Flest lærere på Stortinget

Og i andre europeiske land er det en enda større andel av de folkevalgte som har gått fra kateteret til parlamentets talerstol.

God formuleringsevne, solide allmennkunnskaper, ønske om miljøforandring og gode permisjonsordninger er blant svarene på hvorfor lærer er et av de vanligste yrkene i politikken, i Norge, så vel som ellers i Europa.

Utdanning har talt opp stortingsrepresentantene etter høstens valg. Hele ni av de folkevalgte i valgperioden 2009–2013 har lærerbakgrunn. Det gjør lærer til det største yrket på Stortinget, kun utfordret av "konkurrenten" sykepleier.

Hvorfor så mange? Forskere som Utdanning har snakket med, mener svaret blant annet ligger i egenskapene yrket og utdanningen gir.

Språk og permisjon

– Språkyrker som journalistikk og kommunikasjon og undervisning, der formuleringsevne er viktig, forbereder bedre for politikerverv enn mange andre yrker, sier Hilmar Rommetvedt, professor i statsvitenskap ved International Research Institute (IRIS) ved Universitetet i Stavanger. 

Statsvitenskap-professor Trond Nordby ved Universitetet i Oslo legger til at lærere, organisasjonsbyråkrater og folk fra de såkalt frie yrker ofte har erfaring og utdanninger som gir dem generelle administrative kunnskaper. Dessuten kan mange av dem lettere ta permisjon enn bedriftseiere kan.

– Helt siden 1900 har det vært erkjent at de med egen næringsdrift ikke på samme måte som andre yrker kan ta seg fri fra sitt virke til å sitte på Stortinget, sier han.

Like mange som folket

Anne Wøien (Sp), Dagrun Eriksen (KrF), Magnhild Kleppa, Torstein Rudihagen (Ap), Ingalill Olsen (Ap), Hallgeir Langeland (SV), Elisabeth Aspaker (Høyre), Borghild Tenden (Venstre) og Freddy de Ruiter (Ap) er de ni tidligere lærerne som i dag er folkevalgte på Løvebakken. De fleste av dem har selv lærerutdanning.

Representantene Åse Michalsen (Frp) og Magne Rommetveit (Ap) kom til stortingsvervet fra en annen jobb enn lærer, men de er lærerutdannet. I tillegg er Sylvi Graham (Høyre) utdannet førskolelærer og Anders Amundsen fra Frp Vestfold har hatt en lærerjobb.

Summa summarum, litt avhengig av hvordan man regner, er "lærerandelen" på Stortinget i inneværende periode 5 prosent. Det er svært høyt – sammenlignet med andre yrker på tinget, men ikke særlig høyere enn andelen av befolkningen som er lærere (cirka 3 prosent), og langt lavere enn tilsvarende tall for andre parlamenter i Europa. 

Europeiske lærere

I snitt for Europa er lærerandelen rundt 15 prosent. I Folketinget i Danmark er for eksempel den rundt 18 prosent og Storbritannia er den 14 prosent lærere (27 prosent i Labour). I Belgia er andelen lærere i nasjonalforsamlingen 14 prosent, Østerrike 11 prosent, Estland 8 prosent, Italia 17 prosent, Nederland 15 prosent, Frankrike 10 prosent, Spania 17 prosent (og for øvrig 15 prosent professorer), Ungarn 9 prosent lærere og Tyskland 18 prosent.

Tallene er basert på oppdatert statistikk fra International Parliamentary Union, og historisk statistikk i boka "Parliamentary Representative 1848-2000" av Heinrich Best and Maurizo Cotta.

15-snittet har ligget fast siden de sceneskiftende valgene rundt 1970. Mellom 1915 og 1970 var lærerandelen i europeiske parlamenter stort sett nærmere 10 prosent. Før det, tilbake til 1848 var den helte nede i 5 prosent, altså på det nåværende norske nivået.  

Profesjonspolitikere

Årets lave lærerandel på Stortinget er lavt for Norge sammenlignet med tidligere valg. I det meste av etterkrigstiden har snittet på lærere på Stortinget ligget på Europa-normalen, med ca. 13 prosent. I "gullalderen" 1973–1985 var lærerandelen på Stortinget helt oppe i 20 prosent.

