Systemet for økonomisk tilsyn i barnehagene er ikke tilpassa dagens barnehagestruktur, sier Jan Tore Sanner (H), som i dag presenterte forslag til endringer i barnehageloven. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Utdanningsdirektoratet skal sjekke økonomien i barnehagene

– Private barnehager får 20 milliarder i tilskudd og 4 milliarder i foreldrebetaling. Det krever åpenhet om økonomien, sa kunnskapsminister Jan Tore Sanner og sender forslag på høring.

Publisert

Regjeringen vil at Utdanningsdirektoratet skal føre økonomisk tilsyn med private barnehager.

Da kunnskapsminister Jan Tore Sanner presenterte høringsforslaget på pressekonferansen 26.april trakk han fram at systemet for økonomisk tilsyn i barnehagene ikke er tilpassa dagens barnehagestruktur.

– Oppbyggingen av de store kjedene er den største endringen som har skjedd siden den gamle loven kom i 2003 og fram til i dag, sa Sanner da han i dag la fram forslag til endringer i barnehageloven.

Mange barnehager er del av konsern som har barnehager i flere kommuner. Ofte er barnehageselskapet eid av et mor-selskap som også driver annen næringsvirksomhet. Sanner trakk fram at dette for eksempel gir mulighet for å flytte gjeld fra ett sted i konsernet ned i en barnehage. Dermed får barnehagen større renteutgifter enn den skulle hatt.

Kommune makter ikke å følge dette opp. Mellom 2013 og 2016 var det derfor bare en prosent av de private barnehagene som hadde økonomisk tilsyn. Derfor vil regjeringen at et nasjonalt organ skal overta det økonomiske tilsynet. Utdanningsdirektoratet har allerede det økonomiske tilsynet med privatskolene.

Kommunene skal fortsatt føre tilsyn med det regelverket som ikke gjelder økonomi.

Regjeringen vil også at den enkelte barnehage skal ha offentlig tilgjengelige regnskaper med gjeld og avsetting av utbytte, og være det som kalles et eget rettsobjekt. De minste barnehagene vil likevel være unntatt for dette.

 

Ønsker lavere pensjonstilskudd

94 prosent av de private barnehagene får mere penger til pensjon enn de bruker. Derfor vil regjeringen redusere pensjonstilskuddet.

Grunnen til ikke hele pensjonstilskuddet blir brukt til pensjonsordninger for de ansatte er at de private barnehagene ikke har mange nok ansatte å bruke pengene på, ifølge kunnskapsminister Jan Tore Sanner.

De private barnehagene får et ekstra tilskudd tilsvarende 13 prosent av lønnsutgiftene i kommunale barnehager. Dette tilskuddet skal gå til pensjon. Men nesten alle barnehagene er dette mer enn de bruker på pensjon for ansatte. 

Regjeringen foreslår derfor at tilskuddet til pensjoner blir nedjustert, slik at færre barnehager blir kompensert for utgifter som de ikke har. Dette skal ikke gå ut over pensjonsordningene til de ansatte, heter det det fra departementet.

 

Nytt lovforslag om private barnehager

Regjeringen sender nå et nytt lovforslag om private barnehager på høring. Planen er at ny lov skal være på plass før årsskiftet.

Høringsforslaget har disse hovedtemaene:

  • Det er blitt vanskeligere å starte nye private barnehager
  • Det er vanskeligere økonomisk å drive små barnehager enn store
  • Private barnehager får høyere tilskudd til pensjon enn de bruker til pensjon
  • Private barnehager har gjennomgående høy gjeld
  • Det er eksempler på høye gevinster ved salg av barnehager som i hovedsak skyldes historisk gode ordninger med investeringstilskudd og billige tomter.
  • Det er ikke tilstrekkelig åpenhet rundt regnskap
  • Systemet for tilsyn er utdatert

 

 

PBL sier ja til nasjonalt tilsyn

Organisasjonen for de private barnehagene, PBL, er glade for forslaget om at Utdanningsdirektoratet skal føre barnehagetilsyn. Likevel er de misfornøyde med regjeringens forslag til lovendring.

