– Den nye lærenormen betyr større skolebudsjett og gir kommunene en anledning til å satse ekstra på elevene ved å ansette flere kvalifiserte lærere, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffebn Handal. Arkivfoto: Utdanning
– Kommunene må gjøre seg attraktive for å få lærere tilbake til skolen
Pengene som følger med lærernormen skal brukes til å ansette flere lærere, understreker Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet. Han oppfordrer kommunene til å gjøre seg attraktive for å få lærere tilbake til skolen.
– Vi har fått en ny minstenorm for lærertetthet som tilfører kommunene ekstra midler. Det er rart om det skal framstilles som et problem. Hvis kommunene frykter at lærernormen skal gå ut over muligheten til tverrfaglig arbeid i skolen, så kan det høres ut som de ikke har tenkt å øke skolebudsjettene. Men regjeringa har bevilget mer penger til skolene for å øke lærertettheten. Pengene skal brukes deretter, til å ansette flere lærere, sier Handal til Utdanning.
Mindre behov for spesialundervisning
Handal påpeker at den nye lærenormen også kan føre til mindre behov for spesialundervisning i høyere klassetrinn.
– Når skolene bruker mer ressurser til ordinær undervisning og har større lærertetthet i de laveste klassetrinnene er det stor grunn til å tro at færre elever trenger spesialundervisning når de blir eldre. Slik kan den nye lærernormen føre til at kommunene vil bruke mindre ressurser på spesialundervisning. Det er en ønsket effekt, sier Handal.
Få lærerne tilbake
Utdanningsforbundet har fått færre henvendelser enn ventet fra medlemmer om ansettelser og rekruttering etter at normen ble vedtatt. Handal frykter at en del kommuner forholder seg litt passivt til lærernormen.
– Vi erkjenner at det kan være krevende i en overgangsfase. Men normen er innført. Regjeringa har forpliktet seg og det er bare å sette i gang, slår han fast, og mener en viktig del av jobben handler om å få flere lærere tilbake til skolen.
– Det er nok lærere i Norge, men det er ikke nok av dem i skolen. Mange av de lærerne som forlater skolen, oppgir at de har ansvar for mange elever, arbeidssituasjonen er for intens og de opplever at de ikke har nok autonomi. Kort sagt, en opplevelse av arbeidsvilkår som gjør at de ikke får utført jobben slik de ønsker, sier han.
Handal mener den nye lærernormen i seg selv er et positivt bidrag for å få flere lærere tilbake til skolen.
– Det er for mange lærere som bruker for mye av tiden sin på aktiviteter som ikke har til hensikt å forbedre undervisningen. Den nye normen er absolutt et viktig skritt mot å gjøre skolen mer attraktiv som arbeidssted, og gi lærerne større mulighet til å konsentrere seg om kjerneoppgaven, nemlig læring og undervisning, sier han.
Nå oppfordrer han kommunene å gjøre seg attraktive for lærere, og bruke de virkemidlene de kan ved tilsetting.
– Den nye lærenormen betyr større skolebudsjett og gir kommunene en anledning til å satse ekstra på elevene ved å ansette flere kvalifiserte lærere. Dette er en gladsak, sier Steffen Handal.