Det lave tallet i inneværende valgperiode kan skyldes tilfeldigheter fra et enkeltvalg, men kan også være resultatet av at lærerfaget over tid "fortrenges" av et nytt type "yrke" på Stortinget, – nemlig heltidspolitikere fra yrker i partiorganisasjoner, fylkeskommuner, regjeringen og Stortinget.

– Antallet profesjonelle politikere harv vokst jevnt over årene. I 1985 kom bare 7 prosent av Stortingets representanter fra et yrke som heltidspolitiker. I dag ligger tallet rundt 33 prosent,

forteller Hanne Marthe Narud, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og det norske valgforskningsprosjektet ved Institutt for samfunnsforskning.  

Folketings-lærere

I Danmark derimot er lærerandelen fortsatt på det europeiske snittet, selv om den har svingt mellom en bånn på 11 prosent og en topp i 1990 med hele 30 prosent av det danske Folketing som lærere.

Den danske statvitenskapsprofessoren Peter Munk Christensens, som ledet den danske maktutredningen i 2001, tilfører nye forklaringen på den høye læreraktivitet i politikken.

– Lærernes lønn er ikke voldsom høy og har få muligheter til å gjøre karrière innen yrket sitt, dessuten er det kanskje ikke så dårlig med en smule forandring etter 15 år ved det samme kateter, Christensen til Utdanning.

Han legger til at han også tror det henger sammen med de egenskaper lærere har som passer i politikken, og ser mange likheter mellom undervisning og lovgivning.

Færre jurister enn i USA

Fordelingen mellom yrkesgruppene skiller seg kraftig fra USA, der rundt hvert tredje medlem av kongressen er jurist, mot bare 2–10 prosent i vesteuropeiske land. Hvorfor skiller USA seg så klart fra Europa på dette punkt?

– USA er dypt splittet mellom mange kulturers uskrevne regler, og derfor er de skrevne regler langt viktigere enn i Vest-Europa. Vekten på de skrevne regler gjør at USA har det største antall advokater per innbygger i verden og forklarer hvorfor jurister trengs i politikk, sier den amerikanske statsviteren Daniel Sturgeon.

Yrke teller, partiet bestemmer

Men spiller det egentlig noen rolle at lærerne er tallrike i politikken?

– Ikke så mye, mener Narud, som sier at forskning på feltet viser at selv om stortingsrepresentantene har en viss interesse for å være "talsmenn" for andre grupper enn sitt parti, så har denne effekten har lite å si for utfallet av politikken.

Professor i statsvitenskap Hilmar Rommetvedt ved Universitetet i Stavanger er enig.

– Det er jo ingen som representerer sitt yrke eller sin stand, bare sitt parti, sier han.

Narud påpeker imidlertid på en annen viktig effekten ved yrkesbakgrunn: at velgerne føler seg representert.

I den sammenheng kan Norges lærere trygt føle seg godt representert fram til 2013.

Ikke overrepresentert

Det er en myte at offentlig ansatte er overrepresentert på Stortinget. Vel en tredel av representantene på Stortinget 2009–13 kommer fra offentlig sektor. Det tilsvarer andelen av offentlig ansatte blant den yrkesaktive befolkningen. Den eneste sektoren som er overrepresentert på Stortinget, er frivillig sektor.

Stortingets yrkesbakgrunn. Gjennomsnitt 1945–2009

• Funksjonærer 33 prosent
• Bonde/fisker 14 prosent
• Partimedarbeider 12 prosent
• Lærer 13 prosent
• Journalist 4 prosent
• Advokat 2 prosent
• Arbeidere 6 prosent

Kilde: Hanne Marthe Narud/Henry Valen. Demokrati og ansvar

YRKESBAKGRUNNER PÅ STORTINGET ETTER 1973

Perioden 1973–1985 var "gullalderen" for lærerrepresentasjon på Stortinget.

• Lærere 20
• Jurister 2
• Redaktører og journalister 5     
• Andre vitenskapelige og humanistiske yrker 11
• Ledere i staten                 4
• Saksbehandlere i staten              5
• Organisasjonsledere og bedriftsledere 12
• Gårdbrukere 9
• Primærnæringer              2
• Industri/anleggsarbeidere 7
• Handel og kontor 8

Kilde: Kjell Eliassen. Storting og regjering, 1945–85