På ti år har andelen privatskoler økt fra 5 til 9 prosent.
På ti år har andelen privatskoler økt fra 5 til 9 prosent.

På ti år har andelen privatskoler økt fra 5 til 9 prosent

480 av de 522 skolene som har blitt nedlagt siste 10 år er offentlige. Samtidig er det opprettet 253 nye skoler - over halvparten av dem er private.

Publisert Sist oppdatert

Fersk statistikk fra Utdanningsdirektoratet viser at den mangeårige utviklingen med at skoler legges ned, fortsetter.

Totalt er det lagt ned 522 skoler de siste ti årene. 480 disse er offentlige.

Samtidig er nye skoler kommet til. De siste ti årene er det ifølge Udir opprettet 113 nye offentlige og 140 nye private grunnskoler. Det betyr at 55 prosent av alle nye grunnskoler er private. Totalt er det 261 private grunnskoler i Norge skoleåret 2019/2020.

Likevel går bare 4 prosent av elevene på privatskole, en økning fra 3 prosent i 2009-10.

Privatskoler

Private grunnskoler er enten friskoler som er godkjent etter friskoleloven § 2-1 eller private skoler godkjent etter opplæringsloven § 2-12.

Private skoler godkjent etter friskoleloven har rett til statstilskudd. De fleste privatskolene er friskoler.

Når vi bruker beskrivelsen privatskoler i denne analysen blir det brukt som en samlebetegnelse på begge eierformene.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

I statistikken kommer det frem at i seks prosent av tilfellene er det også slik at en privat skole er blitt etablert på samme sted samme år som en nedlagt offentlig skole.

Av disse er flertallet Montessori-skoler.

– De siste årene er det den tendens til at nye private skoler i litt mindre grad erstatter nedlagte offentlige skoler, samtidig som det er en liten økning i privatskoler med et annet opplæringstilbud, for eksempel idrettskoler, heter det i rapporten.

Tabellen viser nye og nedlagte skoler etter eieform.
Tabellen viser nye og nedlagte skoler etter eieform.

Flest nedleggelser i små kommuner

Tallene fra direktoratet viser at det i snitt er lagt ned 52 skoler i året siden skoleåret 2009/10. I den samme tidsperioden er det opprettet 25 skoler i året.

Statistikken viser at de fleste skole-nedleggelsene i Norge skjer i kommuner med færre enn 5.000 innbyggere. Omtrent halvparten av kommunene i Norge var på denne størrelsen per 1. januar 2019.

I disse småkommunene har tallet på grunnskoler de siste 10 årene gått fra 653 til 533.

Det betyr at det er 18 prosent færre skoler i disse kommunene enn for 10 år siden.

Direktoratet skriver på sine sider at det er både fordeler og ulemper ved å sentralisere skoletilbudet.

– Det kan være enklere å rekruttere lærere ved en mer sentralisert skole, samtidig er det ulemper for elevene som får lang reisevei, skriver de på sine sider og peker på at kommuner med små skoler har høyere utgifter per elever enn kommuner med større skoler, også når utgifter til skyss holdes utenfor.

– Urovekkende

Torstein Tvedt Solberg, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, er bekymret for utviklingen tallene viser.

– Jeg synes dette er urovekkende. Veksten i privatskoler er den mest alvorlige trusselen mot fellesskolen, sier han.

– Det at det har vært en så stor vekst bekrefter det jeg tidligere har uttalt om at det foregår en snikprivatisering.

I november i fjor skrev Aftenposten at Kunnskapsdepartementet har overprøvd lokalpolitikere og fagfolk 14 av 23 ganger i spørsmål om etableringen av privatskoler. Selv om kommunen har sagt nei til etablering, har departementet gitt grønt lys likevel.

Det er dette Tvedt Solberg omtaler som "snikprivatisering".

Todelt mønster

Da friskoleloven ble innskjerpet i 2015 kom det inn en bestemmelse om at det ikke skal gis tillatelse til å etablere nye friskoler, dersom det kan få negative konsekvenser for det offentlige tilbudet.

Aftenposten kunne avdekke at etableringen av privatskoler har ført til nedleggelse av et offentlig skoletilbud.

– Jeg vil gjerne ha klarhet i hvilke kriterier Kunnskapsdepartementet har lagt vekt på når de har kommet fram til et annet resultat enn Utdanningsdirektoratet i så mange saker, sa Tvedt Solberg til Utdanningsnytt i desember i fjor.

Ifølge Utdanningsdirektoratets tall er over halvparten av privatskolene som er etablert der en offentlig skole er lagt ned, Montessori-skoler. Tvedt Solberg mener man ser to ulike mønstre i byene og i småkommuner.

– I småkommuner ser vi at det er Montessori-skolen som erstatter nærskolen. Det kan føre til at en del foreldre opplever at de må velge en alternativ skole for sine barn, fordi reiseveien til en offentlig skole blir for lang. I byene derimot er det de private, kommersielle skolene som slår seg opp. Jeg mener begge deler er en uheldig utvikling, sier Tvedt Solberg.

Han mener man må styrke kommunenes økonomi slik at de kan opprettholde en god skolestruktur i både små og store kommuner, og vil dessuten gi det rett til å styre skoletilbudet i sin kommune.