Annonse

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i samtale med statsminister Erna Solberg og rektor ved Sofienberg skole, Wenche Savalon. Foto: Jørgen Jelstad.

Elevene skal kunne ringe inn mobbeklager

En telefon fra en elev som opplever mobbing skal gi fylkesmennene plikt til å følge opp. For kommunene kan det vanke bøter for ikke å ta tak i mobbesaker.

Annonse

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

Regjeringen kom denne uken med forslag til lovendringer for å motvirke mobbing. Blant annet vil de ha nulltoleranse mot mobbing inn i loven.

– Så vil noen spørre om det er realistisk, men det er det eneste målet vi kan ha, sa statsminister Erna Solberg da hun møtte på Sofienberg skole i Oslo for å legge fram de foreslåtte endringene som blant annet baserer seg på forslagene fra Djupedalutvalget.

Forslagen skal til behandling i Stortinget før de eventuelt trer i kraft.

 

– Plikt til å reagere

Erna Solberg peker på at mye av det som har vært gjort for å hindre mobbing, ikke har fungert godt nok.

– Vi vil ha et regelverk som er enkelt for barn og foreldre å forholde seg til. Det skal være en plikt for skolen til å reagere, og kommunene skal ha plikt til å lage en plan for å sette i verk tiltak med en gang, sier Solberg til bladet Utdanning. 

Hun sier de har håp om å se effekter av endringene i løpet av få år. 

– Det aller viktigste er at mobbingen går ned. Det andre vi håper å se er at færre melder at de opplever vanskeligheter når de rapporterer om mobbing. I dag er det flere som opplever at de ikke blir trodd og hørt, sier Solberg.

 

Fylkesmennene får sentral rolle

Regjeringen vil beholde fylkesmennene som klageinstans i mobbesaker, noe som ifølge kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var noe av det de diskuterte mest. Fylkesmennene skal imidlertid få mer ressurser og større ansvar på mobbefeltet. 

– I første runde har fylkesmennene fått bevilget 17 millioner kroner, noe som tilsvarer en hel ny stilling på hvert embete. Hvis det ikke er tilstrekkelig for å følge opp skikkelig, må vi eventuelt gi mer penger og flere stillinger, sier Røe Isaksen. 

Det skal bli mindre formelle krav til hvordan elever og foreldre kan rapportere inn mobbesaker som en klage til fylkesmannen. 

– Klageformen blir enklere. Mye av lov- og regelverket oppleves som formalistisk og vanskelig av barn og foreldre i dag. Vi ønsker et lavterskelregelverk som er forståelig for barn og unge. Hvis en elev ringer en saksbehandler hos fylkesmannen og klager over å bli mobbet, vil det nå bety at fylkesmannen er nødt til å ta opp spørsmålet med kommunen, sier Erna Solberg. 

Les også: Regjeringen får kritikk for at det ikke blir ny klageinstans i mobbesaker.

Røe Isaksen understreker at hovedtyngden av ansvaret for å redusere mobbing fortsatt ligger på skolene. 

– Grunnen til at klageadgangen er viktig, er fordi det er et dobbelt svik hvis en elev har opplevd mobbing over lengre tid som ikke er grepet fatt i, og så i tillegg opplever at klageadgangen er treg. Men det er ikke klageadgangen i seg selv som vil løse mobbeproblemene, sier Røe Isaksen. 

Han sier de håper å se endringer i mobbetallene i løpet av de nærmeste årene, men at arbeidet mot mobbing er et kontinuerlig arbeid. 

– Hvis vi om fem år ser at mobbetallene fortsatt er stabilt høye, må vi prøve enda mer, også med andre tiltak, sier Røe Isaksen. 

 

– Følger etter Oslo 

Rektor på Sofienberg skole, Wenche Savalon, synes det er fint om det i lovverket blir nedfelt krav om en aktivitets- og handlingsplan i mobbesaker. 

– Slik har vi allerede hatt det i Oslo en stund. Jeg håper dette kan tvinge fram at mange kommuner vil følge samme vei, sier Savalon. 

Hun sier det er viktig å ha et system som fanger opp mobbeproblemer på skoler, og at skolene har god nok kompetanse til å håndtere det. 

– Det krever også mot å håndtere slike saker, og det er viktig å være tett på elevene i dette arbeidet, sier Savalon.

 

Fakta

Hovedpunktene i lovforslaget: 

  • Eleven skal fortsatt ha rett til et trygt og godt skolemiljø, og nulltoleranse mot mobbing skal inn i loven.
  • Skolens plikt til å handle i mobbesaker blir skjerpet og konkretisert. Skolen får:
    • Plikt til å følge med
    • Plikt til å gripe inn
    • Plikt til å varsle all mistanke og kjennskap
    • Plikt til å undersøke all mistanke og kjennskap
    • Plikt til å sette inn tiltak når eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø
    • Plikten til å sette inn tiltak gjelder helt til eleven har det trygt og godt
  • Skolen må dokumentere hva de gjør i mobbesaker, slik at saken kan overprøves
  • Dagens klageordning blir erstattet med en enklere, raskere og mer brukerorientert håndhevingsordning. 
  • Fylkesmannen som håndhevingsorgan får myndighet til å vedta hva skolen skal gjøre for å sikre elevens rett. Fylkesmannen blir styrket for å håndtere mobbesaker.
  • Elever og foreldre kan klage i mobbesaker, mens kommuner og fylkeskommuner ikke har klagerett.
  • Hvis skolen ikke gjør det den skal, kan kommunen få dagbøter.
  • Skolen får plikt til å informere elever og foreldre om hvilke rettigheter de har.
  • Regelverket mot mobbing skal også virke på skolefritidsordningen og på leksehjelptilbud, i tillegg til på skolen

Lovproposisjonen blir lagt frem for Stortinget fredag 17. februar.

Kilde: pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Hovedpunktene i lovforslaget: 

  • Eleven skal fortsatt ha rett til et trygt og godt skolemiljø, og nulltoleranse mot mobbing skal inn i loven.
  • Skolens plikt til å handle i mobbesaker blir skjerpet og konkretisert. Skolen får:
    • Plikt til å følge med
    • Plikt til å gripe inn
    • Plikt til å varsle all mistanke og kjennskap
    • Plikt til å undersøke all mistanke og kjennskap
    • Plikt til å sette inn tiltak når eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø
    • Plikten til å sette inn tiltak gjelder helt til eleven har det trygt og godt
  • Skolen må dokumentere hva de gjør i mobbesaker, slik at saken kan overprøves
  • Dagens klageordning blir erstattet med en enklere, raskere og mer brukerorientert håndhevingsordning. 
  • Fylkesmannen som håndhevingsorgan får myndighet til å vedta hva skolen skal gjøre for å sikre elevens rett. Fylkesmannen blir styrket for å håndtere mobbesaker.
  • Elever og foreldre kan klage i mobbesaker, mens kommuner og fylkeskommuner ikke har klagerett.
  • Hvis skolen ikke gjør det den skal, kan kommunen få dagbøter.
  • Skolen får plikt til å informere elever og foreldre om hvilke rettigheter de har.
  • Regelverket mot mobbing skal også virke på skolefritidsordningen og på leksehjelptilbud, i tillegg til på skolen

Lovproposisjonen blir lagt frem for Stortinget fredag 17. februar.

Kilde: pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.