– Dårlige PISA-resultater kan skyldes lav lærerstatus

Dårlige PISA-resultater og høyt frafall kjennetegner skolene i både Norge, Sverige og Danmark. Lærernes svake status kan være en viktig forklaring.

Det mener den svenske gymnas- og kunnskapsløftsministeren Aida Hadzialic, som mandag møtte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og den danske skolepolitikeren Anette Lind til debatt i Arendal.

Tidspunktet var neppe tilfeldig, debatten gikk av stabelen samme dag som spente førsteklassinger over hele landet møtte på skolen for første gang.

 

Nedslående

Men hvilken skoleframtid venter dem? Med unntak av Finland er PISA-resultatene, som måler kunnskapsnivået blant elevene, i nordiske skoler nedslående.

De dårlige skoleresultatene truer med å uthule kompetansen som de nordiske landene er så avhengig av, ifølge en forskningsrapport fra Det nordiske ministerrådet.

Sverige gjør det dårligst, og det skapte sjokkbølger da årets PISA-resultater ble kjent, ifølge Hadzialic. Sverige havnet et godt stykke bak Norge, som fikk et litt under middels resultat.

– Den svenske skolen går feil vei. Vi kan ikke nøye oss med de resultatene vi har, slår Hadzialic fast.

Høyne lønn – og status

Den forrige regjeringen i Sverige ba OECD se på det svenske utdanningssystemet for å finne ut hvordan det egentlig står til. I april i år kom rapporten.

– Den slår fast at det største problemet er lærernes status. Dette må overvinnes om vi skal komme til kjernen av problemet, sier Hadzialic.

Til NTB sier hun at de nå jobber med å høyne statusen gjennom blant annet å øke lærerløningene.

– Vi vil tilføre 3 milliarder kroner årlig til dette, sier hun.

I Norge har regjeringen i stedet gått inn for å skjerpe karakterkravet for å komme inn på lærerutdanningen.

Advarer mot friskoler

I debatten advarte hun også Røe Isaksen mot å åpne for friskoler.

– Det vi har sett, er at mange av disse skolene ikke fungerer. De bruker lokkemiddel for å få elevene til skolene, men gjør alt de kan for å presse ned kostnadene. Vi har en kjempeutfordring foran oss for å fikse dette, sier Hadzialic.

Også i Danmark har folkeskolen vært gjennom store reformer det siste året. Blant annet er det innført heldagsskole med fordypelse, leksehjelp og 45 minutter fysisk aktivitet hver dag.

– Vi har satt oss fore å gjøre denne generasjonen til den best utdannede noensinne. Så langt har vi fått kjempegode resultater, sier Anette Lind, som sitter på Folketinget for Socialdemokraterne.

Et av grepene er å gi lærerne større ansvar.

–  Vi trenger at de er stolte av sin profesjon, sier hun.

Ingen reformer

Finland har lenge vært unntaket i Norden. Der har lærerne høy status, og landet ligger blant de øverste på PISA-statistikken.

Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet og det nordiske lærersamrådet, peker i tillegg på at Finland nesten ikke har hatt reformer i skolen.

– I Norge, Sverige og Danmark løses problemer med nye reformer. Det er en av de store forskjellene, sier hun.

Professor Sten Ludvigsen, som har ledet det såkalte Ludvigsen-utvalget som nylig leverte den siste av to utredninger om framtidas skole til kunnskapsministeren, mener at et av de viktigste grepene er å fornye fagene i skolen i takt med tiden.

– Dersom fagene ikke oppleves som relevante for ungdommene, blir det ikke mulig å oppnå målsettingen om en bedre skole. Dette er helt avgjørende, sier han. (©NTB)