudsaken?

– Vi planlegger nå et seminar der blant annet lærerorganisasjonene, Elevorganisasjonen, det kommunale foreldreutvalget, mobbe- og elevombudet i Oslo, Utdanningsetaten og Norsk Journalistlag skal inviteres. På dette seminaret skal vi arbeide med en plakat som skal si noe om hvordan man bør navigere i slike saker, slik at vi får noen retningslinjer for hvordan lignende saker bør håndteres i framtiden. Jeg tenker meg noe som ligner pressens «Vær varsom-plakat», sier Inga Marte Thorkildsen (SV) til Utdanning.

 

– En slik høring støtter jeg

– Måten å omtale elever på vil være ett viktig punkt, legger hun til.

– Hva mener du om måten Simon Malkenes omtalte en skoletime på i Dagsnytt 18?

– Akkurat det spørsmålet er det nå skoleledelsen på Ulsrud som håndterer, så det vil jeg ikke kommentere, sier Thorkildsen.

– Holder det med et seminar og en plakat?

– Nei, så naive er vi ikke. Dette arbeidet begynte med at det sittende byrådet i 2015 vedtok at tillitsbasert ledelse og styring skal gjelde for hele Oslo kommune. Etter det har vi jobbet kontinuerlig med å endre kulturen. Men en endring ser ut til å ta lengre tid enn mange ønsker seg, innrømmer Thorkildsen.

– Eivor Evenrud, medlem i kultur og utdanningskomiteen i Oslo kommune, krever nå en høring på bakgrunn av blant annet Malkenes-saken. Hva mener du om det?

– Initiativet til et seminar og forslaget om en høring kom omtrent samtidig, så jeg har vært litt usikker på om det er behov for begge deler. Men etter det jeg forstår, ønsker Rødt en høring som dreier seg om noe mer enn bare Malkenes-saken. Rødt har uttalt at høringen skal handle om ytringsklimaet i Oslo kommune generelt. En slik høring støtter jeg, sier Thorkildsen.

 

– Har ikke oversikt over Ulsrud-saken

– I helgen sa du til Klassekampen at du ennå ikke har snakket med lærere og elever på Ulsrud videregående skole, at du gjerne vil dit så fort som mulig, men at du har blitt rådet til å vente. Hvem har gitt deg det rådet?

– Jeg har snakket med flere og summen av dette blir at jeg venter litt med et besøk, sier Thorkildsen.

– Selv om du ikke har snakket med verken elever eller lærere på Ulsrud videregående skole ennå, sier du til Klassekampen at noen har følt seg «dypt krenket». Er det elevene du tenker på?

– «Dypt krenket» er kanskje et feil begrep. For hva det vil si å være krenket har jo nå blitt et hovedtema i saken skoleledelsen på Ulsrud skal håndtere. Etterspillet etter innslaget i Dagsnytt 18 har i alle fall vist oss at det er helt nødvendig å gå nærmere inn i hvordan paragraf 9a-5 i opplæringsloven er å forstå, sier Thorkildsen.

– Selv om paragraf 9a-5 i opplæringsloven, som omhandler aktivitetsplikt for skoleledelsen, bare har virket siden 2017, sitter Utdanningsetaten i Oslo allerede på 61 saker som skal behandles etter denne paragrafen. Viser det at vi allerede har fått et problem med tolkningen?

– Ja, jeg mener at vi er nødt til å se nærmere på praktiseringen av denne paragrafen i opplæringsloven og jeg forventer derfor at både Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet følger med på disse sakene framover, sier hun.

– Ulsrudsaken har ført til en debatt om hvor vidt paragraf 9a-5 legger begrensninger på læreres ytringsfrihet. I tillegg har vi heller ikke hørt noe fra elevene i den såkalte Ulsrud-saken. Betyr det at både lærere eller elever i Osloskolen nå frykter konsekvensene av å ytre seg kritisk?

– Hva som konkret har skjedd i Ulsrud-saken har jeg ikke full oversikt over. Og det er heller ikke byrådet som håndterer den, men skolens ledelse. Derfor ønsker jeg ikke å spekulere i hva som er grunnen til at elevene ikke har ytret seg i denne saken, sier Thorkildsen.

 

– Forretningshemmeligheter i saker som angår utdanningssektoren

På generelt grunnlag sier hun at det er urovekkende dersom kritiske stemmer ikke tør å ytre seg.

– De problemene vi nå ser knyttet til ytringsfrihet på utdanningsfeltet, har nær sammenheng med den ledelsesformen som i mange år har fått utvikle seg i offentlig sektor, nemlig New Public Management. En slik form for styring og ledelse kan medføre at det blir viktigere med et godt omdømme enn at kritiske stemmer får komme fram. Sånn kan vi ikke ha det. Da går vi politikere og samfunnet glipp av viktig informasjon. Det kan også medføre at helt nødvendige endringer ikke skjer, sier byråden.

– Betyr det at du er opptatt av å lytte til dem som har skoene på, dersom de har kritikk å framføre?

– Ja, det er både jeg og resten av byrådet opptatt av. Lukkethetskultur og manglende åpenhet rundt det som oppleves som problematisk, er ikke bare et problem knyttet til utdanningssektoren. Det samme gjelder i for eksempel helsesektoren eller politiet. Vi har også hatt gjentagende problemer knyttet til hva som regnes som forretningshemmeligheter i saker som angår for eksempel utdanningssektoren, helsesektoren og velferdssektoren. For stor grad av markedstenkning er en annen årsak til problemene, sier Thorkildsen.

Bakgrunnen for at Simon Malkenes var i Dagsnytt 18, er den pågående debatten om karakterbasert inntak i videregående skole og stykkpris per elev. Byrådet har allerede varslet endringer i ressursfordelingsmodellen. I en rapport fra Deloitte foreslås det en omfordeling av midler der Ulsrud videregående skole – i budsjettet for 2017 – ville fått aller størst økning i omfordelte midler.

– Simon Malkenes framførte i Dagsnytt 18 en kritikk av ressursfordelingsmodellen og inntakssystemet som byrådet har varslet endringer i. Er det ikke viktig at noen våger å framføre slik systemkritikk?

– Jeg er selvsagt tilhenger av at vi får fram systemkritikk og da er vi avhengige av en ytringskultur som tillater at det skjer. Det har jeg tenkt å arbeide systematisk for at vi får. Ressursfordelingsmodellen er nå på høring og vi har også varslet at vi skal gjennomgå inntakssystemet, sier byråden og fortsetter:

– I tillegg fortsetter vi å arbeide for tillitsbasert ledelse og styring, som var tema for vårt topplederseminar i Oslo kommune i 2017. I ettertid har vi utarbeidet et helt nytt lederprogram. Vi har også et mye tettere samarbeid med tillitsvalgte enn det forrige byrådet hadde. Det har vi fått tilbakemeldinger på fra fagorganisasjonene. En kultur som bygger på åpenhet og ærlighet er dessuten helt avgjørende for alle kommunens innbyggere.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!