Gjenforening i skolegården der læreren Jan kommer syklende slik Kaveh husker han gjorde også den gangen for 15 år siden. - Han kom syklende til timene og hadde på seg hodetelefoner. Jeg husker bruddstykker av jazz og saksofon og tenkte det var kult fordi det var sånt jeg også hørte på den tida. Jazz og matte er så tett koblet, så det var gøy.

Min favorittlærer:

– Ingen lærer har utfordret meg slik

Legen Kaveh Rashidi nøler ikke et sekund når Utdanning spør om hans favorittlærer.

Publisert

– Jeg har sikkert tenkt på ham hundre ganger etter videregående. Ingen lærer har utfordret meg slik, sier Kaveh Rashidi.

Fagerborg videregående skole, der Kaveh Rashidi var elev 2004-2006, ble lagt ned i 2014 og overført til Blindern videregående.

Der jobber svenske Jan Pålsgård, matematikklæreren fra Fagerborg, i dag.

– Den eneste, men uhyre viktige læreren, for meg. Jeg tror han oppriktig gledet seg over å se en elev som meg. Et «avvik» han så som noe positivt, følte jeg, sier Kaveh.

Elev og lærer gjenser hverandre i skolegården en marsdag 15 år etter at Kaveh gikk ut av den gamle skolen, som i dag er ungdomsskole.

Kaveh seiler inn på el-sparkesykkel, rett før lærer Jan sykler gjennom skolegården på terrengsykkel.

Med hodetelefoner på, nettopp slik Kaveh sier han husker læreren. Ofte lyttende til jazz, som Kaveh syntes var «kult, da det var sånt jeg også hørte på den tida».

Kaveh er for tiden bydelsoverlege, i permisjon fra fastlegejobben ved et legesenter. Jan (65) er fortsatt en dedikert lærer som gir elevene sine «jokeroppgavene», som vi skal få høre Kaveh satte så stor pris på.

– Hvordan husker du din gamle elev?

– Som den stille eleven lengst bak. Eleven som trivdes best når han ble utfordret utover den sekseren han visste lå innenfor rekkevidde.

– Jeg skulle ønske jeg var ung igjen, på en måte. Hva gjør de flinke realfagsfolka i dag? spør Kaveh, som selv avla medisinsk embetseksamen som 23-åring.

– De blir ikke jurister om det er opp til meg iallfall, ler lærer Jan og forteller entusiastisk:

– Elevgruppen vi har nå, er spesielt talentfull. De løser matteproblemer i fritiden, er interessert i matematikk som verktøy og jobber også med universitetsmatte.

Oppgaver for spesielt interesserte

Større utfordringer som universitetsmatematikk var noe som motiverte eleven Kaveh Rashidi og som er én grunn til at han trekker frem lærer Jan 15 år senere.

Eleven

Kaveh Rashidi (32)

Medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo 2012, 23 år gammel.

Allmennlege, debattant og forfatter.

Assisterende overlege i bydel St. Hanshaugen med ett års varighet med pandemien som fokusområde.

Medforfatter av boken «Manus om anus» (2018).

Forfatter av «Kanskje du er frisk? En bok om alt det syke vi gjør for helsa vår» (2020).

Fast spaltist i Aftenpostens A-magasinet.

– Videregående skole var ganske kjipt. Jeg passet ikke inn sosialt. Heldigvis var jeg skoleflink og fikk mestring der. I de fleste fag ble jeg sittende for meg selv. Jeg følte at det faglige gikk veldig greit, men jeg ble egentlig ikke så stimulert. I matematikken fikk jeg muligheten til stadig å strekke meg mot vanskeligere oppgaver og større utfordringer, sier han, og fortsetter: – Jan lagde «jokeroppgaver» i slutten av prøvene: Oppgaver man ikke trengte å besvare for å få toppkarakter, men som var for oss spesielt interesserte. Det handlet også om en genuin interesse for å gjøre meg bedre. Enten det var innpass til Abelkonkurransen, kjemiolympiade eller at jeg fikk universitetsbøker, var det alltid noe for meg der.

