Avdelingsdirektør for oppvekst Jarle Dukic Sandven ansetter seks nærmiljøskolekoordinatorer. Kristine Hovland er en av dem.
Avdelingsdirektør for oppvekst Jarle Dukic Sandven ansetter seks nærmiljøskolekoordinatorer. Kristine Hovland er en av dem.

Lager nærmiljøskoler for å hindre rekruttering til kriminelle miljøer

Alle skolene i bydel Grorud i Oslo skal gjøres om til nærmiljøskoler for å få bukt med rekruttering av elever til kriminelle gjenger.

Publisert Sist oppdatert

Etter at rektor på Romsås i Oslo, Jarle Dukic Sandven, slo alarm om rekruttering av elever til kriminelle miljøer, ble Bjøråsen omgjort til nærmiljøskole. Da snudde det.

Nå oppskaleres oppskriften til hele bydel Grorud.

– Vi har fått til et samarbeid mellom bydel Grorud og Utdanningsetaten om å gjøre alle skolene i vår bydel om til nærmiljøskoler. Det gjøres som et eget prosjekt gjennom områdesatsingen i Oslo, og som en del av Oslo kommunes program «Oppvekst og utdanning», forklarer Sandven.

I 2017 forsøkte rektor Jarle Dukic Sandven å slå alarm om dopsalg utenfor skoleporten, innkreving av bøter og rekruttering av tenåringer til kriminelle gjenger. Da var han rektor på Bjøråsen ungdomsskole og Tiurleiken skole i bydel Grorud nord i Oslo.

– Situasjonen var på den tiden i ferd med å komme helt ut av kontroll. Kriminelle gjenger vaket rett utenfor skoleporten på jakt etter stadig yngre ungdommer å rekruttere. Vi sa fra til aktuelle offentlige instanser, men opplevde at de i stedet pekte på hverandre, sier Sandven.

I 2017 valgte han å sende skriftlig varsel til Utdanningsetaten, bydelsadministrasjonen og politikerne. Etter at innholdet i brevet i ble kjent gjennom mediene, ble han invitert til å uttale seg i en høring om ungdomskriminalitet. I etterkant sank alvoret inn hos politikerne, men fortsatt skjedde det lite.

– Mangel på respons førte til at vi i 2018 satte i gang arbeidet med å skape en nærmiljøskole på Bjøråsen. Det skjedde etter modell av såkalte «community schools» i USA. Vi prioriterte å arbeide for en skolehverdag der elever, lærere og foreldre kunne føle seg trygge. Noe finansiering fikk vi fra byrådsavdelingen for oppvekst og utdanning, forteller han.

Sandven byttet i 2019 jobb og er nå blitt avdelingsdirektør for oppvekst i bydel Grorud. Hans seksjonsledere i avdelingen og alle bydelens rektorer har nå lagt planer for å omskape alle skolene i bydelen til nærmiljøskoler. I disse dager ansetter de seks nærmiljøskolekoordinatorer som skal bistå i det arbeidet.

Mindre kriminalitet blant unge

Kristine Hovland er en av de nytilsatte nærmiljøskolekoordinatorene. De andre fem er i ferd med å bli tilsatt. Utdanning møter Sandven og Hovland på kontoret i bydelsadministrasjonen.

En av grunnene til at Sandven ønsker å teste ut nærmiljøskoler i hele bydelen, er at fersk statistikk utarbeidet av politiet viser at kriminaliteten blant unge under 20 år i bydel Grorud har gått ned.

– At kriminaliteten og rekrutteringen til kriminelle miljøer blant de yngste er gått ned, er vi selvsagt veldig godt fornøyde med. Men vi kan ikke senke skuldrene av den grunn. Det å drive kriminalforebyggende arbeid blant ungdom er noe vi må holde på med kontinuerlig. Og da er laget rundt eleven viktig, sier Sandven.

På Bjøråsen skole innførte Sandven utvidete åpningstider på skolen med aktiviteter, leksehjelp, mattegrupper, idrettslinje med varierte idrettstilbud, frivillig morgentrening og gratis frokost og lunsj.

Sandven rekrutterte lærere som hadde vokst opp i bydelen, blant annet en lektor med mastergrad fra idrettshøgskolen og en lektor i realfag.

– Det at vi klarte å få tak i så godt kvalifiserte fagpersoner, som selv har vokst opp på Romsås, og som kjenner ungdomsmiljøet her, det er gull verdt for elevene, sier han.

Gleder seg til å begynne

Kristine Hovland er imponert over hva Sandven og kollegene har fått til på Bjøråsen ungdomsskole. Nå er hun klar for å bidra til å skape et godt og trygt skolemiljø for elevene i bydelen.

Sammen skal Jarle Dukic Sandven og Kristine Hovland bidra til å trygge hverdagen for elevene i bydel Grorud.
Sammen skal Jarle Dukic Sandven og Kristine Hovland bidra til å trygge hverdagen for elevene i bydel Grorud.

– Jeg begynner i den nye jobben 1. oktober og gleder meg skikkelig. Vi blir et team på seks personer som skal dele kontor her i bydelsadministrasjonens hus på Ammerud. Samtidig kommer vi til å bevege oss mye ut til skolene, sier hun.

Hovland er utdannet barnevernspedagog med tilleggsutdanning i pedagogikk, klinisk miljøterapi og ledelse. Hun har 14 års erfaring fra barnevernfeltet, blant annet i Bergen og Asker. Siden 2017 har hun vært spesialkonsulent og veileder i Utdanningsetaten.

