Udirs råd om kunstig intelligens i skolen er midlertidige og lite forpliktende

Mange har etterlyst sentrale retningslinjer for bruk av generativ kunstig intelligens (KI) i skolen. 29. februar kom omsider Utdanningsdirektoratet (Udir) på banen med noen råd. Vi oppfatter disse som midlertidige, lite forpliktende og mer som en beskrivelse av nå-situasjonen enn råd som gir god veiledning og retning for lærernes arbeid. 

Vi er likevel enige i at dette er et vanskelig terreng å orientere seg i, særlig når kartet endres hele tiden og kompassnåla ikke peker én vei. Nettopp derfor er det viktig at lærerne får den nødvendige støtten de etterspør når KI finner veien inn i klasserommene.

 Udir sier at rådene skal oppdateres når vi vet mer. Med det tempoet utviklingen har nå, er det for så vidt klokt å ikke låse rådene slik at det må en ny skuddårsdag til for å gjøre endringer. Vi mener likevel at det må være mulig å komme fram til noe klarere og mer konkret enn f.eks. å snakke med elevene, variere opplæringen og skape en kultur for utprøving og evaluering. Alt dette gjør jo skolene, lederne og lærerne allerede. Det samme gjelder oppfordringen om at rådene skal tilpasses lokale forhold. De lokale forskjellene og utfordringene er jo nettopp det som skaper frustrasjon og som er noe av bakgrunnen for at det etterspørres felles retningslinjer

Øystein Nilsen, avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, har uttalt til NRK at det ikke vil komme retningslinjer fordi Udir ikke kan påta seg ansvaret og handlingsrommet som skoleeierne har. Selv om vi også har tillit til at de lokale partene samarbeider om bruk og håndtering av KI i skolen, mener vi dette er et omfattende ansvar å legge på den enkelte kommune og fylkeskommune alene.

Vi er bekymret for at store forskjeller i tilgang på kompetanse og ressurser i Skole-Norge vil gi ulik praksis, og at dette også vil føre til ulikheter for elevene og deres kompetanse. Et annet aspekt er bruk av ressurser og tid om det skal utarbeides egne retningslinjer i 357 kommuner og 15 fylker. Profesjonen etterspør felles retningslinjer som gir rammer og støtte. Det er nødt til å komme fra sentralt hold, forankret gjennom godt partssamarbeid.

Debatten om KI i skolen tar mange retninger, og ofte handler det om hvordan KI kan brukes og ikke brukes, om muligheter og begrensninger og om hvordan man skal eller bør forholde seg til det. De store kjernespørsmålene, som hva vi vil med skolen nå som KI er her og hva innholdet i skolen skal være, kommer ofte mer i bakgrunnen. 

Det er viktig at vi diskuterer teknologiens rolle og om det er produktene og tekstene, eller om det er læringsprosessen ved å lese, tenke og skrive selv, som er målet. ChatGPT og andre verktøy kan for eksempel hjelpe elever med å komme i gang med en tekst – men bør de jobbe med ferdiggenererte skriverammer, eller vil vi at de heller skal trene på å bruke egen fantasi og kreativitet? Vil det i framtiden være viktigere å lære å bruke KI-verktøy enn å lære å skrive selv?

Det beste i rådene fra Udir er at de slår fast at det er læreren som er den pedagogiske lederen i klasserommet og som skal vurdere om, når og hvordan verktøy kan tas i bruk. Det er også bra at skoleledelsen oppfordres til å legge til rette for gode arenaer for pedagogisk refleksjon. Med felles retningslinjer om bruk av KI i skolen vil lærerne og lederne være bedre rustet til dette arbeidet.

Rådene kom for øvrig mens noen fylker fortsatt hadde vinterferie, og det er derfor fristende å tenke at Udir har tatt utgangspunkt i fjellvettreglene, som også er ni i tallet. Enkelte av dem passer nemlig nesten like godt til debatten om KI i skolen: Planlegg turen og meld fra hvor du går, ta med nødvendig utstyr, ta trygge veivalg, vit alltid hvor du er, vend i tide, det er ingen skam å snu, og ikke minst:

Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.

Ni råd til lærere for KI i skolen

FAGARTIKKEL

Skolens møte med generativ kunstig intelligens