Kommuner klarer ikke å få nytte av data om elevene

Kommuner sitter på mye og nyttig data om elevene sine. Ikke alle kommuner har den kompetansen som kreves for å nyttiggjøre seg dataene de sitter på, konkluderer forskere som har sett på hvordan elevdata benyttes.

Publisert

Professor Tine Sophie Prøitz ved Universitetet i Sørøst-Norge har vært ansvarlig for studiene av kommuners arbeid med elevresultater i det fireårige forskningsprosjektet som ble avsluttet nå i år.

Det er et nasjonalt krav at norske kommuner følger opp elevresultater fra ulike tester til kvalitetsarbeid i skolen.

– Men ikke alle kommuner har kapasiteten som trengs til å gjøre analysene som kreves for å ha nytte av dataene, sier Prøitz til Utdanning.


Vansker med å sammenligne

Prøitz har særlig sett på kommunenes bruk av elevresultater, og hvordan kommuneledelser tar i bruk elevresultater i dialog med rektorer og lærere.

– Større kommuner har flere ressurser og kan derved i større grad nyttiggjøre seg dataene de har. Det er ikke nok å se på resultatene, en må også vite hva en sammenligner med og hvorfor. Det handler for eksempel om hvem man skal sammenligne seg med for å vite om man er der man kan forvente som kommune, sier hun.

Tine Sophie Prøitz understreker at det handler også om hvordan tallene kan forstås.

– For eksempel kan like resultater på skole A og B bety ulike ting, sett i forhold til spesielle satsinger, hendelser eller elevgrunnlag. Resultatene alene sier lite, og de må ses i sammenheng med annen informasjon for å gi mening, forklarer Prøitz.

– I tillegg til forskjeller mellom kommuner, ser vi også forskjeller internt i kommuner. Det er ikke minst forskjeller mellom hvordan rektorer og lærere bruke elevresultatene på skolene, og det lederne deres i skole og oppvekstavdelingene gjør.


– Kunne hatt nytte av veiledning

Prøitz har forsket på bruk av elevresultater i kommuner og skoler sammen med Sølvi Mausethagen ved Oslo Met – Storbyuniversitetet og Guri Skedsmo ved Universitetet i Oslo. Nylig ga de ut boken «Elevresultater mellom kontroll og utvikling» om funnene fra deres fireårige forskningsprosjekt.

Prøitz har dybdeintervjuet ledere i tre kommuner og analysert et omfattende antall kommunale dokumenter. I studien har også 44 kommunale ledere svart på en spørreundersøkelse sendt til kommuner, skoleledere og lærere.

– Vi ser at det er forskjeller. Alle oppgir å bruke elevresultater og at de er opptatt av å ivareta personvern og datasikkerhet. Det som er de største forskjellene, er hvordan de forvalter dataene de har, sier Prøitz.

Forskerne kan slå fast at det ikke finnes noen nasjonal veiledning for hvordan kommunene skal bruke og fortolke elevresultatene, utover som tall rapportert i tilsynsrapporter og årsmeldinger. Samtidig er dataene åpent tilgjengelig på nett, og brukes aktivt blant annet av media og i politisk debatt.

– Har dere sett på hvordan kommunene kan bli i bedre stand til å analysere dataene?

– Vi har ikke foreslått løsninger, men flere kunne nok hatt nytte av å få veiledning og støtte til analyser og fortolkninger. Det er krevende, men nødvendig å se slike data i en større sammenheng, sier Prøitz.