Lektorlaget kan bli med i streiken fra 7. juni

Denne uka legges Riksmeklerens forslag, som er basert på det siste tilbudet fra KS, fram for sentralstyret i Norsk Lektorlag. Sier de nei, betyr det streik for lektorlagets medlemmer fra 7. juni.

Publisert Sist oppdatert

Av hovedsammenslutningene var det bare Unio–kommunene som sa blankt nei til det siste tilbud fra KS. Unio har nå 7000 medlemmer ute i streik, og har varslet at streiken trappes opp fra onsdag. Da blir i så fall ytterligere 13.000 tatt ut.

Både LO–kommune YS–kommune og Akademikerne–kommune ble enige med arbeidsgiver KS om en ramme på 2,8 prosent, noe som utgjør et lønnstillegg på mellom 10.000 og 22.000 kroner.

Men denne uken kan Utdanningsforundets medlemmer som er i streik, få følge av kolleger i Norsk Lektorlag. For som eneste forbund i Akademikerne-kommune sa Norsk Lektorlags forhandlingsutvalg nei til siste tilbud fra KS.

På spørsmål til Else Leona McClimans, forhandlingsleder for Norsk Lektorlag, om hvorfor Norsk Lektorlag sa nei, svarer hun:

Forhandlingsleder Else Leonora McClimans sa nei til tilbudet fra KS.
Forhandlingsleder Else Leonora McClimans sa nei til tilbudet fra KS.

– Tilbudet fra KS var rett og slett ikke godt nok. Lektorene har over tid hatt en altfor dårlig lønnsutvikling, noe KS er fullt klar over. Det siste tilbudet traff ikke våre grupper godt nok. Det fikk vi full forståelse for i vår hovedsammenslutning, sier hun.

McClimans legger til at det var tre hovedgrunner til at Norsk Lektorlag valgte å si nei.

– For det første har lektorene hatt et lønnsmessig etterslep sammenlignet med andre grupper i kommunal sektor. For det andre er vi svært skuffet over det som skjedde i fjorårets oppgjør der våre kommunalt ansatte lojalt rettet seg etter frontfagsmodellen, men der det i ettertid viste seg at privat sektor oppnådde mer. Det at våre medlemmer har gjort en formidabel innsats under pandemien er ikke en del av et mellomoppgjør direkte, men det skaper stor frustrasjon at arbeidsgiver ikke verdsetter denne innsatsen i penger, sier hun.

– Men dere er ikke ute etter en bonus for lektorenes innsats i pandemiåret, men varig økt lønn?

– Det stemmer. Her er vi helt på linje med Utdanningsforbundet. Lektorene har sakket akterut gjennom flere år. Hadde vi godtatt det siste tilbudet fra KS, ville det slått særlig uheldig ut for våre lektorer med mellom fem og åtte års ansiennitet. Våre lektorer er i kapittel 4 i hovedavtalen, og har over tid fått en lønnsnedgang. Så nå er det rett og slett slutt på tålmodigheten. Streik er det sterkeste kampmiddelet vi har. Nå mener forhandlingsutvalget at vi er nødt til å ta det i bruk, sier hun.

– Norsk lektorlags medlemmer er ikke klare til å streike ennå?

– Nei, meklers forslag, som er basert på det siste tilbudet fra KS, skal legges frem for vårt sentralstyre denne uka. Vi må svare Riksmekleren innen 4. juni. Det betyr at en eventuell streik først kan iverksettes fra 7. juni, sier McClimans.

Kan bli streik også i Oslo

– Hva tror du vil skje på sentralstyremøtet?

– Jeg tror at vårt sentralstyre vil fatte en god beslutning. Det pleier de alltid å gjøre, sier hun.

– Oslo kommune har en egen avtale og der er fristen først 17. juni. Hva betyr det?

– Det betyr at dersom sentralstyret sier nei til tilbudet i Oslo kommune, så kan våre medlemmer i Oslo kommune først bli tatt ut i streik etter den fristen, sier hun.

