Hva er det med læreryrket som gjør at nyutdannede lærere trenger veiledning?

 Siden 2009 har det vært et nasjonalt mål at alle nyutdannede nytilsatte lærere skal få veiledning i starten av yrket. Fra 2018 har Kunnskapsdepartementet og organisasjonene i utdanningssektoren forpliktet seg til nasjonale rammer for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. I det pågående forskningsprosjektet STEP svarer 93 prosent av avgangsstudentene på grunnskolelærerutdanningen at de ønsker profesjonsveiledning.

Forfatterne av denne artikkelen kommer fra ulike organisasjoner som kan være uenige, men som er enige om at veiledning er viktig og noe alle nyutdannede lærere bør få. Dessverre er det fortsatt over 30 prosent av de nyutdannede lærerne som ikke får veiledning. Dette er alvorlig, og det er på sin plass å stille spørsmålet: Hva skal til?

Svaret på spørsmålet om hvorfor nyutdannede nytilsatte lærere trenger veiledning, har ofte vært at «man ikke kan lære alt i lærerutdanningen». Vi mener at dette ikke er et godt nok svar. For det første medfører svaret at man ikke stiller det viktige spørsmålet: Er det noe man ikke kan undervise om i lærerutdanningen? For det andre peker det i retningen av en slags mangeltenkning. De nyutdannede lærerne mangler noe etter endt lærerutdanning, og dette må skolene gi dem, helst i form av veiledning. Det tredje, og kanskje det viktigste, er det særegne ved læreryrket.

Det særegne ved læreryrket

En lærers jobb kan forenklet deles inn i: 1) læreren i møte med elevene, 2) læreren som del av et profesjonelt fellesskap og 3) læreren i møte med foreldre og andre samarbeidspartnere. Kjernen i læreryrket ligger i møtet med eleven. Vi ønsker å vise det særegne ved dette møtet og at profesjonsfaglig veiledning kan være med å styrke nye lærere i dette arbeidet.

Lærer - elev

Formålsparagrafen i opplæringsloven sier at skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav og gi dem utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Det er lærernes oppgave i møte med elevene å gi god undervisning gjennom hele skoleåret. En god relasjon mellom lærer og elev og mellom elevene er avgjørende for elevers læring og trivsel. En lærer må etablere og vedlikeholde en relasjon både til den enkelte elev og til klassen. Eleven må oppleve seg som sett og som en betydningsfull person i klassefellesskapet med mulighet til medvirkning og til å lære mer og utvikle seg.

 Lærerstudenten vet betydningen av gode relasjoner, og har fått øvd seg noe på relasjonsbygging i praksisperiodene i lærerutdanningen. Dette er relativt korte besøk i en læringssituasjon. Det er når de nyutdannede begynner i sin første lærerjobb med et helhetlig daglig ansvar for læring og skolemiljø i «sin» klasse, at de må opparbeide og vedlikeholde en tillitsfull relasjon til både enkelteleven og til klassefellesskapet.

Læreryrket er ikke alene om å være en «relasjonsprofesjon». Det kan sies om mange profesjoner. I skolen er relasjonen mellom elev og lærer daglig og varer over lang tid. Går det galt, er det ikke sånn at læreren kan komme tilbake om fire uker og se hvordan det har gått.

Læreryrkets kompleksitet

I undervisningen må lærere ta en rekke valg og beslutninger som har konsekvenser både for elevenes læring og skolemiljø, og som det som hovedregel ikke finnes fasitsvar på. For en lærer er det en kontinuerlig oppgave å helhetlig vurdere hva, hvordan og hvorfor elever lærer, og ut fra dette lede og støtte elevenes læring, utvikling og danning. Opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger, i hele klassen i alle fag og timer fra lærerens første arbeidsdag. Det læreren tror er enkelt å forstå, kan like fort oppleves helt uforståelig av elevene. Det innebærer mange valg. Skolen er preget av handlingstvang, og læreren kan ikke «sette elevene på pause» for å overveie hvilke alternativer som er best i en gitt læringssituasjon.

