Vil kreve tillegg på fem prosent og likelønnspott
En generell lønnsøkning på fem prosent fra 1. mai og en egen likelønnspott/kompetansepott i kommunal sektor, er blant hovedkravene som sentralstyret i Utdanningsforbundet vil fremme ved vårens tariffoppgjør. Det er full oppslutning om å prioritere en
Sentralstyret i Utdanningsforbundet hadde
tariffoppgjøret som viktigste sak på møtet i forrige
uke. I hovedmålsettingene som ble vedtatt, heter det blant
annet at hoveddelen av lønnsdannelsen skal skje gjennom
sentrale forhandlinger, at det fortsatt må være en
hovedlønnstabell i kommunal og statlig sektor, og
likelønn mellom kvinnedominerte og mannsdominerte yrkesgrupper
med samme eller likeverdig utdanning, kompetanse og ansvar. Kommunal sektor Statlig sektor I både stat og kommune blir det også
stilt krav om avsetning til lokale forhandlinger. Årets tariffoppgjør starter formelt
like over påske og skal gjennomføres innen 1. mai.
Utdanningsforbundet er med i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon
(UHO) sammen med sykepleierne, politiet, fysioterapeutene og
ergoterapeutene. Det er UHO som fører forhandlingene, men
Utdanningsforbundet har forhandlingslederen på både
kommunal og statlig sektor. UHO er den nest største
hovedorganisasjonen her i landet med 215 000 medlemmer.
Likelønnspotten/kompetansepotten i kommunal sektor er spesielt
myntet på førskolelærergruppen, men rent generelt
heter det at ulikhetene mellom manns- og kvinnedominerte
utdanningsgrupper må utjevnes. Dette er også i tråd
med et vedtak som nylig ble gjort i Stortinget etter forslag fra
SV.
Når det gjelder kommunal sektor (KS-området)
ellers, heter det at det er viktig å få til
lønnsforbedringer for pedagoger som arbeider i
skolefritidsordningene, medlemmene på PPT-kontorene,
spesialpedagoger i ulike typer stillinger, medlemmer i
musikkskolene og i kommunal barnehage- og skoleadministrasjon. For
å få til dette i tillegg til løftet for
førskolelærerne, mener Utdanningsforbundet at den
økonomiske rammen må være høyere i
KS-området enn på andre avtaleområder.
I statssektoren er hovedmålsettingen at den
gjennomsnittlige lønnsveksten minst blir på linje med
lønnsveksten i privat sektor. Dette innebærer også
at skoleverket får den samme veksten - uten at skolepakke 2
blir trukket inn. Skolepakke 2 innebar en økning på ett
lønnstrinn fra 1. januar og ytterligere to lønnstrinn fra
1. august i år. Sentralstyret peker også på behovet
for å få hevet begynnerlønnsnivået i
skoleverket.
Utenom skoleverket, blir følgende grupper spesielt nevnt i
vedtaket: Medlemmene i universitets- og høgskoleområdet,
på kompetansesentrene, ved utdanningskontorene, ved
Læringssenteret og fylkesmannsembetene.
Hovedmålsettingene i de andre tariffområdene (utenom stat
og kommune), er den samme som i de store, offentlige
tariffområdene. I private tariffområder blir behovet for
å sikre gode pensjonsvilkår gjennom
tjenestepensjonsordninger spesielt trukket fram.
Representantskapet i Utdanningsforbundet behandlet sentralstyrets
innstilling onsdag i denne uken. Det kommer vi tilbake til i neste
utgave av Utdanning.