McClimans sier at bakgrunnen for at Norsk Lektorlag har andre frister enn Unio–kommune, er at Akademikerne–kommune sa ja til det siste tilbudet fra KS. Det følger av regelverket at Norsk Lektorlag ikke kan streike før svarfristen til riksmekler er utløpt. Dette gjelder både for lønnsoppgjøret i Akademikerne–kommune og for Oslo–oppgjøret.

– Det er uenighet mellom Unio–kommune og Akademikerne–kommune om innretningen på lønnsoppgjøret. Unio–kommune vil at lønnsmidlene skal forhandles sentralt. Akademikerne–kommune vil ha en størst mulig pott lokalt. Har det hatt noen innflytelse på årets forhandlinger?

– Ja, den lokale potten i dette oppgjøret er etter vårt syn for lavt, og lavere enn protokollen inngått med KS i 2019 skulle tilsi, der det var enighet om at om lag 1,3% skulle avsettes til lokale forhandlinger. Årets lokale pott ble på bare 1,0%, altså langt under det tidligere avtalte.

Samtidig legger hun til at noe av det aller viktigste som lærerorganisasjonene er helt enige om er:

– Dette handler ikke bare om rekruttering, men også om å beholde kvalifiserte lærere som har vært i yrket noen år, sier hun.

– Steffen Handal sier at hans telefon er på, dersom KS skulle ønske å vende tilbake til forhandlingsbordet. Er din telefon også det?

– Alltid. Vi håper at KS vil komme oss i møte, og at de raskt tar kontakt, sier hun.

Skolenes Landsforbund vil vente til 2022

Utdanning har spurt nestleder i Skolenes landsforbund Terje Moen hvorfor Skolenes Landsforbund til slutt takket jag til det siste tilbudet fra KS.

Nestleder Terje Moen i SL mener det ikke var mer å hente.
Nestleder Terje Moen i SL mener det ikke var mer å hente.

– Vi gjorde det vi kunne for presse opp rammen, men til slutt vurderte vi det sånn at det ikke var mer å hente. Derfor er vår strategi å satse på hovedtariffoppgjøret i 2022, sier Moen.

Samtidig innrømmer han at det ikke var en enkel avgjørelse. I forhandlingsutvalget var resultatet 4–3 for å takke ja til siste tilbud fra KS.

– På SLs Facebook–side ble det en opphetet debatt etter at dere godtok siste tilbud fra KS og flere medlemmer truet med utmelding. Noen spør også om Skolenes landsforbund er blitt gratispassasjer. Hva mener du om det?

– Hvis noen tror at vi skyver Utdanningsforbundet foran oss, så gjør vi ikke det. Kravene er vi helt enige om. Men uenigheten går på om det var noe mer å hente i dette mellomoppgjøret, sier Moen.

– Tror du det blir umulig for Utdanningsforbundet å oppnå noe mer i dette mellomoppgjøret?

– Det kan jeg ikke svare på. Det er det bare KS som vet. Men vår vurdering var at det er bedre å legge alle krefter inn på å oppnå et bedre resultat i hovedoppgjøret i 2022.

– De andre organisasjonene har en reforhandlingsklausul dersom Unio, og da også Utdanningsforbundet, skulle oppnå noe mer. Har det hatt innvirkning?

– Nei, denne reforhandlingsklausulen har ligget der også ved de andre tariffoppgjørene. I 2014 var det Utdanningsforbundet som sa ja og SL som sa nei. Det var også uenighet i fjorårets hovedtariffoppgjør. Så dette går begge veier, sier Moen.

En av dem som skriver på Facebook–siden til Skolens Landsforbund at han vurderer å melde seg ut av forbundet, er lærer og tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter.

«Jeg er både skuffet og overrasket over at vi velger å la Utdanningsforbundet bære streikebøren alene. Er vi blitt gratispassasjerer?», spør han.

Andre skriver at det å takke ja til tilbudet er flaut, feigt og tannløst. Men noen medlemmer mener også at det greieste var å godta tilbudet denne gangen. Flere minner dessuten om at Unio sa ja i fjor, blant annet med den begrunnelsen at man var midt i en pandemi og at alle måtte være med på dugnaden.

I helgen har Skolenes Landsforbund sendt ut et brev til sine medlemmer, der de forklarer mer inngående hvorfor de valgte å takke ja til siste tilbud fra KS.