– Det vil ikke være realistisk med en så stor effektivisering i løpet av ett år, sier statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Foto: Ann Kristin Lindaas, KMD
– Det vil ikke være realistisk med en så stor effektivisering i løpet av ett år, sier statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Foto: Ann Kristin Lindaas, KMD

– Ikke realistisk å spare 30 milliarder på ett år

I kommunesektoren har de i snitt effektivisert med 1,2 milliarder per år innen skole, barnehage og omsorg. Men 30 milliarder på ett år er ikke realistisk, innrømmer statssekretær Lars Jacob Hiim (H).

Publisert

I forslaget til statsbudsjett for 2019 står det at kommunene kan spare 30 milliarder årlig på å effektivisere innen skoler, barnehager og pleie og omsorg. Analysene er gjort av Senter for økonomisk forskning (SØF) ved Norges teknisk naturvitenskapelige Universitet (NTNU).

– Beregningene gjør vi årlig på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. De inngår i tallgrunnlaget til Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi, sier professor Lars-Erik Borge, daglig leder for SØF til Utdanning.

Det partssammensatte utvalget har medlemmer fra blant annet KS, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå. Utvalget ledes av professor Lars-Erik Borge. 

Beregningene har Borge gjort sammen med Torgeir Kråkenes og Ole Henning Nyhus ved SØF.

 

Særlig har grunnskolen bidratt til å effektivisere 

– Rapporten fra SØF inneholder kun prosenttall og ikke kronebeløp. Den inneholder heller ingen forslag til hvordan effektiviseringen er tenkt gjennomført. Hva er bakgrunnen for det? 

– Vår oppgave er å se på effektivitetsutviklingen over tid. Så er det opp til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og de enkelte kommunene å foreta prioriteringer, sier Borge. 

Dem siste SØF-rapporten baserer seg på tall fra 2016. Den viser at samlet effektivitet ble redusert med 0,4 prosent fra 2015 til 2016. Men i perioden 2008-2016, sett under ett, økte samlet effektivitet med 3,7 prosent, noe som i gjennomsnitt utgjør 0,5 prosent per år. I perioden 2008–2016 er det særlig grunnskole som har bidratt til den positive effektivitetsutviklingen. 

– 30 milliarder kroner er et stort beløp. Er dere overrasket over hvor store innsparingsmulighetene er? 

– Nei, effektiviseringspotensialet har vært stabilt gjennom flere år. Hvordan det ligger an i år, vet vi ikke ennå. Neste rapport, basert på tall fra 2017, vil foreligge først i november/desember, sier Borge.

 

Statssekretær mener innsparte midler kan brukes til å styrke tjenestene 

Utdanning har spurt statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet hvor realistisk det er at kommunesektoren kan ta ut en effektiviseringsgevinst på 30 milliarder kroner på ett år. 

– Hvor stor effektivitetsgevinst er det realistisk at kommunesektoren kan ta ut? 

– Beregningene SØF har gjort, viser at samlet effektivitet i gjennomsnitt økte med rundt 0,5 prosent per år i perioden 2008–2016 innen sektorene barnehage, grunnskole og pleie og omsorg. Det tilsvarer 1,2 milliarder kroner per år i frigjorte midler. Midlene kan brukes til å styrke tjenestene, sier Hiim til Utdanning. 

 

– Ikke realistisk å spare 30 milliarder på ett år 

I 2016 beregnet SØF at effektiviseringspotensialet for landet som helhet er 13 prosent innenfor de tre sektorene. Det innebærer at det kan frigjøres rundt 30 milliarder kroner til å styrke tjenestetilbudet. 

Hiim understreker at SØF kun gjør en illustrasjonsberegning. 

– Det vil ikke være realistisk med en så stor effektivisering i løpet av ett år. Kommunene måles mot de mest effektive av sammenlignbare kommuner. Det innebærer at når analysene gjentas hvert år, vil det alltid være snakk om et målt effektiviseringspotensial, sier han. 

 

Størst økonomiske svingninger i små kommuner 

Hiim sier at beregninger av effektivitet i kommunene viser stor variasjon. 

– Variasjonene er særlig store blant de små kommunene. Det kan være gode grunner til at ikke alle kommuner er like effektive. Lav effektivitet kan for eksempel indikere at kapasiteten ikke er utnyttet på grunn av endringer i barnehage- eller skolekullene fra ett år til et annet, sier Hiim. 

– Denne typen årlige svingninger vil ofte være større i mindre kommuner. Det vil derfor ikke være mulig å ta ut hele det beregnede potensialet for effektivisering. Men beregningen illustrerer en betydelig mulighet for bedre ressursutnyttelse og bedre tjenester, påpeker han.

 

Kommunene må selv prioritere

– Hvordan er det mulig å gjennomføre lærernormen og barnehagelærernormen og samtidig spare så store budsjettbeløp? 

– Effektivitetsanalysen kan danne grunnlag for en diskusjon om effektivitet i kommunene. Men fra kommunens perspektiv må andre tilnærminger og egne vurderinger komme i tillegg. For eksempel kan kommunene ta utgangspunkt i egne nøkkeltall fra KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) og andre datakilder, når de skal se på effektiviseringsmuligheter, sier Hiim. 

– SØF har regnet seg fram til et innsparingspotensial på rundt 30 milliarder hvert år i flere år. Hvordan følger departementet opp kommunenes arbeid med effektiviseringstiltakene lokalt? 

– Rammestyring er hovedprinsippet for statens styring av kommunesektoren. Det innebærer at kommunene i størst mulig grad finansieres gjennom frie inntekter, slik at de selv kan prioritere og velge å løse oppgavene på en måte som er tilpasset lokalmiljøet. Dette må også være utgangspunkt for mer effektiv drift og utvikling av bedre tjenester innen barnehage og skole. Øremerkede tilskudd bør derfor kun brukes i spesielle tilfeller, sier Hiim til Utdanning.