Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og Ap-nestleder Trond Giske er stadig i tottene på hverandre om dagen. Her møtes de i NRK-debatt i Arendal, ledet av Jon Gelius med ryggen til. Foto: Marianne Ruud

Isaksen: – Ap resirkulerer et gammelt løfte om lærernorm

Arbeiderpartiet lovet i dag 3000 nye lærerstillinger. – Ap nekter fortsatt å fortelle hvordan normen skal utformes, sier Torbjørn Røe Isaksen. Giske sier at regler skal lages som binder kommunene.

Publisert

– Jeg mener fortsatt at Arbeiderpartiet bare resirkulerer et gammelt løfte om lærernorm uten å konkretisere hvordan dette skal gjennomføres. Den rødgrønne regjeringen har tidligere lovet en lærernorm. Men dette fikk de aldri til, sier Isaksen.

Giske sier at Arbeiderpartiets satsing på 3000 lærerstillinger slett ikke er tomt løfte.

– Lærerne er enige med oss, elevene er enige med oss og foreldrene er enige med oss. Det skolen har mest behov for nå er flere lærere. Det samme mener SV og KrF. Når valget er over, skal vi sette oss sammen med KS, Utdanningsforbundet, SV, KrF og andre berørte og finne fram til hvordan lærernormen skal utformes. Det kommer ikke til å bli vanskelig å få til, sier Giske.

– Skal pengene øremerkes slik at de ikke brukes på andre tiltak enn flere lærere?

– Ja, normen skal binde kommunene til å bruke pengene på å øke tallet på lærere. Arbeiderpartiet har tenkt å bruke 10 milliarder på sin skolesatsing i den neste fireårsperioden, fram mot 2021. Det vil låse en stor andel av budsjettmidlene til utdanningssektoren, sier Giske.

– Arbeiderpartiet har pekt ut tre satsingsområder; skole, eldreomsorg og arbeid til alle, sier han.

 

I siste øyeblikk

Men Isaksen er ikke imponert:

– Dette er noe Arbeiderpartiet kommer med i siste øyeblikk foran valgt, men de vil få store problemer med å holde dette løftet på kort sikt. Det vil rett og slett ikke være nok kvalifiserte lærere å hente, mener kunnskapsministeren.

Giske er totalt uenig:

– I motsetning til dagens regjering kommer Arbeiderpartiet til å ha med seg både statsministeren og finansministeren når en forpliktende lærersatsing skal prioriteres, sier Giske.

Han mener normen kommer til å ligge tett opp mot det Utdanningsforbundet, KrF og SV vil ha med 15 lærere per elev på 1. til 4. trinn. Samtidig ønsker han at kommunene skal ha en viss frihet til å bestemme at lærerkreftene kan settes inn der behovet er størst.

Isaksen derimot, mener det er helt feil å binde opp kommunene på denne måten.

– Jeg har tro på lokaldemokratiet og mener det er de lokale politikernes ansvar å prioritere hvordan budsjettmidlene til kommunene skal brukes, sier Isaksen.

 

Ikke distriktsfiendtlig

Et av Isaksens argumenter mot lærernorm er at de ekstra lærerstillingene vil komme i byene og ikke i distriktene.

Til det sier Giske: – Kunnskapsdepartementet har på oppdrag fra ministeren sittet og lekt seg med beregninger av en egen norm for lærertetthet som de har funnet på. Så går Isaksen ut og kommenterer den. Det tyder på at departementet har litt lite å gjøre.

– Vi har ennå ikke besluttet i detalj hvordan lærernormen ser ut. Derfor gir departements beregninger ingen mening, mener Giske.

 

Lover alle læreplass

– Arbeiderpartiet lover også at innen 2021 skal alle søkere til læreplass få det. Hvordan skal dere klare å innfri dette løftet, Giske?

– Her skal vi sette inn flere tiltak samtidig. Arbeidsgivere sier at enkelte av søkerne til læreplass ikke har tilstrekkelig kunnskap med seg fra skolen. Da må vi gjøre noe med det. Så må vi jobbe med å forberede arbeidsgivere bedre på hva det vil si å ta inn en lærling. Og det offentlige må bli langt bedre på å ta inn lærlinger. Vi mener dessuten at  kommunene bør tilby minst to læreplasser per 1000 innbyggere. I tillegg skal vi trappe opp lærlingtilskuddet slik at det tilsvarer prisen på en skoleplass. Også dette er et dyrt valgløfte, innrømmer Giske, men han hevder at finansieringsplanen allerede er klar.

- Vi skal bruke de store pengene på flere lærere og en god skole for alle, heller enn nye skattekutt til de som har mest fra før, sier han og legger til:

- Det er også kostbart for samfunnet når mellom 8000 og 9000 ikke får fullført fagutdanningen sin. Mange av dem kan ende med å motta stønader i NAV-systemet. Her er det penger å hente, sier han.

 

 

Les også: Ap lover 3000 flere elever til de yngste elevene

Powered by Labrador CMS