Forskere om Lærerprofesjonens etiske råd: «Lite synlige»

Drøye to år siden Lærerprofesjonens etiske råd ble opprettet, er nå en evaluering av rådet klart. Forskere ved Oslo Met – Storbyuniversitetet mener blant annet, i likhet med rådsmedlemmene selv, at det etiske rådet verken har vært synlige nok i lærerprofesjonen, bidratt nok i offentligheten eller kommet langt nok i arbeidet.

Evalueringen startet opp i desember 2017 og var ferdig i juni.

– En viktig grunn til dette, som kommer fram i intervjuene, er at rådet har brukt en god del tid på å definere rollen sin. Det var nye folk som møttes for første gang, og de brukte rett og slett en del tid på å forstå rollen sin, sier Oddgeir Osland til Utdanningsnytt. Han er leder for Senter for profesjonsstudier ved Oslo Met, og en av forfatterne bak evalueringen.

Rådet ble opprettet våren 2016 etter vedtak på Utdanningsforbundets landsmøte i 2015. Rådet skal «støtte opp om etisk forsvarlig praksis i utdanningssektoren til beste for barn, unge og voksne», slik det står på rådets hjemmeside.

– Frivillig arbeid

Hilde Afdal er leder for Lærerprofesjonens etiske råd. Hun er enig i konklusjonen i rapporten.

– Det er treffende og riktig. Det har tatt lang tid å finne rollen og kommunikasjonsformen til rådet. Det er utfordrende å utvikle et nytt råd, og vi har ikke hatt tidligere erfaringer å trekke veksel på, sier Afdal, som til daglig er førsteamanuensis ved lærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold.

Afdal sier det også er viktig å påpeke at medlemmene i rådet har påtatt seg dette arbeidet i tillegg til sitt vanlige yrkesliv.

– Det er ikke sikkert at folk der ute vet at arbeidet i rådet er på frivillig basis, sier hun. 

Forskerne bak evalueringen anbefaler rådet å opprette en referansegruppe. 

– Pressens Faglige Utvalg har jo representanter for allmennheten. Kunne det være aktuelt å ha dette i referansegruppen, for eksempel elever og foreldre?

– Det er Utdanningsforbundet som har utformet mandatet til rådet. Kanskje burde forbundet se på mandatet igjen nå etter evalueringen. Rådet har pekt mangelen på flerkulturelle stemmer i rådet. I tillegg ser vi at vi i en del saker har behov for barneperspektivet. Dette kan være stemmer som med fordel kan komme inn gjennom en referansegruppe, sier Afdal.

– Mangel på kritiske stemmer

Tormod Korpås er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Han mener evalueringsrapporten fra Oslo Met om Lærerprofesjonens etiske råd svekkes av mangelen på kritiske stemmer i rapporten.

– Jeg vet at evalueringen av rådet ikke er ferdig ennå, og jeg er fremdeles ute etter mer informasjon. Men jeg er overrasket over at rapporten knapt har funnet plass til noen kritiske stemmer til rådets eksistens, sier Korpås, og legger til:

– Min kritikk går altså ikke på rådets arbeid. Men jeg mener at profesjonsetikken hører profesjonen til, og at etikken bør utvikles av og i lærerkollegiet, gjerne ved den enkelte skole. Dermed mener jeg at et slikt råd er overflødig, sier Korpås, som hørte til et stort mindretall på Utdanningsforbundets landsmøte i 2015 som var skeptiske til et slikt råd.

– Mange lærere rapporterer om svært hektiske arbeidsdager – er det ikke en fare for at det ikke blir satt av nok tid til å diskutere etiske problemstillinger? 

– Da er det i så fall profesjonen som er i krise. Dette må kunne organiseres ved den enkelte skole slik at etiske spørsmål blir diskutert – her har ikke minst skoleledelsen en rolle, sier han.

– Enkelte problemstillinger krever også en del innsikt i saken. Ta spørsmål knyttet til elever som identifiserer seg som transpersoner. Er det ikke enkelte saker som kanskje kan falle utenfor lærerkollegiets kompetanse å ta stilling til, og som bør løftes opp på et nasjonalt nivå? 

– Det ser jeg ikke bort fra, men heller ikke rådet har ekspertkompetanse på alle problemstillinger som måtte dukke opp – og må vel støtte seg til ekspertmiljøer i vanskelige saker, sier han.

Rådslederen er grunnleggende uenig

Rådsleder Hilde Afdal er grunnleggende uenig i Tormod Korpås’ syn om at profesjonsetikk burde jobbes med i lærerkollegiet ved den enkelte skole.

– Lærerprofesjonens etiske råd skal ikke dømme i enkeltsaker, det er viktig å understreke. Men lærere og ledere i barnehage og skole er mennesker som alle andre, og kan også trå feil. I tillegg er de ikke privatpersoner, de har en offentlig rolle og et offentlig mandat. Som profesjonsutøvere kan man av og til trenge hjelp til å løfte blikket fra den daglige praksisen i skolen eller barnehagen for å tenke prinsipielt om etiske spørsmål, sier Afdal.

I rapporten kommer forskerne med flere anbefalinger, som den nevnte anbefalingen om å lage en referansegruppe.

Men hva tenker forsker Oddgeir Osland er det viktigste for rådet å jobbe med fremover?

– Det viktigste fremover er at når rådet har uttalt seg, er lærere og andre i profesjonen mer opplyste om saksforholdet det dreier seg om, enn om de ikke hadde lest det. Rådet kan vise hvordan slike etiske spørsmål kan drøftes, noe som er opplysende for profesjonen og for oss andre, sier Osland.

Les også:

Lærere vil ha råd om robot-avatarer, mindreårige flyktninger og valg av metoder

– Kan fort bli et supperåd