– Kult å være flink

– Vi må gjøre det kult å være flink. Det handler ikke nødvendigvis om karakterer, sier kronprins Haakon.

Uttalelsen kom da han innledet på en konferanse for skoleledere i Stjørdal.

– Mange mener skolen er et av de viktigste samfunnsprosjektene vi har. Det er det ikke så vanskelig å være enig i. Barn og ungdom er på skolen mer enn halvparten av sitt våkne døgn, sa kronprins Haakon.

Han var første innleder på en todagers konferanse om "Ledelse og kvalitet i skolen". Konferansen avholdes i Stjørdal i Nord-Trøndelag. Arrangør er tre høyskoler og to universiteter.

Kronprinsen argumenterte for at skolen skal ha et bredt kunnskapssyn. Han fortalte de 350 konferansedeltakerne at han er glad i den generelle delen av læreplanen for Kunnskapsløftet.

– I læreplanens generelle del står det: "Oppfostringen skal bygge på det syn at mennesker er likeverdige og menneskeverdet er ukrenkelig. Den skal befeste troen på at alle er unike: enhver kan komme videre i sin egen vokster, og individuell egenart gjør samfunnet rikt og mangfoldig."

– Jeg liker veldig godt ordet "vokster". Det handler om at den enkelte skal få vokse og utvikle seg, sa kronprins Haakon.

 

Roste innsatsen

– Jeg har lyst til å takke dere for den viktige jobben dere gjør. Tusenvis av lærere, skoleledere og ansatte i skolen gjør en fantastisk innsats hver dag for barna våre og ungdommen, sa kronprins Haakon.

Han fortalte også om sitt eget prosjekt "Global Dignity" som har som mål å fremme verdighetsbasert ledelse og engasjere ungdom i å skjønne betydningen av begrepet verdighet.

På konferansen deltok kronprins Haakon også i en workshop sammen med konferansedeltakerne der temaet var skoleledelse. Til slutt stilte han i en paneldebatt med fem skoledere der temaet blant annet var frafallet i videregående skole.

 

Ikke bare skriving og regning

– Skolen har mange flere mål enn kun å lære barn lesing og skriving og regning, sa kronprinsen som viste til at også UNESCO baserer sitt kunnskapssyn på fire pilarer.

De fire pillarrene er: Learning to know, learning to do, learning to live together og learning to be.

– Skolen skal ruste barn, unge og voksne til å lære og se framover. De unge skal kunne treffe valg som er viktige for dem selv, I tillegg skal egne valg og egne handlinger ha en fornuftig virkning for andre, sa kronprinsen og la til:

– Vi trenger samfunnseksperter. Vi trenger kreativitet. Men kunnskap uten verdier skal vi holde oss unna – det finnes mange eksempler i historien på at det er negativt.

 

Må bekjempe frafall

Kronprins Haakon sa at frafallet fra videregående skole er et problem. Tre av ti har ikke fullført videregående etter fem år.

– De som havner hos NAV i tidlig alder, har en tendens til å bli der. NAV er ofte slutten på en prosess som har vart i mange år. Manglende engasjement hos elever henger ofte sammen med lav selvfølelse og manglende trygghet. Når barn er utenfor, er veien kort til å bli destruktiv.

Kronprinsen ser det som en viktig oppgave for skolen å fange opp barn og unge som sliter.

 

Vil ha en verdibasert skole

Samtidig skal skolen også gi de flinkeste faglige utfordringer.

– Vi må gjøre det kult å være flink. Og det handler ikke nødvendigvis om karakterer, sa han.

Kronprinsen mener skolen må speile de målene som ligger i den generelle del av læreplanen. Det betyr blant annet at hvert barn skal oppleve vekst og læring i forhold til sitt potensial, sa han.

– Det å lykkes med en verdibasert skole er en utfordring. Verdiene må tas ned til det praktiske i hverdagen og tid må settes av til etisk refleksjon, mener kronprins Haakon.

Han oppfordret skolene til nok en gang å arrangere Global Dignity Day, der elever deler sine historier om verdighet. Siden starten i 2006, har rundt 100.000 elever deltatt i Norge og rundt en million elever på verdensbasis.