Grasrota vil ikke sertifiseres

Medieutspillet om at Utdanningsforbundet går inn for sertifisering av lærere var det temaet som skapte de klart sterkeste reaksjonene fra delegatene i debatten om lærerrollen.

I parallellsesjonen, som hadde sertifiseringsordningen som tema, var det rene vekkelsesmøtet - mot sertifisering - rapporterte delegatene da de kom tilbake til plenumssalen.

Motstanden mot en eventuell sertifiseringsordning var massiv også i plenumssalen. Men dersom politikerne likevel går inn for å innføre en slik ordning, hadde delegatene litt ulik tilnærming. Noen vil - som sentralstyret ønsket - forsøke å få en hånd på rattet. Det gjaldt blant annet delegater fra Akershus og Sogn og Fjordane. Andre mener Utdanningsforbundet må tråkke på bremsen.

- Vi har lyttet til dere. Vi gikk for langt. Det forstår vi nå, sa avtroppende leder Mimi Bjerkestrand.

- Vi har lyttet til dere og vi har oppfattet at det er sterk motstand mot å bruke begrepet sertifisering. Samtidig tolker jeg dere dit hen at landsmøtet gir sentralstyret fullmakt til å forsøke å få en hånd på rattet i prosessen videre framover, dersom myndighetene og politikerne går inn for å innføre en sertifiseringsordning, sa nyvalgt leder Ragnhild Lied.

Må tråkke på bremsen

Men Kristian Bøe fra Rogaland var klar i sin kritikk:

- Vi hører at sentralstyret mener bilen har begynt å kjøre. Men skal Utdanningsforbundet ha en fot på gassen? I så fall kommer vi til å krasje. Vår oppgave nå må være å tråkke på bremsen, sa Bøe.

- Hvorfor vil du at Utdanningsforbundet skal tråkke på bremsen?

- Innføring av en sertifiseringsordning er ikke noe grasrota i organisasjonen vår ønsker seg. Forslaget om å innføre sertifisering er ikke utredet og ikke forankret ute i medlemsmassen vår. Derfor var reaksjonene på medieutspillet første dag på landsmøtet veldig negative i Rogaland, sier Bøe.

- Hva vil dere ha i stedet?

- Vi vil ha en god utdanning for lærere og barnehagelærere, vi vil ha et system for oppfølging av nyutdannede og vi vil ha rett og plikt til etter- og videreutdanning. Det er dette vi ønsker at myndighetene skal bruke penger på.

Opprørt

- I vår delegasjon var vi opprørt over at sertifiseringsordningen er blitt presentert som noe Utdanningsforbundet er for. Vi har andre ordninger for å veilede folk ut av yrket, sa Thomas Nordgård fra Troms.

- Hva ønsker Utdanningsforbundet Troms?

- Vi vil ha et godt nasjonalt system for lærerkvalifisering som innebærer; masterutdanning for lærere slik vi nå har fått i Tromsø, vi vil ha en god skikkethetsvurdering som ikke influeres av finansieringsordningen for universitets- og høgskolesektoren, vi vil ha rett og plikt til veiledning og vi vil ha et forpliktende system for etter- og videreutdanning, sier Nordgård og legger til:

- Vi har ikke registrert noe rop om sertifiseringsordning fra grasrota i organisasjonen vår.

Nordgård sier til Utdanning at det ikke vil bli noe lettere å få midler til praksis lærerutdanningen hvis soveputen til politikerne blir at lærere får praksis når de kommer ut i jobb og så skal de sertifiseres.

Vil luke ut de dårlige

- Vi mistenker at politikernes mål med å innføre en sertifiseringsordning er at de ønsker å luke ut dårlige lærere. Heller ikke vi ønsker oss dårlige lærere, men det finnes andre måter å sikre dette på.

- Hvordan mener du at det skal sikres?

- God lærerutdanning, god skikkethetsvurdering, og etter- og videreutdanning er svaret.

Bøe legger til: - Vi må ha rektorer i skolen som fanger opp læreres eventuelle manglende kompetanse og sørger for at de får mulighet til å kvalifisere seg.

- Både Mimi Bjerkestrand og Ragnhild Lied sa at sentralstyret har lyttet til landsmøtets synspunkter. Men Lied sa samtidig at hun først og fremst opplevde at det er begrepet sertifisering som vekker motstand. Er det begrepet dere kritiserer?

- Nei det er en sertifiseringsordning vi ikke vil ha, understreker både Bøe og Nordgård.

- Men sentralstyret frykter at en sertifiseringsordning kan bli innført uansett hva Utdanningsforbundet mener. Hva tenker dere om det?

- Hvis vi har 156.000 medlemmer i ryggen når vi nå markerer vår motstand mot å innføre en sertifiseringsordning, teller ikke det? spør Bøe retorisk.

- Lied sa at hun oppfatter at landsmøtet gir sentralstyret fullmakt til å prøve å påvirke utformingen av en sertifiseringsordning, dersom politikere og myndigheter skulle gå inn for å innføre den. Hva mener dere om det?

- Fors oss er det opplagt at vi som jobber i utdanningssektoren må få innflytelse på hvordan vårt nasjonale system for lærekvalifisering skal utformes. Men det innebærer at vi også må ha lov til å fortelle hva vi ikke vil ha, sier Nordgård.

