Foto fra bygg- og anleggsteknikk ved Verdal videregående skole.
Foto fra bygg- og anleggsteknikk ved Verdal videregående skole.

Rødt krever at alle yrkesfaglærere har fagbrev

For å undervise i programfag på yrkesfagene skal det stilles krav om fagbrev i tillegg til lærerutdanning. Det fikk yrkesfaglærer Ole Edvard Antonsen gjennomslag for på Rødts landsmøte i begynnelsen av mars.

Publisert

Det finnes flere måter å kvalifisere seg til yrkesfaglærer på. Men i bunnen bør alle yrkesfaglærere ha et fagbrev, mener yrkesfaglærer Ole Edvard Antonsen. Slik er det ikke i dag.

På Rødts landsmøte, som ble avholdt i begynnelsen av mars, fikk han gjennomslag for sitt forslag. Antonsen var delegat fra Rødt, Ørland i Trøndelag.

– Mange yrkesfaglærer i elektrofag eller i bygg- og anleggsfag har fagbrev og praksis som fagarbeidere. Men det er flere veier inn i yrket. Noen yrkesfaglærere har tatt tre års høyskoleutdanning, inkludert pedagogikk. Andre har fagbrev, minimum fire års praksis, to års yrkesteori og pedagogikk. De to årene med yrkesteori er gjerne teknisk fagskole, sier han.

Teknisk fagskole har vært vanlig blant lærere i elektrofag, bygg- og anleggsfag, og teknisk og industriell produksjon (TIP). Disse lærerne har gjerne fagbrev.

– Men for helse– og oppvekstfag har det ikke eksistert noe yrkesteoretisk utdanningstilbud som tilsvarer teknisk fagskole. Derfor er disse yrkesfaglærerne ofte sykepleiere eller barnehagelærere og har ikke fagbrev, sier han.

Yrkesfaglærer på ti fagområder

Høsten 2000 ble den treårige bachelorutdanningen for yrkesfaglærere innført. i dag tilbys yrkesfaglærerutdanning på universitetsnivå innenfor alle de ti yrkesfaglige programmene i den nye strukturen i videregående opplæring.

Dette er et tilbud til fagarbeidere som ønsker å kvalifisere seg som lærere innenfor alle ti programmer.

– Derfor er det ingen grunn til at skolene ansetter yrkesfaglærere uten fag- eller svennebrev. Personer med fag- eller svennebrev og minimum to års yrkespraksis oppfordres til å søke bachelorutdanning for yrkesfaglærere. Men det er ikke noe eksplisitt krav om at de har fag- eller svennebrev eller praksis fra det yrket de skal utdanne elever i. Det er dette Rødt nå vil ha en slutt på, sier Antonsen.

– Er du kritisk til at det blir ansatt yrkesfaglærere med for eksempel ingeniørbakgrunn?

– Nei, det er ikke noe galt i å ha ingeniørutdanning. Jeg er selv ingeniør. Men jeg startet ut med fagbrev som serviceelektroniker, og hadde flere år med yrkespraksis bak meg før jeg valgte å videreutdanne meg til ingeniør og deretter til yrkesfaglærer. Det vi er kritiske til, er yrkesfaglærere som aldri har praktisert som for eksempel elektriker eller rørlegger, når det er fagarbeidere på disse fagfeltene de skal utdanne, sier han.

Ser behov for rollemodeller

Om bakgrunnen for hvorfor han mener fagbrev er så viktig for en yrkesfaglærer, sier han:

– En yrkesfaglærer skal også være rollemodell for elevene sine. Da mener jeg det har stor betydning at de selv har vært fagarbeidere, og kjenner yrket godt, sier Antonsen.

Ole Edvard Antonsen vil at alle yrkesfaglærere skal ha fag- eller svennebrev.
Ole Edvard Antonsen vil at alle yrkesfaglærere skal ha fag- eller svennebrev.

Tidligere var det vanlig at yrkesfaglærere begynner i videregående skole uten å ha tatt praktisk–pedagogisk utdanning eller yrkesteori. Men for å få fast stilling er det krav om å ta dette i løpet av tre år. Denne utdanningsveien er fortsatt åpen.

– Hva med lærere i for eksempel helse– og oppvekstfag, som har sykepleierutdanning?

– Jeg mener det bør kreves fagbrev også av yrkesfaglærere innen helse– og oppvekstfag. Etter min mening er det viktig at de som skal lære opp helsefagarbeidere selv har praktisert i yrket. De bør være rollemodeller for elevene sine. Det vi har sett de siste årene, er at noen elever takker nei til læreplass i helse- og oppvekstfag og i stedet hopper over til påbygg etter to år i videregående opplæring, for å få studiekompetanse. Målet for mange er å bli sykepleier, men dersom eleven ikke har gode nok karakterer til å komme inn på sykepleierutdanningen, kan han eller hun lett ende opp uten verken sykepleierutdanning eller helsefagarbeiderutdanning, sier Antonsen.

