Lærerne bakerst i bedriftshelsekøen

Lærere og sykepleiere mangler lovpålagt bedriftshelsetjeneste. Innen transport, politi, skogbruk, treforedling, petrokjemisk industri og brannvesen er det en selvfølge. For lærere og sykepleiere er det opp til arbeidsgiver å bestemme.
Det finnes ingen landsomfattende oversikt over hvilke fylkeskommuner og kommuner som tilbyr lærere bedriftshelsetjeneste. Utdannings undersøkelser viser at i 14 av 18 fylkeskommuner får alle lærerne i videregående skole bedriftshelsetjeneste, mens bare noen få kommuner gir et slikt tilbud til lærerne i grunnskolen.
Bedriftshelsetjenesten er hjemlet i bransjeforskrift til arbeidsmiljøloven av 8. juni 1989, der det er slått fast hvilke virksomheter som har et lovpålagt krav om tjenesten. Loven inkluderer ikke lærere til tross for at gjentatte undersøkelser viser at stress og utbrenthet rammer stadig flere, og at de fleste lærere slutter før pensjonsalder.
Marit Bjørklund, lærer ved Rosenhof voksenopplæringssenter i Oslo, var tidligere prosjektleder ved Norsk Fjernundervisning. Der hadde hun ingen fysisk kontakt med elevene, men ble likevel årlig innkalt til helsekontroll hos bedriftslegen.

Smittefare

- Det er uforståelig at vi ikke får slik helsetjeneste ved Rosenhof, byens største skole med 2000 elever, hvor mange av disse kommer direkte fra en flyktningleir i et krigsherjet land, mange fra den tredje verden, sier Bjørklund. Sammen med kollegene utsetter hun seg daglig for stor smittefare. Helsekontrollen elevene gjennomgår før de begynner på skolen er ikke god nok, mener de. Flere ganger har de fått beskjed om at elever er smittet. Det er fare for at flere bringer med seg tuberkulose, hepatitt og andre smittsomme virussykdommer.
Et par av lærerne har vært innkalt til flere skjermbildefotograferinger, andre har hatt mystiske og langvarige virussykdommer. Det er uholdbart å argumentere med at det blir for dyrt å inkludere lærerne i bedriftshelsetjenesten, framholder hun.
Flere tilfeller av virussykdommer blant lærerne skaper usikkerhet om hvorfra og hvordan de har fått smitten. I fortvilelse over skoleetatens manglende interesse skrev tillitsvalgte 9. mai 2001 et brev til Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og til Sosial- og helsedepartementet (SHD). I brevet ba de om at alle ansatte ved undervisningsinstitusjoner for minoritetsspråklige måtte få tilbud om bedriftshelsetjeneste. Svar på brevet har aldri lærerne fått.
De lokale helsestasjonene har hatt ansvaret for elevenes helsekontroll, men har gitt skolen beskjed om at de ikke har kapasitet til å fortsette. Fra 1. januar i år har skolen fått tillatelse av helsemyndighetene til å kreve at nye elever ved inntak må vise gyldig vaksinasjonsattest mot tuberkulose (TBC). Dette gjelder ikke for dem som allerede er elever ved skolen.
På oppfordring kom en helsesøster ved årsskiftet til skolen og informerte om smittefare.
- Men hva hjelper vel det? Vi vet jo at vi kan bli smittet ved nærkontakt. Bare det å ta i samme pc-tastatur, eller i en oppgave elevene har levert, kan overføre smitte, mener Bjørklund. Som lærer er det viktig også å kunne ta i en elev, for å vise omsorg. Mange er ensomme, de har en vanskelig livssituasjon og trenger støtte og medfølelse.
Det gjør ikke smittefaren mindre at renholdet er elendig. Mindre enn fem årsverk får skolen i renholdsressurs til å gjøre rent etter de 2000 elevene som daglig er innom fra klokka 08.00 til 21.30. Dette er det samme som skoler med ordinær undervisning får, og det dekker langt fra behovet. Det blir svært skittent og toalettene er avskyelige på slutten av dagen. Mange elever unngår å gå dit.

