Lærernes arbeidstid og KS

Forhandlingsleder i KS, Per Kristian Sundnes, sier til Dagens Næringsliv at KS vil gi rektor økt makt over arbeidstidsordningen og mer bunden tid på skolen for lærerne. Dette skal ifølge Sundnes gi bedre tilrettelegging for både lærere og elever. Dette er ikke nye takter fra KS.

Allerede da KS overtok forhandlingsansvaret fra staten, uttalte KS at målet var en «normalarbeidstid» for lærerne. Hva er da så unormalt med lærernes arbeidstid?

En lærer på barnetrinnet har et årsverk på 1687,5 time hvorav 1300 timer i løpet av 196 dager er bundet til arbeidsplassen. På grunn av mangelen på egnete kontorarbeidsplasser i skolene, har hver lærer 342,5 timer hvor det ikke er krav til at læreren er på arbeidsplassen. Disse timene skal brukes til for og etterarbeid samt faglig oppdatering. Er dette en luksuriøs arbeidstidsavtale?

En oljearbeider på norsk sokkel har et årsverk på 1460 timer i løpet av 122 arbeidsdager. Til sammen har oljearbeideren 35 uker avspasering og ferie i løpet av et år. Læreren har 13 uker. En maskinist på norsk skip i utenriksfart har et årsverk på 1460 timer i løpet av 183 arbeidsdager og til sammen 26 uker ferie og avspasering i året. Dersom lærerne skal få mer tid bundet på arbeidsplassen, vil dette kreve egnete kontorarbeidsplasser.

Siden de fleste skoler ble bygd i en tid da lærerne ikke hadde bundet arbeidstid utover undervisning i det hele tatt, vil dette bety betydelige utgifter for kommunene. Utgifter som vil måtte tas fra et allerede presset skolebudsjett. Den eneste muligheten de fleste skoler har for å dekke inn disse utgiftene er å redusere i tilbudet til elevene.

Vi vil derfor utfordre KS til å dokumentere at å binde mer av lærernes arbeidstid, vil føre til bedre tilrettelegging for både lærere og elever. På den måten kan KS vise at en utvidelse av rektors styringsrett over lærernes arbeidstid vil være til elevens beste og ikke bare et forsøk på økonomisk innsparing.