På sine nettsider sier direktør i PBL Anne Lindboe at PBL lenge har etterlyst uavhengig og kompetent tilsyn med de private barnehagene.

Likevel meiner Lindboe at regjeringen ikke tar tak i hovedproblemet for de private barnehagene. Det er ifølge PBL at de offentlige tilskudda til de private barnehagene regnes ut med utgangspunkt i kostnadene til kommunal barnehagedrift i hjemkommunen til den enkelte barnehage. PBL ønsker det de kaller mer objektive kriterier.

De etterlyser en finansieringsmodell der kommunene kan trekke i tilskuddene til private barnehager som ikke har god nok bemanning, pedagogtetthet eller kan dokumentere gode lønns- og pensjonsvilkår for sine ansatte.

 

– Ingen stopper for veksten av kommersielle barnehagekonsern

– Tøff retorikk, men lite innhold ut over noen få nødvendige oppryddinger. Det er kommentaren fra Martin Henriksen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.

– Når saka kommer til Stortinget vil Ap fremme flere forslag for å støtte de ideelle barnehagene og komme uakseptabel profitt til livs, sier Henriksen i en pressemelding.

– Dette forslaget setter ingen stopper for veksten av kommersielle barnehagekonsern og nedleggelse av stadig flere ideelle barnehager, fortsetter Henriksen.

– Vi har tidligere stått sammen med KrF i å verne om de ideelle aktørene. Derfor er det oppsiktsvekkende at KrF nå godtar at gode forslag bare blir lagt i en skuff. Mange små og ideelle barnehager sliter med å få endene til å møtes, men regjeringen KrF er en del av gir dem ikke den håndsrekninga de burde få, sier han.

Som positivt trekker Henriksen fram at regjeringen vil ha nasjonalt økonomisk tilsyn av sektoren og tiltaket med å kutte pensjonstilskudd som ikke blir brukt til pensjon.

 

Virke: – Et helt nødvendig grep

– Vi er svært glade for at regjeringen legger opp til mer åpenhet, innsyn og kontroll i forslaget til et nytt regelverk for barnehagesektoren, sier Inger Helene Venås, direktør i Virke ideell og frivillighet.

– Dette er et helt nødvendig grep for tilliten til sektoren. Vi er også glade for at regjeringen vil se på muligheten for å styrke de ideelle barnehagene, sier Venås i en pressemelding.

 

God utdanning til de minste

– Vi har forventninger om at tiltaka regjeringa foreslår, skal bidra til at betydelig mer av tilskudda til private barnehager faktisk går til god utdanning for de minste, sier nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet.

I hvilken grad forslaga går langt nok og er egna til nå dette målet, vil Utdanningsforbundet ta stilling til under arbeidet med høringssvaret.

– Umiddelbart er vi positive til forslaget om å flytte det økonomiske tilsynet fra kommunene til Utdanningsdirektoratet. Det vil gi mulighet til å bygge opp en kompetanse på dette området som kommunene ikke kan ha, sier Valås, og fortsetter:

– Men Utdanningsforbundet har ønska at hele barnehagetilsynet legges utafor kommunen, for å unngå dobbeltrolla med at kommunene har tilsyn i egne barnehager. Men det er det altså ikke forslag om, konstaterer hun.

– Dagens regelverk er bygget for ei tid da det var mange små, ideelle private barnehager. Men i dag har vi barnehager som skiller seg svært fra disse, både i størrelse, driftsform og eierskap. Derfor trenger vi et nytt regelverk som sikrer bedre kontroll og styring med offentlige midler, sier Hege Valås.

 

 

Saken er oppdatert 26.4.2019 kl 13:00 med kommentar fra Arbeiderpartiet, PBL og Virke, og med kommentar fra Utdanningsforbundet kl. 14.30. Red.

 

Powered by Labrador CMS