"En selvfølge"

- Vi vet at lærere omgås asylsøkere hvor smittefare er identifisert. At legekontroll av asylsøkere ikke fungerer godt nok, kom fram i avisene for en tid tilbake. Det bør være en selvfølge at disse lærerne kommer inn under bedriftshelsetjenesten, sier hovedverneombud Knut Myhrer.
- Vernetjenesten har tatt spørsmålet om bedre renhold ved Rosenhof voksenopplæringssenter opp med skoleetaten i flere år uten å lykkes, sier Myhrer. For noen år siden fikk han gjennomslag for bedriftshelsetjeneste for undervisningspersonalet i fengslene, ved Grønland voksenopplæring. Smittsom virus er utbredt og begrunnelsen var derfor smittefare.
- Sjansen for å komme i kontakt med elevenes kroppsvæske er større ved Rosenhof enn i fengselet, mener Myhrer.
- Undervisningspersonalet ved Rosenhof trenger skikkelig bedriftshelsetjeneste med smittevernopplæring, smittevernforebygging og smittevernrutiner. Lærerne bør få en grundig helseundersøkelse, inklusive vaksinasjon.

- Trenger bedre renhold

- Vi arbeidet i hele fjor for å få tillatelse til å kreve dokumentasjon av elevene for å ha gjennomført tuberkulosekontroll, sier rektor Per Lund. Motstridende meldinger fra helsesentra i ulike bydeler har gjort at saken har tatt lang tid, opplyser han. De lokale helsestasjonene tok inntil for tre år siden pirquetprøve av alle elevene, men sluttet med dette da de ikke hadde kapasitet. Først nå, fra 1. januar 2002, har skolen fått aksept fra smittevernoverlegen i Oslo og bydelsoverlegen.
- Primært ønsker vi en bedriftshelsetjeneste slik som personalet ved Grønland voksenopplæring har.
- Det er ingen tvil om at skolen trenger mer ressurser til renhold. Med så mange elever burde skolen hatt dobbelt så stor rengjøringsressurs, sier Lund.

Avviser ILO-konvensjonen

FNs internasjonale arbeidsorganisasjon ILO vedtok i 1985 konvensjon 161 som inneholder bestemmelser om at bedriftshelsetjenesten skal omfatte arbeidstakere, alternativt at det utarbeides planer for dette. Mens Sverige, Finland, Tyskland og Danmark har ratifisert konvensjonen, har Norge hittil avslått dette. LO, det daværende Akademikernes Fellesorganisasjon (AF, nå nedlagt) og lærerorganisasjonene har vært sterke pådrivere for å få ratifisert konvensjonen.
- Det er for dyrt og det krever for mye helsepersonell, dessuten må arbeidsmiljøloven forandres først slik at den samsvarer med ILO-konvensjonen, er regjeringens svar - se NOU 1992:2.
I 2001 anbefalte en offentlig oppnevnt arbeidsgruppe for vurdering av videre utvikling av bedriftshelsetjeneste at Norge anerkjenner ILO-konvensjonen og at det satses videre på utbygging av bedriftshelsetjenesten.
Evy Buverud Pedersen i LO, medlem av arbeidsgruppa, sier det ligger i utredningen at lærere og sykepleiere skal inkluderes i bedriftshelsetjenesten.
- Det er Sosialdepartementets motvilje mot å utvide bedriftshelsetjenesten som er årsaken til at disse gruppene ikke er inkludert, sier Buverud Pedersen.
Senest i "Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv", satt i verk 22. januar i år, argumenteres det for samarbeid med bedriftshelsetjenesten.
- Det er viktig at lærerorganisasjonene er pådrivere i forhold til arbeidsgivere for å bli en inkluderende arbeidsplass. Det vil gi lærerne rett til aktiv sykemelding og kan være et incitament til å knytte seg til en bedriftshelsetjeneste, sier Turid Klette, LOs hovedansvarlige for LOs og Næringslivets Hovedorganisasjons (NHO) sykefraværsprosjekt.
- I avtalen er det for første gang satt på papiret at bedriftshelsetjeneste er viktig. Jeg håper det kan være første skritt på veien til at Norge ratifiserer ILO-konvensjonen, sier Klette. Dersom skolene inkluderes i sykefraværsprosjektet, innebærer det blant annet rett til 24 egenmeldinger per år.
Prosjektet "Bedre arbeidsmiljø. Lavere sykefravær?" som ble gjennomført ved ti Oslo-skoler i perioden 1998 til 2000 viste at det er klare sammenhenger mellom arbeidsmiljø og sykefravær. Prosjektet er en del av Rikstrygdeverkets forsøksprogram, og det ble gjennomført som et samarbeid mellom Skoleetaten og Trygdeetaten i Oslo. Rapporten refererer fra undersøkelsen der 75 prosent av lærerne oppgir at de er psykisk slitne etter arbeidet en gang eller oftere per uke, mens 25 prosent oppgir at de er psykisk slitne etter arbeidet hver dag. Disse tallene er tre-fire ganger høyere enn for andre yrkesgrupper, konkluderer arbeidsgruppen og viser til Lærerforbundets og Statens Pensjonskasses statistikk der det i de siste tiårene er stadig flere lærere som slutter før nådd pensjonsalder. De fleste lærere er i dag over 45 år samtidig som tilsiget av unge lærere er mindre enn de som slutter.

