Kunnskapsminister Jan Tore Sanner forutsetter at skoleeierne følger opp de nasjonalt fastsatte kompetansekravene. Arkivfoto: Werner Juvik
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner forutsetter at skoleeierne følger opp de nasjonalt fastsatte kompetansekravene. Arkivfoto: Werner Juvik

Sanner kjenner ikke til kommunenes kompetanseplaner

Ifølge Jan Tore Sanner har han ingen nasjonal oversikt over kommunenes planer for lærere som mangler kompetanse. Og mener det heller ikke trengs.

Publisert

 

  • Stortinget besluttet 2015 å øke kravene til faglig fordypning for lærere som skal undervise i norsk, matematikk, engelsk, samisk og tegnspråk.

  • Lærere på barneskolen må ha 30 studiepoeng for å undervise i disse fagene. Lærere på ungdomsskolen må ha 60 studiepoeng.

  • Kravene ble innført fra 1. august 2015.

  • Kommunene fikk ti år på seg til å sørge for at alle lærerne oppfyller kravene.

  • Våren 2016 fikk Venstre regjeringen med på å modifisere forslaget noe ved å gi lærere en rett til å undervise i fagene i ti år til før de må skaffe seg nødvendig kompetanse.

  • Til sammen 33.000 lærere ble berørt av de nye kravene. I skoleåret 2017/18 er det fortsatt 27.823 lærere (5,6 prosent) som ikke oppfyller kravene til utdanning. På ungdomsskoletrinnet gjelder dette 22 prosent av norsklærerne, 31 prosent av matematikklærerne og 43 prosent av engelsklærerne, ifølge tall fra GSI.

 

(NTB)

 «Kan statsråden redegjøre for hvor mange kommuner som har utarbeidet kompetanseplaner for hver enkelt lærer?» Det spørsmålet stilte stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) skriftlig til kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) i begynnelsen av januar.

Solberg, som sitter i utdannings- og forskningskomiteen, viste til at Stortinget i 2016 ba regjeringen sørge for at skoleeier holder oversikt over hvor mange lærere som må ta videreutdanningen innen fristen i 2025, for å oppfylle de nye kompetansekravene til lærere.

Sanner skriver også i sitt svar at skoleeier har ansvaret for å lage kompetanseplaner. Derfor synes han det har vært unødvendig å skaffe seg en nasjonal oversikt. 

Det er Solberg er helt uenig i.

– Sanner har selvsagt alle muligheter til å skaffe seg nasjonal oversikt, men han velger å ikke gjøre det. Dessverre er det lærerne som taper når regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak bedre. Arbeiderpartiet mener det må bli obligatorisk for skoleeier å lage kompetanseplaner, fordi det er den eneste måten å sikre at alle lærere får det de har rett på, sier Solberg.

 

Les også: Flertall på Stortinget for fortsatt avskilting av lærere – UDF varsler omkamp

 

– Vanskelig for Stortinget å følge opp gjennomføringen

– Lærere som mangler nødvendig kompetanse har fått frist til 2025. Vil det være mulig for Stortinget å følge opp gjennomføringen dersom nasjonal oversikt mangler?

– Det hjelper lite med store mål om en ikke følger opp med gode planer for den enkelte lærer, på den enkelte skole. Regjeringen og Høyre har stilt kompetansekrav med tilbakevirkende kraft til lærerne, men er ikke villige til å gjøre sin del av jobben. Det bekrefter at Høyre og regjeringa kun er opptatt av å stille krav til andre, sier Solberg og legger til:

– Så dersom Sanner ikke når tidsfristen han har satt, kan han takke seg selv.

Solberg viser til hva Stortinget sa i sin innstilling i 2016.

– I stortingsinnstillingen gis skoleeier ansvar for å lage kompetanseplaner slik at lærere som underviser i – og mangler kompetanse i – de aktuelle fagene, skal gis gode muligheter til å skaffe seg slik kompetanse innen 2025. I tillegg står det at skoleeiere med svak utvikling må følges opp.

– Når vi ikke vet hvilke kommuner som har svak utvikling, så kan vi jo ikke følge opp, sier Solberg.

 

Les også: Rekordmange lærere får videreutdanning



Mangler detaljert oversikt, men vil ikke stille krav

«Det er ikke innført noe krav om at skoleeiere må sende inn sine planer til godkjenning. Jeg har derfor ikke en detaljert oversikt over hvor mange kommuner som har laget planer for hvordan de skal oppfylle kompetansekravene», innrømmer Sanner og legger til:

«Så langt er min vurdering at det ikke er nødvendig med et slikt krav om nasjonal rapportering. Men jeg forutsetter at skoleeierne følger opp de nasjonalt fastsatte kravene og vil følge utviklingen nøye og vurdere ulike tiltak for å følge opp skoleeiere.»

 

Viser til at tallet på ukvalifiserte går ned

Sanner viser i sitt svar til at regjeringen har satset kraftig på videreutdanning.

«Så godt som alle lærere som søker om videreutdanning i engelsk, norsk og matematikk og blir godkjent av skoleeier, får tilbud om plass,» påpeker han og legger til:

 «Gjennom videreutdanningsstrategien har det vært enighet om at skoleeier skal kartlegge behovet for videreutdanning på den enkelte skole, og samarbeide med arbeidstakerne om langsiktige planer for kompetanseutvikling.»

Siden 2014 har over 27 000 lærere fått tilbud om videreutdanning. Høsten 2018 fikk 7200 lærere videreutdanningstilbud, ifølge Grunnskolens informasjonssystem (GSI).

Til Solberg skriver Sanner: «Tallene fra GSI tyder på at videreutdanningstilbudet i stor grad brukes av de lærerne som trenger det. Antallet lærere som ikke oppfyller kompetansekravene går ned.»