Vil ikke ha avskiliting

– Hva med yrkesfaglærere som underviser i programfag i dag, men som ikke har et fagbrev?

– De skal selvsagt få fortsette. Vi er imot avskilting av lærere. Men vårt mål er at alle framtidige yrkesfaglærere skal ha fag- eller svennebrev som grunnlag. Det gjelder enten de velger å ta den treårige bachelorutdanningen for yrkesfaglærere på et universitet, eller de velger andre veier inn i yrket, som for eksempel en ingeniørutdanning. Samtidig må de oppfylle kravet om yrkesteori og praktisk–pedagogisk utdanning.

– Strukturendringen i yrkesfag, som ble vedtatt før fagfornyelsen, førte til at vi nå har ti yrkesfaglige programmer i videregående opplæring. Finnes det fagbrev innen alle?

– Ja, innenfor alle de ti yrkesfaglige utdanningsprogrammene i ny struktur, er det mulig å ende opp med fag- eller svennebrev som sluttkompetanse. Rødt mener derfor at det er mulig for alle yrkesfaglærere å ha avlagt fag- eller svenneprøve innen ett av lærefagene i utdanningsprogrammet de underviser i, sier han.

Tett på læreplanarbeidet

Antonsen arbeider i dag i oppfølgingstjenesten ved Fosen videregående skole i Trøndelag. Han er også med i Faglig råd for elektrofag som representant for Utdanningsforbundet. I det vervet har han vært tett på læreplanarbeidet i fagfornyelsen og i arbeidet med ny struktur i yrkesfagene.

Fakta om yrkesfaglærer-utdanningen:

1) Bygg– og anleggsteknikk (Oslo Met, NTNU og Nord Universitet)

2) Teknologi– og industrifag (Oslo Met i Oslo og Stavanger, NTNU og Nord Universitet)

3) Elektrofag og datateknologi (Oslo Met i Oslo og Stavanger og Nord universitet)

4) Håndverk, design og produktutvikling (Oslo Met)

5) Helse– og oppvekstfag (Oslo Met, Nord Universitet, NTNU)

6) Restaurant– og matfag (Oslo Met og Nord Universitet)

7) Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign (Oslo Met)

8) Salg, service og reiseliv (Oslo Met og Nord Universitet)

9) Informasjonsteknologi og medieproduksjon (Oslo Met, NTNU og Nord Universitet)

10) Naturbruk (Nord Universitet)

I slutten av mars kommer stortingsmeldingen om videregående opplæring. Den bygger på Liedutvalgets innstilling. Kunnskapsminister Guri Melby har allerede lekket at regjeringen kommer til å gå inn for en fullføringsreform. Den skal, i tillegg til at elever har lovfestet rett til videregående opplæring, gi elevene en rett til å fullføre.

I Rødts program står det nå at: «Retten til lærlingplass og fagopplæring i bedrift skal lovfestes, at lærekandidatordningen skal gjøres til en formell utdanning og at det bør opprettes programmer for alternativ kvalifisering.»

Ett av målene med regjeringens fullføringsreform er å gi yrkesfagelevene samme mulighet til å fullføre sitt utdanningsløp som elever på studiespesialiserende har. Men detaljene i hvordan regjeringen mener dette kan gjennomføres, vil først bli presentert i stortingsmeldingen.

Hva Rødt mener om forslagene i stortingsmeldingen skal partiet diskutere framover.

Yrkesfaglærerløftet fortsetter

I 2015 lanserte regjeringen «Yrkesfaglærerløftet» i frykt for mangel på yrkesfaglærere. Der het det: «Norge kommer til å trenge flere yrkesfaglærere fremover. Mange yrkesfaglærere i skolen mangler lærerutdanning, og mange lærere trenger kompetanseutvikling fordi arbeidslivet de underviser i utvikler seg.

Tre mål ble satt opp; økt rekruttering og kvalifisering av yrkesfaglærere, god kvalitet og relevans i yrkesfaglærerutdanningene og gode muligheter for kompetanseutvikling.

I februar i år uttalte statsminister Erna Solberg til NRK at: «Vi må gjøre noe med utdanningssnobberiet i Norge». Hun viste til tall fra Statistisk sentralbyrå som sier at Norge kommer til å mangle 70.000 fagarbeidere fram mot 2035.

Samtidig viser en ny framskrivning av tall på kvalifiserte lærere, gjort av Statistisk sentralbyrå og publisert 15. mars, at i 2040 vil det være et overskudd av yrkesfaglærere med praktisk–pedagogisk utdanning på 6500. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til det estimerte læreroverskuddet.