"Helse ikke interessant nok"

I rapporten "Bedre arbeidsmiljø. Lavere sykefravær?" heter det: "At skoleetaten ikke har en bedriftshelsetjeneste for det pedagogiske personalet, kontoransatte og assistenter, gir en veldig dårlig signaleffekt overfor de ansatte. At dette er en del av de økonomiske prioriteringene som blir gjort, sender signaler til de ansatte om at deres helse og arbeidsmiljø ikke er interessant nok eller viktig nok til at arbeidsgiver vil satse på dette. Gjennom de to spørreundersøkelsene som er gjennomført har vi merket oss at mange av de ansatte er opprørt over dette. I lys av de stadige økningene i sykefraværet og uførepensjoneringen blant skoleansatte, kan det vise seg å være lønnsom investering å satse på de ansattes helse og arbeidsmiljø. Å ha en bedriftshelsetjeneste som kan jobbe forebyggende, som kan hjelpe skolene å sette HMS-arbeidet (helse-miljø-sikkerhet) i system, innføre gode rutiner for tilrettelegging og oppfølging osv. kan faktisk vise seg å gi gevinst over tid.
- Arbeidsgiver skal ifølge arbeidsmiljølovens paragraf 14c sørge for løpende kontroll med arbeidsmiljøet, når det kan være fare fore at påvirkninger i arbeidsmiljøet kan utvikle helseskader på lang sikt. Det bør ikke være tvil om at lærere kommer inn under denne paragrafen, mener hovedverneombud Knut Myhrer. - Undersøkelse på undersøkelse viser at lærerne opplever slitasje og utbrenthet mer enn andre yrkesgrupper. De nye arbeidsrutinene er krevende. Lite eller ingenting er gjort for å få de godt voksne lærerne med i endringsprosessen. Noen få klarer det, andre ikke. En kan derfor snakke om at mange utvikler helseskader på lang sikt. Veien mellom suksess og fiasko kan være liten. Vi må få lærere til å stå i jobben til de er 65 år hvis vi skal få nok lærere. Mange søker redusert stilling og taper dermed pensjonspoeng. Lærere er flinke til å privatisere problemene. Det er mye stolthet i vår bransje.

Av de 18 fylkeskommunene i denne oversikten svarer fire nei og 14 ja på spørsmålet om fylket har bedriftshelsetjeneste for lærere i videregående skole. I grunnskolen kommer kommunene i Oslo, Sogn og Fjordane og Troms dårligst ut.

Oslo: Videregående skole: Nei. Grunnskolen: Nei.
Akershus: Videregående skole: Ja. Grunnskolen: Noen få.
Sør-Trøndelag: Videregående skole: Ja. Grunnskolen: Noen få, bl.a. Trondheim.
Nord-Trøndelag: Videregående skole: 3 av 14 ja (i Nord-Trøndelag må skolene selv betale bedriftshelsetjenesten). Grunnskolen: Levanger og Stjørdal ja. Namsos. Steinkjer og Verdal nei.
Hordaland: Videregående skole: Ja. Grunnskolen: Bergen ja, ellers ikke.
Møre og Romsdal: Videregående skole: Nei. Grunnskolen: Noen få.
Sogn og Fjordane: Videregående skole: Nei. Grunnskolen: Nei.
Rogaland: Videregående skole: Ja. Grunnskolen: To av 26 kommuner ja.
Telemark: Videregående skole: Ja. Grunnskolen: 13 av 18 kommuner ja.
Vestfold: Videregående skole: Ja. Grunnskolen: Sju av 15 ja.
Østfold: Videregående skole: Ja. Grunnskolen: Fire av 17 ja.
Hedmark: Videregående skole: Ja. Grunnskolen: Fire av 23 ja.
Oppland: Videregående skole: Ja. Grunnskolen: Nei.
Buskerud: Videregående skole: Ja. Grunnskolen: To av 21 kommuner ja.
Aust-Agder: Videregående skole: Ja. Grunnskolen: To av 15 kommuner ja.
Vest-Agder: Videregående skole: Ja. Grunnskolen: Noen få.
Troms: Videregående skole: Ja. Grunnskolen: 10 av 26 kommuner er kontaktet, ingen har.
Finnmark: Videregående skole: Ja. Grunnskolen: Sør-Varanger og Hammerfest ja. Alta nei.