Nær 350 elever ved Manstad skole demonstrerer BlimE-dansen 19. mai i år. «BlimE!» er en kampanje NRK Super lanserte høsten 2010 i forbindelse med Melodi Grand Prix Junior, og som er blitt en årlig foreteelse. Formålet er å gi barn og unge økt bevissthet om vennskap og det å vise omsorg for hverandre. Slagordet er «Si hei! Vær en venn! BlimE!». Foto: Tom-Egil Jensen

Deler erfaringer om hvordan barn lærer

Manstad skole i Fredrikstad deltar som eneste norske skole i Erasmus+-prosjektet «How children learn». I sentrum for prosjektet står ideen om hvilke kunnskaper barn trenger i det 21. århundre.

– Hvilke kunnskaper trenger dagens barn når de om 20 til 25 år skal inn i arbeidslivet? Dette spørsmålet er grunnlaget for «How children learn», sier Thorvald Heiaas, rektor ved Manstad skole i Fredrikstad.

 

  • Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2014 – 2020.
  • 33 land engasjerer seg i Erasmus+, blant dem Norge. Her til lands administreres programmet av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) i Bergen, og Bufdir – Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
  • Erasmus+ har et årsbudsjett på 14,7 milliarder euro, eller nær 140 milliarder norske kroner.
  • Erasmus+-programmet er en videreføring og spesialisering av det som før het Comenius-programmet.

 

Plattform på nett

Han forteller at initiativet til prosjektet kom fra det som er prosjektets «lead school», Kirkhill Nursery/Primary School i Aberdeen i Skottland. Manstad skole, liksom de øvrige deltakerskolene, ble invitert med i prosjektet av Kirkhill. De formulerte en prosjektsøknad med tittelen «How children learn» og søkte så kollektivt om midler fra EUs Erasmus+-program.

Med årets 17. mai-feiring som et høydepunkt var Heiaas og kollegiet ved Manstad skole i Fredrikstad verter for en samling av de skotske, svenske, spanske, nederlandske og finske deltakerne i «How children learn» fra 16. til 20. mai. Samlingen var den siste i løpet av en to år lang prosjektperiode.

Etter hvert vil en rapport bli tilgjengelig for alle skoler i Europa via nettstedet eTwinning, der de kan studere deltakerskolenes pedagogiske arbeidsmåter og erfaringer, og nyttiggjøre seg dem etter egne behov.

eTwinning har også vært en plattform på nett for samarbeidet mellom deltakerne. Heiaas vektlegger den delingsfilosofien samarbeidet bygger på. Alle deltakerskolene, en fra hvert land, har hatt ulikt å vise fram, og ved Manstad, som er en 1-7-skole, har lærerne særlig lagt vekt på uteaktiviteter.

 

– Mye felles

Veileder, prosjektkoordinator og rapportforfatter er professor Brian Boyd ved University of Strath-clyde:

– Vi tar for oss barn i aldersgruppen 3 til 12 år. Vi samler lærerne, og noen ganger barna, for å finne ut hvordan barn lærer. Som følge av prosjektet har vi alle innført endringer ved våre respektive skoler.

– Vår erfaring er at alle skoler har noe de gjør veldig bra, men litt annerledes enn de andre, sier Boyd. – Samtidig har vi også erfart at trass i forskjeller i størrelse, antall lærere, elevmengde, økonomi og så videre, er likheten skolene imellom viktigere. Vi ser at alle lærere, uansett skole eller land, er samlet rundt et ønske om å legge best mulig til rette for elevene.

– Ikke bare lærere, men også elever fra Manstad skole, har fått være med på besøk til skoler i Skottland, Spania, og i mars i år i Sverige, sier Heiaas.

– I mars fikk en gruppe elever være en uke ved science-senteret Navet i Borås, der tiden ble brukt til kreativitetskrevende gruppearbeider med vekt på problemløsning – hele tiden ut fra ideen om å vektlegge kunnskaper dagens elever trenger for å kunne fungere godt i morgendagens samfunn som voksne.

– Interesserte elever var det nok av, og vi måtte velge ut noen, sier han. – Det skjedde ved at de måtte skrive en søknad på engelsk. Deretter ble elevene intervjuet på engelsk og norsk, før de heldige ble valgt ut.

Powered by Labrador CMS