– Fortsatt foreldre som er skeptiske til mannlige ansatte i barnehagen

Og hvordan skal en barnehage håndtere spørsmål om hvem som kan ta bleieskift? 

Det er et av temaene Pia Friis, Lene Kjeldaas og Kari Emilsen tar opp i boka «Menn i barnehagen. Hvorfor og hvordan?». Boka handler om betydningen de ansattes kjønn kan ha for miljøet i barnehagen og om hvordan man rekrutterer og beholder flere menn i den sektoren. Den vier også en del til utfordringer for menn i barnehageyrket. 

– Det finnes fortsatt noen få foreldre som er skeptisk til at menn skal skifte bleier på barnet sitt. Det er også foreldre som sier til barna sine at de bare skal be kvinnelige ansatte om hjelp når de skal på do, forteller Friis. 

Hun mener det kan bidra til at barnet får en generell skepsis til menn. 

– Og det å kjenne på at en blir mistrodd, er vondt. Barnehager bør jobbe bevisst med slike spørsmål og trygge foreldrene på at de tar dette på alvor, men det kan ikke være sånn at menn ikke skal få gjøre jobben sin fordi de er menn.

Les også:  Menn lokkes til barnehagen av friluftsliv og idrett

Begge kjønn

Pia Friis er utdannet barnehagelærer og har jobbet i Kanvas-stiftelsen mange år, blant annet med hvordan en rekrutterer og beholder menn i yrket. Nå har hun gått av med pensjon, men er altså aktuell med ny bok som hun har skrevet sammen med Lene Kjeldsaas, ansvarlig for kompetanse i Kanvas, og dosent Kari Emilsen ved Dronning Mauds Minne. 

– Tidligere var det en nasjonal satsing på å rekruttere menn inn i barnehagen, men det er det ikke lengre. Vi mener det er viktig å sette dette temaet på agendaen. Likestilling gjelder begge kjønnene. Vi må også satse på menn, sier Emilsen.

Hun underviser om likestilling og likeverd for studenter ved barnehagelærerutdanningen, og har kontakt med praksisfeltet. Hun opplever at det er blitt mindre oppmerksomhet om betydningen av kjønn.

– Det er kanskje blitt litt politisk ukorrekt? Men kjønn har faktisk en betydning i barnehagen. Og det tenker jeg at det er viktig å snakke om. Det er ikke umulig å skaffe menn til barnehagesektoren, man må bare være bevisst og gå inn for det, sier Emilsen.

Tillærte roller

Hun har flere eksempler på at de som jobber bevist med å rekruttere menn får det til. I Kanvas-stiftelsen har det å få flere menn til å jobbe i barnehagene, og beholde dem, vært et uttalt mål.

– Det finnes fordommer mot at vi skal gjøre noe ekstra for menn, men skal vi få dem til å velge barnehagen som arbeidsplass må vi gjøre det attraktivt for dem å jobbe der. Vi må også være bevisst på hvordan vi jobber og gi alle rom til å være seg selv og ha anledning til å utvikle seg, sier Lene Kjeldsaas.

I boken tar forfatterne nevner de flere ting som gjøres i barnehager, kanskje uten at det reflekteres over. For eksempel: Når en barnehage var på tur, var det alltid den mannlige barnehagelæreren som laget bål, mens den kvinnelige ordnet med maten.

– Ofte kan menn bli satt til praktiske ting, men det er jo ikke alle menn som er praktiske eller liker praktiske oppgaver. Det kan jo være at det er en kvinnelig ansatt som er vel så flink til å skru sammen nye hyller, en må finne måter som er bra å jobbe på for alle, uavhengig av kjønn, sier Kjeldaas.

Egne erfaringer

Også Pia Friis har erfart at menn i barnehager ikke alltid får den samme anerkjennelsen som kvinner. 

– Det har skjedd mye på feltet, men det er en holdning at kvinner kan omsorg og menn kan det kanskje. Men menn har erfaringer som ikke kvinner har, de vet jo hvordan det er å være gutt. Begge kjønnene trengs overalt, også i barnehagen, sier Friis.

Hun forteller at det også er menn i barnehager som vegrer seg for å ta barn på fanget eller være for nære barna fysisk.

 – Bevisst eller ubevisst pålegger enkelte menn seg begrensninger. Det å få mistanke mot seg er helt ødeleggende. Alle barnehager må utarbeide lokale rutiner for hvordan en skal være sammen med barn, disse rutinene må gjelde alle, både menn og kvinner.

Emilsen mener at spørsmålene om hvorfor vi skal ha et mangfold av ansatte i barnehagen kan virke selvfølgelig, men skal en få det til, må en spørre seg hvordan en skal oppnå det.

– Menn kan ha kortere ansiennitet enn kvinner. Hvordan skal vi få flere menn i barnehagene hvis vi ikke kan gå forbi ansiennitetskravet i noen sammenhenger? En styrer må alltid vurdere: «hva slags ansatt trenger min barnehage nå?», sier Emilsen.

Øker på

Emilsen understreker samtidig at i internasjonal sammenheng, er Norge en suksesshistorie når det kommer til andelen menn som jobber i barnehage. Men, sier hun, nå begynner for eksempel Tyskland og en del andre land å puste oss i nakken.

– Årsaken kan være sammensatt. Det kan handle om konjunkturer. På den annen side er det litt rart at andelen mannlige ansatte i barnehage ikke øker, etter de handlingsplanene vi tross alt har hatt, sier hun.

Andelen menn i barnehager i Norge er lav, men har økt de siste 20 årene. 

I år 2000 var det cirka fem prosent menn i barnehagene. i 2021 var det cirka ti prosent menn. Tallene er hentet fra Bufdir sine nettsider.

– Hensikten med boken er å gi inspirasjon. Vi opplever ikke at det tas initiativ fra myndighetene. Det foreligger ikke en handlingsplaner lenger. Hvis man ikke gjør noe, skjer det ikke noe. Men man kan faktisk gjøre ganske mye, sier Pia Friis.

Fortsatt få menn som velger å jobbe i barnehage

Mener høyere lønn er det som må til for at de skal få flere mannlige kollegaer i barnehagen