Som fagperson med lang erfaring med å jobbe med barn og unge i sårbare situasjoner har Hovland akkurat den kompetansen Sandven har vært på jakt etter. Tre av de seks stillingene er forbeholdt personer med kompetanse fra barnevernet.

– Jeg synes det er bra at byrådet i Oslo er opptatt av barn i sårbare situasjoner og at de jobber for at Oslo skal bli en traumeinformert by, sier Hovland.

Satser på ungdomstrinnet

En viktig suksessfaktor på Bjøråsen ungdomsskole er at de har fått til et tett samarbeid med idrettslagene.

– Nærmiljøskolekoordinatorene skal bidra til å skape gode relasjoner mellom skole og nærmiljø. Å få flere foreldre med på laget er blant oppgavene. Samtidig må idrettslagene på banen. For verken bydelen, skolen eller idrettslagene alene kan løse alle utfordringene i en bydel med så store levekårsutfordringer. For å lykkes, trengs det samarbeid og stillinger på varig basis, sier Sandven.

Han forteller at nærmiljøskolekoordinatorene skal jobbe mot ungdomstrinnet.

– Midlene er satt av til elever på ungdomstrinnet. Men aller helst skulle jeg sett at alt forebyggende arbeid vi gjør ses i sammenheng, gjerne fra barnehagen, sier Sandven.

– Kan dere allerede nå slå fast at nærmiljøskolen på Romsås er en suksess?

– De siste tallene vi har fått fra politiet, viser en kraftig nedgang i ungdomskriminaliteten i vår bydel. Vi har heller ikke sett noen oppblomstring av kriminell aktivitet blant ungdom i koronatiden, slik mange fryktet. En del ungdommer har kanskje kjedet seg, men det har i alle fall ikke gitt seg utslag på kriminalstatistikken så langt. Det kan selvsagt være at noen drar til andre bydeler. Men jeg velger å tro at vi har fått til noe som fungerer, sier han.

– I det siste er det rapportert om at unge fra en bydel har dukket opp i en annen bydel for å hevne voldsepisoder. Oppgjør skjer «område mot område». Stemmer det?

– Vi har også fått rapporter om slike hendelser. Da mener jeg at det lyser rødt. Derfor kan vi ikke slappe av og tenke at jobben er gjort når nærmiljøskoler er etablert, sier han.

Samarbeider med politiet

Han får full støtte av Anders Langfeldt–Rugelbak, som er såkalt SaLTo–koordinator i bydel Grorud. SaLTo står for «Sammen lager vi et trygt Oslo». SaLTo er et samarbeid mellom Oslo kommune og Oslo politidistrikt.

– Vil det skje et samarbeid med politiet om nærmiljøskolene?

– Et godt samarbeid mellom skolene og politiet om det kriminalitetsforebyggende arbeidet er viktig. Oslo Kommune har sammen med Oslo politidistrikt laget en SaLTo handlingsplan for å forebygge og redusere gjentatt kriminalitet blant unge i Oslo 2019-2021. Dette er et viktig innsatsområde i SaLTo-modellen, sier Langfeldt–Rugelbak.

– På skolene er mange redde for at politiet ikke har tid og mulighet til å prioritere noe annet enn operativ virksomhet. Har politiet, etter gjennomføring av nærpolitireformen, fortsatt mulighet til å drive med forebyggende arbeid blant ungdom?

– Dette er en viktig oppgave for politiet. Fra januar 2020 pågår det et prøveprosjekt der Groruddalsbydelene er involvert. Her tester vi ut ulike måter å følge opp ungdom som anmeldes for lovbrudd gjentatte ganger, sier Langfeldt–Rugelbak.

Skal teste ut fritidskortet

Samarbeidet med lokale idrettslag har også hatt stor betydning for å bidra til å skape et trygt miljø for barn og unge på Romsås. Derfor var det en god nyhet for Sandven og Langfeldt–Rugelbak at Oslo kommune , bydel Grorud, sammen med 13 andre kommuner, skal få være med i et pilotprosjekt med statlig finansiert fritidskort til unge.

Fritidskortet innebærer at unge mellom 6 og 18 år skal få økonomisk støtte til organiserte fritidsaktiviteter. Fritidskortet gir 1.000 kroner i halvåret til deltakelse i organisert aktivitet..

– I en bydel med høy andel barnefattigdom, vil 2.000 kroner i året komme godt med. I vår bydel er rundt 3.700 barn i målgruppa. Nå prøver vi å få til et samarbeid med idrettsklubbene, slik at flest mulig i målgruppen benytter seg av fritidskortet, sier Langfeldt–Rugelbak, som er prosjektleder.

Sandven er også glad for samarbeidet med politiet og utprøving av fritidskortet:

– Vi ser en stor mulighet nå. Mange familier er i en vanskelig økonomisk situasjon, og da hjelper fritidskortet veldig. Da vi målte i 2018 sa rundt halvparten av ungdomsskoleelevene at de ikke var med på noen organisert fritidsaktivitet. Det var langt under Oslo–snittet, sier Sandven.

Han opplever nå stor optimisme og vilje til å jobbe sammen i oppvekstfeltet for å sikre gode oppvekstsvilkår for barn og ungdom i bydelen.

– Også i bystyret opplever vi å få bred støtte til vår satsing på nærmiljøskoler, sier Sandven.