Annonse

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen holder i disse dager høringskonferanser for å få innspill til ny generell del av læreplanen. Arkivfoto: Marianne Ruud

Isaksen vil gjøre generell del til kompass i skolen

Dagens generelle del har mange kvaliteter som Skole-Norge setter høyt, sier Torbjørn Røe Isaksen. Han vil at ny «Overordnet del – verdier og prinsipper» skal bli kompasset skolen bruker i sitt arbeid.

Annonse

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har bestemt seg for å beholde generell del av læreplanen. 

For å få flest mulig til å engasjere seg i innholdet inviterer Kunnskapsdepartementet nå til høringskonferanser landet rundt. Første høringskonferanse ble avholdt i Bergen rett før påske.

I dag, 19. april, er det høringskonferanse i Tromsø. I morgen, 20. april, er det høringskonferanse i Trondheim. Siste høringskonferanse avholdes i Oslo neste uke. Hver konferanse har plass til rundt 200 deltakere.

Det er 24 år siden den generelle delen av læreplanen ble utformet. Planen var inndelt i syv kapitler. Det meningssøkende mennesket, det skapende mennesket, det arbeidende mennesket, det allmenndannende mennesket, det samarbeidende mennesket, det miljøbevisste mennesket og det integrerte mennesket. Arkitekten bak var tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes (Ap).

 

Generell del og russiske rubler

 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tenker seg tilbake til året 1993, da Utdanning spør ham om bakgrunnen for at han vil endre generell del:

– Dagens generelle del ble skrevet i 1993. I dette året ble den første norske nettsiden laget på World Wide Web. Sovjetiske rubler ble byttet med russiske rubler. Gro Harlem Brundtland var statsminister. Med andre ord, Norge og verden har endret seg mye på 24 år. Skolen har både fått en ny formålsparagraf og vært igjennom flere store reformer, sier kunnskapsministeren ettertenksomt.

– Hvorfor trenger vi en ny generell del av læreplanen?

– Vi trenger en overordnet del som gjør barna best mulig i stand til å leve og jobbe i en fremtid vi ikke kjenner. Derfor har vi sendt ut på høring et forslag til en helt ny "grunnlov" for skolen. Jeg har foreslått å døpe om generell del til «Overordnet del – verdier og prinsipper» og gjøre den til kompasset skolen bruker i sitt arbeid. Denne delen av læreplanen skal sikre at skolens brede samfunnsmandat tas på alvor, sier Isaksen.

 

Mener Gudmund Hernes ga generell del mange kvaliteter

Han legger til at fornyelsen av generell skal bidra til å utdype det brede verdigrunnlaget i formålet for skolen. Statsråden vil gjerne gi planen større betydning i det daglige arbeidet i skolen.

– Vi vil integrere innholdet i prinsipper for opplæringen, grunnleggende ferdigheter og dannelse, samt tverrfaglige emner som konkret verdiopplæring.Fellesnevnere mellom fag – som de grunnleggende ferdighetene og de nye tverrfaglige temaene – skal også omtales. Dette for å synliggjøre hvordan de ulike delene av læreplanverket sammen skal bidra til elevenes helhetlige læring og utvikling, sier han.

– Hva synes du om den planen Gudmund Hernes fikk utarbeidet i 1993?

– Dagens generell del har mange kvaliteter som Skole-Norge setter høyt. De er det viktig å ta vare på. Det er ingen grunn til å fornye bare for å fornye. Skolen skal ta vare på en kjerne som ikke endres over tid – noen felles verdier og et fundament av kunnskap – men samtidig endre seg i takt med nye tiders krav. Nå har samfunnsendringene nådd så langt at det er behov for å fornye, sier Isaksen.

 

Dagens skole må ta hensyn til mangfoldet

– Hvilke samfunnsendringer bør man ta hensyn til i ny generell del?

– Samfunnet har alltid endret seg. Men nå går det ekstra raskt. Det norske samfunnet blir mer mangfoldig og hverdagen og arbeidslivet forandrer seg, ikke minst på grunn av ny teknologi og internasjonal påvirkning. Våre barn skal forberedes på et samfunn hvor mye vil være annerledes enn i dag, sier Isaksen.

Som eksempel nevner han det store mangfoldet som det norske samfunnet er preget av og miljøutfordringene vi står over for.

– Skolen skal dessuten stå imot udemokratiske tradisjoner, holdninger og adferd som ønsker å begrense grupper og enkeltmenneskers frihet, understreker han.

 

Lærerne skal bidra til at unge mestrer livet

Isaksen mener skolen både må kunne fornye seg og samtidig da vare på det som ikke endres:

– Skolen og lærerne skal fortsatt være med å bidra til at dagens barn og unge blir fremtidens voksne på en god måte. De skal mestre egne liv, finne sin plass i samfunnet, og de som skal ha kvalifikasjoner til et arbeidsliv som vi ikke vet hvordan vil se ut.

 

Isaksen går for åpenhet og involvering

– Hvorfor arrangerer KD høringskonferanser landet rundt?

– Jeg er opptatt av involvering og en åpen prosess. Departementet har møter og dialog med både lærerorganisasjonene, lærere, skoleledere og skoleeiere. Vi har også en blogg som er et bidrag til en åpen debatt om skolens mandat. Høringskonferansene er et viktig skritt på veien til en åpen prosess med involvering av sektoren, sier han.

Isaksen ønsker seg flere innspill underveis i arbeidet med ny overordnet del:

– Vi vil ha sektoren med hele veien – ikke bare på oppløpssiden – som en høringsrunde ofte er.

– Hvordan vil statsråden at lærere, skoleledere, skoleeiere, elever, foreldre og andre skal engasjere seg i arbeidet med ny generell del?

– Vi vil gjerne få opp enda flere tanker før vi utarbeider en fornyet generell del. Det vi trenger er innspill fra dem som står i klasserommet hver eneste dag, og de som er opptatt av skolens brede lærings- og danningsoppdrag, svarer statsråden.

– I hvilken grad vil du ta hensyn til de innspillene som kommer?

– Generell del sier mye om hvilket stort oppdrag skolen har. Derfor er det viktig for meg at den skal bli noe som hele skolesektoren er fornøyd med, noe de har hatt innflytelse på. Uten at alle de som skal bruke ny generell del, er fornøyde med resultatet og blir inspirerte til å bruke den i skolehverdagen, er det lite grunn til å fastsette en ny generell del. Derfor er innspillene svært viktig for å lage noe som sektoren trenger og vil ta i bruk, avslutter Isaksen.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!