Omorganisering ga skolen ny hverdag

Svake resultater, adferdsproblemer og stort frafall preget Stovner videregående skole i Oslo. En total omorganisering har fått skolen til å reise seg som en fugl føniks.

Få elever ønsket seg til Stovner videregående skole. Lav motivasjon, stort elevfrafall og mye atferdsproblemer var hverdagen ved skolen, hvor hele 80 prosent av elevene var minoritetsspråklige. På grunn av ordningen med fritt skolevalg i Oslo, der elevene tas inn etter avgangskarakterer fra grunnskolen, var inntaksgrensen ved Stovner blant byens laveste.

– Skolen hadde et svakt renommé, men et entusiastisk undervisningspersonale kjempet for å holde motivasjonen oppe, sier inspektør Siri Gulseth. Hun legger ikke skjul på at det var tøft og slitsomt å være lærer der. Lærere og ledelse forsto at nytenkning måtte til.

Skolen ble bygd om. Datamaskiner ble innkjøpt. Ringeklokka fjernet, timeplanen ble lagt om, og den stygge andungen ble forvandlet til en svane.

 

Søkertallet doblet

Etter ett skoleår med ny organisering, ble søkertallet mer enn doblet og poenggrensen for inntak gikk kraftig opp: I 2002 – 2003 hadde skolen 56 søkere med Stovner som primærvalg. 70 av 120 elever hadde inntakspoeng lavere enn 36. Ryktet om at Stovner var blitt en morsom og hyggelig skole spredte seg raskt blant elevene. Dette skoleåret hadde skolen 125 søkere med Stovner som sitt første ønske, og laveste inntakspoeng var 36.

– Det er et paradoks at de elevene som var utgangspunktet for denne pedagogikken ikke vil komme inn hos oss hvis denne utviklingen fortsetter, sier Gulseth.

 

Periodisert undervisning

– Vårt mål var at flere elever skulle gjennomføre utdanningen med "fullført" og "bestått". Vi håpet også på å få flere søkere. Dessuten ville vi at lærerne skulle oppleve skoledagen som mindre belastende og mer stimulerende, forteller Gulseth.

Forrige skoleår ble lærerne organisert i team. I førsteklassene i allmennfag og helse- og sosialfag fikk hver elev sin datamaskin og en egen arbeidsplass. Samtidig innførte skolen periodeundervisning i alle fag, unntatt i B- og C-språk. I år har skolen utvidet periodeundervisningen til også å omfatte første og andre klasse i tekniske byggfag. Periodeundervisningen innebærer at elevene en dag har norsk i alle timer, en annen dag naturfag, en tredje dag matematikk.

Når elevene kommer på skolen, møter de dagens plan. Deretter jobber de individuelt eller i grupper gjennom kommunikasjonsprogrammet, "classfronter". Det gir større mulighet til å differensiere, for eksempel at man i matematikk kan lage grupper etter vanskelighetsgrad. Siden skolen har mange elever som har behov for ekstra hjelp, har skolen sju ekstra lærerstillinger som er såkalt "kriteriebaserte". Disse ressursene bruker skolen til å øke lærertettheten.

 

Ro i timene

Data er blitt et viktig kommunikasjonsverktøy i undervisningen. Skolen har innredet et stort datarom med 120 elevarbeidsplasser. Samtidig har alle lærerne fått hver sin pc-arbeidsplass. I datarommet får elevene veiledning etter behov. Hver klassestyrer har ansvaret for 12 elever. 

– Det er utrolig stille der, enda det var mye støy i klasserommet tidligere, sier Gulseth.

– Tidligere har skolen måtte leie inn seks assistenter for å holde ro, i år har vi bare to, men det er egentlig ikke behov for assistenter lenger, legger hun til.

Friminuttene er fjernet. Ringeklokke eksisterer ikke. Elevene tar pauser etter behov, etter avtale med læreren.– ør var det mye bråk i korridorene når alle elevene gikk ut og inn på samme tid. Nå er det stille i korridorene, forteller Gulseth.

Skolen har også lært elevene nettetikk. Det er ikke lov for elevene å sende mail eller chatte, bare jobbe med fag.

– Elevene er blitt mye flinkere til å skrive i norskfaget ved å bruke data. Det er stor forskjell på hvor flinke elevene er når de begynner hos oss. Men de lærer fort når de bruker data hver dag.

 

Lengre skoledag

Data brukes i alle undervisningstimer, samtidig som elevene har tilgang til et vanlig klasserom. For å få timeplanen til å gå opp, måtte den utvides til 11 timer.

– Periodeundervisning og lengre skoledag gjør det enklere å jobbe med et tverrfaglig prosjekt med denne timeplanen. Det er også lettere å organisere ekskursjoner. Lærernes timeplan har endret seg fordi undervisningstiden er lagt samlet. Dermed får lærerne to hele dager uten undervisning. Denne tiden kan brukes til for- og etterarbeid. Det har ingen av lærerne hatt noe imot, sier Gulseth.

 

Mer trivsel, bedre resultater

En fersk undersøkelse skolen har gjort blant elevene viser at andelen som synes skolen er kjedelig, har gått drastisk ned. De to kullene som er sammenlignet, er veldig like med hensyn til antall minoritetsspråklige. Faglig er elevene blitt flinkere. Prosentandel elever som har fullført og bestått, har økt, og frafallet er gått ned.

– Eksamensresultatene i første klasse på allmennfag i fjor var langt bedre enn hva vi kunne forvente etter opptakspoengene, sier Gulseth.

Nylig ble skolen utnevnt til demonstrasjonsskole av Utdannings- og forskningsdepartementet. I juryens begrunnelse heter det blant annet at skolen på en utmerket måte har vist hvordan nytenkning for organisering av undervisningen kan gi positive resultater.

 

Powered by Labrador CMS