– Hvor vanlig er det at en lærer oppmuntrer elever til å strekke seg så langt frem i pensum?

– Nå for tiden er det vanlig. Med forsert matematikk i videregående er en del elever ferdig med 3. trinnet på 1. eller 2. trinn, men i 2006 var det ikke vanlig, sier lærer Jan.

– Jeg syntes at jeg som lærer på studieforberedende måtte gi elevene smaksprøver på den mye morsommere universitetsmåten matematikk ble undervist på. Jeg håpet vel at Kaveh skulle bli fanget av matematikk, noe som kunne lede videre i mange retninger, sier han.

Elev og lærer utveksler tips om podkaster de lytter til. Kaveh kjenner på en liten frustrasjon på «at det ikke lenger er tid til disse hjernenøttene». Her får han motbør av læreren:

– Man kan leve et så utrolig rikt liv om man er interessert i å lytte til nye ting. Nå for eksempel lytter jeg til en forelesningsserie som heter «Introduction to Psychology», med professor John Gabrieli fra Massachusetts Institute of Technology. Serien forandret mitt syn på mennesker og den frihetsgraden vi har til å velge vår fremtid. Personlighetspsykologien var spennende og hjelper meg med å se mer av elevene, sier Pålsgård.

– Jan fikk meg til å tenke masse nye, rare tanker

Læreren har fulgt med på sin gamle elev; hans bøker, kronikker og hans søkelys på feilinformasjon om koronaviruset.

– Du er veldig rasjonell, leken og samtidig humanist! Den kombinasjonen er uslåelig, sier lærer Jan.

Læreren

Jan Pålsgård (65)

Gymnasium i Örebro, matematikk-, kjemi- og filosofistudier ved universitet i Sverige.

Sju år som klatreboms og sjauer på brygga i Göteborg.

Hovedfag i fysikk fra Universitetet i Oslo (UiO). Medforfatter av lærebøker i fysikk og matematikk.

Lærer ved videregående skoler i Oslo; Fagerborg, Ullern og nå Blindern.

Undervist i fysikk fagdidaktikk ved praktisk-pedagogisk utdanning, UiO.

– Hvorfor beskriver du ham slik?

– Fordi Kaveh er en veldig hyggelig, humoristisk og varm fyr som kunne tennes av alt mulig, fra litteratur til filosofi, matematikk eller samfunnsproblematikk. Den gangen håpet jeg kanskje at han skulle gå videre til nanoteknikk, kybernetikk eller noe slikt, men jeg tror jeg hadde tatt feil. Da hadde han bare fått brukt en del av disse egenskapene og kanskje ikke så mye de humanistiske.

– Det er morsomt nå, å se egenskapene jeg kanskje skimtet da. De ser ut til å gi ham et fortrinn for å forstå problemkomplekset ved covid-19-pandemien. Vi har sett mange med medisinsk bakgrunn gå seg vill i den, ikke minst i landet jeg kommer fra, sier lærer Jan.

For Kaveh betyr anerkjennelsen fra hans gamle lærer mye:

– Vi ønsker vel alle å bli sett som den personen vi lever opp til å ville være. Og jeg ønsker nettopp å være det Jan beskriver meg som. Med ham når jeg på et vis målet. Det var vel sånn i mattetimene også. Jeg ville ha anerkjennelse for at jeg faktisk var flinkere enn gjennomsnittet. Og det fikk jeg.

Men gjensynet betød også enda mer påfyll:

– Bare da vi gikk hver til vårt den dagen. skrudde jeg på en podkast han anbefalte meg som fikk meg til å tenke masse nye, rare tanker. Jeg tenkte: «Dette var det Jan gjorde med meg for 15 år siden også».

Powered by Labrador CMS