140 år med "skoleblad"

Jubileet ble feiret i det nye konferansesenteret Lærernes hus som ligger i tilknytning til Utdanningsforbundets lokaler i Oslo sentrum. Om lag 80 gjester var invitert til en fagdel og en sosial sammenkomst.

Vil forbanne redaktøren

Redaktør Knut Hovland innledet markeringen med en gjennomgang av historien.

Bakgrunnen for jubileet er nemlig etableringen av Norsk Skoletidende av Nils Christian Egede Hertzberg i 1869. Hertzberg var bestyrer av Hamar lærerskole og ble senere statsråd.

I 1934 ble Norsk Skoletidende slått sammen med Skolebladet til Norsk Skoleblad, og i 2002 ble Skolefokus og Norsk Skoleblad slått sammen til dagens Utdanning.

Nestleder i Utdanningsforbundet Per Aahlin hilste fra forbundet:

– Vi gir ut flere blader og felles for dem alle er at de blir redigert etter redaktørplakaten, noe vi stadig blir påminnet, sa Aahlin.

Han har aldri vært i tvil om at de skal ha et uavhengig fagblad og medlemsblad.

– Men det vil alltid være spenninger mellom utgiver og blad, og ledelsen vil til tider forbanne redaktøren, sa Aahlin til latter fra salen.

Medlem eller meinghet

Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold (bildet til høyre) snakket blant annet om fagpressens styrke.

– Fagpressens styrke er blant annet muligheten til dypdykk, og det er viktig å huske at journalistene som jobber i fagpressen ikke er informasjonsmedarbeidere og redaktørene er ikke lakeier for utgiverne, sa Kokkvold, og la til:

– Det er ingen tjent med, aller minst utgiverne.

Politisk kommentator i Dagbladet, Stein Aabø, kom med sine betraktninger:

– Hva sier man til en 140-åring? Du kan være glad du har helsa i behold, sa han og fortsatte med å komme med en smertefull innrømmelse:

– Utdanning og Dagbladet har nådd sitt krysningspunkt, og dere har nå større opplag enn oss.

Mangeårig frilancejournalist Birgit Røe Mathisen fortalte om sin rolle, og hvor givende det har vært å kunne fordype seg i et felt som hun liker.

– Det kan du ikke i en hektisk hverdag i en lokalavis. Det gir dessuten troverdighet å stille kritiske spørsmål til eieren, sa hun, og minnet om at det er forskjell på et medlemsblad og et menighetsblad.  

Spark fra de unge

Berit Nyman i Fagpressen understreket at også fagbladene må innse at leserne i større grad nå er brukere.

– Mediene nå driver med en toveiskommunikasjon, og i framtiden kommer lærerne som skal bruke Utdanning i økende grad ikke til å vente på papirutgaven, men finne fram til nettstedet, sa hun.

Nettstedet til Utdanning, utdanningsnytt.no, fikk et spark fra de yngste medlemmene i Pedagogstudentene ved leder Stine Christensen Holtet:

– Nettsiden må bli flinkere til å komme seg ut på sosiale medier. Der har vi mye å hente, sier hun, men benyttet samtidig anledningen til å skryte av bladet.

– Vi har spurt rundt for å finne ut hva studentene synes om Utdanning, og de trekker fram tre ting. De føler de får en faglig oppdatering, de blir oppdatert i den politiske debatten og de får et godt innsyn i arbeidsmarkedet, sa Holtet.

Dette er gjennomsnittsleseren

Gjennomsnittsleseren av Utdanning ble også presentert av avdelingsdirektør for media i TNS Gallup, Tor Aksel Ødegård.

– Som person er gjennomsnittsleseren en fellesskapsorientert person som er opptatt av å ta vare på andre, kanskje ikke overraskende ettersom forbundets medlemmer stort sett er pedagoger. Utdanning har 229.000 lesere og majoriteten er kvinner, hele 157.000. Mange av leserne har en årsinntekt på over 400.000 kroner. 

Statistikken viser også at Utdanning har 1,6 lesere per utgave, noe som er i tråd med gjennomsnittet for et fagblad. Mange organisasjonsblader ligger imidlertid langt lavere enn Utdanning. 

En av annonsørene, Trond Tollefsen fra Cappelen Damm, var også til stede og snakket om deres forhold til bladet.

– Det er verken medlemsmassen eller lesertallene til Utdanning som gjør at vi måned etter måned annonserer der, men heller minnet om den gode læreren – læreren som alle likte, både elever, foreldre og kolleger, sa han.