Læreryrket er også komplekst fordi læren ikke kan forutse den sosiale dynamikken i klassen. Dette gjelder alt fra hvordan elevene oppfører seg i forhold til hverandre, til hvordan de reagerer på selve undervisningen. Elevene kan protestere på gruppearbeid den ene dagen, for neste dag å synes det er helt i orden. Noen elever er av ulike grunner mer sårbare. En lærer må da kunne planlegge gode undervisningsopplegg for et mangfold av behov, men også endre planen rett etter timestart fordi livet i klasserommet er helt annerledes i dag enn det var i går.

En erfaren lærer har bygd opp kunnskap gjennom egen praksis. De har vært ute en vinterdag før. Når man har erfart en situasjon, så vil lignende situasjoner være lettere å møte. En nyutdannet lærer har lite erfaring å bygge på. En nyutdannet lærer må håndtere det samme ansvaret fra dag én i sin første jobb som kollegaer med 20 års arbeidserfaring.

Veiledning

Det er viktig å skille mellom generell innføring i en ny jobb og en profesjonsfaglig veiledning. Med veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere, er det avgjørende å rette oppmerksomheten mot hvordan nyutdannede lærere skal kunne nyttiggjøre seg utdanningen sin og videreutvikle kompetansen de har fått til beste for elevene. Profesjonsfaglig veiledning må både ivareta og utfordre nyutdannede i utøvelsen av læreryrket og skape en god sammenheng mellom den kvalifiseringen som skjer i lærerutdanningen og videre profesjonsutvikling i yrket.

Den profesjonsfaglige veiledningen må bidra til refleksjon over hva som skjer i klasserommet. «Hva er det ved min undervisning som gjør at elevene lærer og at klassen fungerer som et fellesskap?», og «Hva kan jeg lære av det som skjedde i timen?» Veiledningen skal være en hjelp til å samle, sortere og reflektere over erfaringer, og analysere disse i lys av teoretisk og praktisk kunnskap. 

Veiledningen skal bidra til at den nyutdannede læreren finner gode løsninger på utfordringer i skolehverdagen, får brukt og utviklet kompetansen fra lærerutdanningen samtidig som de får bygd opp sin egen erfaringsbase slik at den blir en del av kompetansen som læreren kan nyttiggjøre seg i det daglige arbeidet. Tryggheten i at man som nyutdannet nytilsatt lærer vil få profesjonsfaglig veiledning kan bidra til at nye lærere bedre klarer å stå i ansvaret.

En veiledningsordning er ikke bare viktig for nye lærere. Den kan også styrke hele kollegiet på skolen. Veiledningen kan støtte opp under en utforskende holdning til egen og andres yrkesutøvelse og bidra til utvikling av profesjonsfellesskapet. Videre vil det bli enklere for nyutdannede å finne sin plass i profesjonsfellesskapet og dermed bidra til at skolen blir en attraktiv arbeidsplass. 

Den nyutdannede kommer med fersk kunnskap om forskning og teori og kan bidra til et utviklende blikk på skolens etablerte praksis. Alt for at elevene skal få en god skolegang som fremmer «den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode – å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling.»

Avslutning

I læreplanens overordnede del heter det at «Lærerprofesjonen bygger sin profesjonsutøvelse på felles verdier og et felles forsknings- og erfaringsbasert kunnskapsgrunnlag. Profesjonen og den enkelte lærer forvalter et ansvar for å utøve skjønn i komplekse spørsmål. Lærere og ledere utvikler faglig, pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk dømmekraft i dialog og samhandling med kolleger. Lærerprofesjonen må derfor vurdere sin pedagogiske praksis for å møte enkeltelever og elevgrupper best mulig.»

Dersom dette skal være mulig for en nyutdannet lærer, må det være tid og rom for å kunne reflektere over og vurdere egen praksis. En god veiledningsordning er viktig for å ha overskudd til å gå inn i denne typen refleksjon. At alle nyutdanna nytilsatte lærere får veiledning, er et bidrag til gode lærere og god skole.

Kilder

• St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren. Rollen og utdanningen
  
• Opplæringsloven paragraf 1-1
• Rammeplaner for grunnskolelærerutdanningen
• Læreplan for grunnopplæringen. Overordnet del
• Hernesplanen: generell del. Det integrerte menneske
• Fagfellevurdert forskningsartikkel: På vei mot en ny forståelse av mobbing i et folkehelseperspektiv

DEBATT Lærerrekruttering

Lønn alene er ikke nok

DEBATT Oppvekst

Oppvekst i individets tid