Frokosten i halsen

- Jeg fikk frokosten i halsen, da jeg mandag morgen hørte at Utdanningsforbundet går inn for sertifisering av lærere, sa Bjørn Leiv Gulbrandsen fra Rogaland og fortsatte:

- Jeg er imot av flere grunner. Lærerstudentene skal igjennom undervisning, veiledning og eksamen. Det skal kvalifisere dem. Det blir meningsløst å innføre en ytterligere sertifisering.

- Dette er en mistillit og et hån mot de som jobber i barnehage og skole. Er det noe et sertifikat kan gjøre for å vise at en lærer er kvalifisert som andre ordninger ikke kan gjøre? Og når en lærer utdanner seg i fem, seks år, så skjer det hele tiden en vurdering underveis. En vurdering av egnethet må skje lenge før lærerstudentene er ferdige og ute i praksis, sa han og la til:

- Å tro at sertifisering løser noe som helst problem er å tro på julenissen. Hvorfor skulle penger strømme til praksis og veiledning dersom sertifisering innføres? Hvorfor skulle KS gi oss mer penger til å drive skole for eller høyere lønn bare fordi vi blir sertifisert, spurte Gulbrandsen. 

Må vite hvor vi skal

Også Bjørg Ratvik fra Østfold kunne fortelle om sterk motstand mot innføring av en sertifiseringsordning i hennes delegasjon.

- Jeg hører at sentralstyret gjerne vil ha en hånd på rattet. Men det er ikke lurt å løpe etter et tog som er på vei ut fra perrongen. I det minste må vi da være sikre på at toget er på vei dit vi skal, sa hun.

Ratvik tok til orde for at etter- og videreutdanningsstrategien må videreutvikles.

Også i delegasjonen fra Sør-Trøndelag var det sterk motstand mot å innføre en sertifiseringsordning. Agneta Amundsson spurte: - Hva skal vi sertifiseres til? Hvem skal sertifisere oss?

Hun foreslo å stryke det opprinnelige forslaget i landsmøtepapirene om sertifiseringsordning.

- Vi vil heller ha inn et nytt punkt som tar utgangspunkt i kravet vårt om at lærerutdanningen skal være på matergradsnivå. Og så vil vi ha et system for etter- og videreutdanning.

Hun ville også ha inn et punkt om å forsterke og videreutvikle eksisterende veiledningsordninger for nyutdannede lærere.

- Veileding første året må bli en naturlig del av lærerutdanningen, sa hun.

Sertifisering må gjelde alle

Heller ikke Pedagogstudentene (PS) er for å innføre en sertifiseringsordning, sa leder Jan Ola Ellingvåg. Han viste til at PS har gjort et vedtak i saken.

- Men dersom en sertifiseringsordning blir innført, mener vi at den må gjelde alle lærere.  Lærere som er i jobb må likestilles med nyutdannede. Samtidig må vi finne fram til ulike prosesser som skal føre fram til sertifisering for ulike lærergrupper, sa han.

Bjørn Olav Tveit fra Hordaland gratulerte sentralstyret med at de hadde klart å provosere. Han sa at han er glad for at sentralstyremedlemmene er aktivt frittenkende. De utfordrer oss og tvinger oss til å tenke. Det er bra, sa han.

Også Anne Lise Søgnen Høien fra Buskerud ga uttrykk for sin delegasjons skepsis til å innføre en sertifiseringsordning.

- Vi skal ikke ta inn i vårt vedtak her på landsmøtet at vi ønsker å vurdere sertifisering, sa Harald Johansen, fra Telemark.

- Slutt å bruke ordet sertifisering. Vi vil ha veiledning. Og vi vil at studenter skal veiledes ut så tidlig som mulig, dersom de ikke egner seg i yrket. Vi vil ikke vente til de har gjennomført studiet og deretter ett års praksis, sa Gunnar Rutle fra Møre og Romsdal.

Heller ikke Gerd Botn Brattli fra Møre og Romsdal ønsker seg sertifisering.

- Vi må sikre rett og plikt til etter- og videreutdanning og veiledning av nyutdannede. Vi kan ikke ha hånda på rattet og foten på bremsen samtidig, hevdet hun.

For tidlig med ja eller nei

Anne Margrete Stagrum fra Akershus var blant de få som uttrykte en mer positiv holdning til  sertifisering. – Det er for tidlig å si et klart ja eller nei. Vi vet at politikerne er opptatt av dette. Vår oppgave nå er å få med oss hele organisasjonen når det skal jobbes videre, sa hun.

Fylkeslaget har tatt opp sertifiseringsordningen med medlemmer i Akershus. Og temaet har fått variert mottakelse, rapporterte hun.

-Tilbakemeldingene fra lærerne var at de har fått nok av tiltak som blir tredd nedover hodene deres. Noen mener derfor at det var på tide med et klart nei på landsmøtet. Det er ikke slik at bare vi går i front, får vi en ordning på våre premisser.

- Vi trenger en sterk hånd på rattet, men vi trenger ikke trykke klampen i bånn. Da er det stor sjanse for at vi ikke klarer svingen, lød en av sluttreplikkene i debatten.  

Vi skal ha en sterk lærerutdanning. Vi skal ha en god skikkethetsvurdering. Vi skal ha et år med forpliktende veiledning av nyutdannede, var oppsummeringen av ønskene fra plenumssalen.

- Innføres det en sertifiseringsordning, trengs det klare svar på hva ordningen skal inneholde, sa Lied i sin sluttappell.