Bærums kommunedirektør anbefaler at det "hverken tilføres midler eller omdisponeres midler" for å innfri lærernormen.
Bærums kommunedirektør anbefaler at det "hverken tilføres midler eller omdisponeres midler" for å innfri lærernormen.

Kommunedirektør vil ikke bevilge pengene som trengs til lærernorm

Bærum kommune mangler penger for å oppfylle lærernormen. Kommunedirektøren mener kommunen bør spare de ekstra millionene og heller satse på at det kommer endringer i loven.

Publisert Sist oppdatert

– Her prøver kommunedirektøren å si nei til et stortingsvedtak, sier Bjørn Sigurd Hjetland, leder i Utdanningsforbundet Bærum.

Han ble forbauset da han så notatet fra kommunedirektør Geir Aga som var stilet til Hovedutvalg for barn og unge i kommunen i slutten av august.

Der skriver kommunedirektøren at lærernormen ikke er innfridd på alle skoler i Bærum, og at det vil koste kommunen 26,2 millioner kroner mer enn den statlige finansieringen å innfri normen i 2021. De pengene mener han kommunen ikke bør bruke og skriver at det «hverken bør tilføres midler eller omdisponeres midler for å innfri lærernormen fullt ut ved alle skoler».

Vil vente på utvalg

Kommunedirektøren mener isteden at kommunen bør avvente behandlingen av en offentlig utredning som har foreslått endringer i opplæringsloven. Ett av forslagene fra dette Opplæringslovutvalget er nemlig å skrote lærernormen.

Problemet er bare at lærernormen per nå er en lovpålagt oppgave kommunene må følge.

– Kommunedirektøren foreslår at politikerne skal bryte forskriften til opplæringsloven fordi det kanskje kan komme en endring på et tidspunkt i framtiden. Det blir som å si at det er greit å kjøre i 140 kilometer i timen på E18 fordi det kanskje blir bedre veier i framtiden hvor det er lov å kjøre så fort, sier Hjetland.

Debatt: Dersom Bærum unnlater å opprette flere stillinger, øker sjansene for at noen lærere heller vil søke seg til Utkant-Norge.

Han peker på at politikerne ikke kan se bort fra en forskrift bare fordi den er finansiert i rammetilskuddet og ikke kun med øremerka midler. Han forventer derfor at politikerne skjønner at dette ikke går.

– Vi har et politisk flertall i kommunen som består av partier som sammen sørget for å få vedtatt lærernormen på Stortinget. Om de nå skulle velge å ha et annet standpunkt lokalt i Bærum, ville det forbause meg.

Dette skriver kommunedirektøren i notatet

Kommunedirektørens vurdering

Lærernormen ble innført i 2018, og statlig tilskudd dekket i hovedsak merkostnadene for ordningen i 2018 og 2019. Fra 2020 ble det øremerkede tilskuddet innlemmet i rammetilskudd og i 2021 og 2022 er den statlige underfinansieringen på henholdsvis 26,2 og 39,4 millioner. Etter oppdaterte beregninger innfrir ikke Bærumsskolen lærer normen ved alle skoler ved utgangen av 2020. Noen skoler ligger under norm og noen ligger over norm.

Kommunen står overfor en utfordring fra skoleåret 2020/2021. Lærernormen er ikke innfridd på alle skoler. Det vil kreve 26,2 mill å innfri normen på alle skoler fra 2021. I en situasjon hvor omstilling er nødvendig og økonomisk bærekraft for kommunen er krevende, mener kommunedirektøren at det ikke hverken bør tilføres midler eller omdisponeres midler for å innfri lærernormen fult ut ved alle skoler, før NOU 2019:23 Ny opplæringslov er ferdig behandlet.

Kommunedirektøren foreslår at fremtidig finansiering av lærernorm gjøres innenfor den rammen som er gitt ved statlige tilskudd. Og kommer tilbake til dette i Handlingsprogram 2021-2024.

– Usosial profil

Hjetland sier kommunen lenge har prioritert ekstra ressurser til skoler som ligger i mer levekårsutsatte områder. Det betyr at disse skolene oppfyller lærernormen, mens skolene i områder med en befolkning med høyere sosioøkonomisk bakgrunn mangler lærere.

– Etter lærernormen fikk skolene som oppfyller normen beskjed om å redusere bemanningen, så lærerressurser er flyttet fra dem som trenger det mest slik at de andre skolene kan nærme seg normen. Kommunen valgte derfor på eget initiativ å legge seg på en usosial profil og skylde på at minstenormen ikke åpner for sosiodemografisk fordeling. Dette er jo selvsagt bare tøys, sier Hjetland.

Han sier det er trinnene 1-4 som mangler flest lærere.

– Tallene viser manglende vilje til å prioritere de yngste elevene. Det er urovekkende med tanke på ting som lese- og skriveopplæring som vi vet er ressurskrevende. Rektorene gjør så godt de kan, men de føler seg nok bundet på hender og føtter med den svake økonomiske situasjonen i kommunen, sier Hjetland.

Dette svarer kommunen

Kommunaldirektør for velferd i Bærum kommune, Kristin Nilsen, svarer følgende på spørsmål via e-post:

– Hvis politikerne følger kommunedirektørens vurdering, betyr det at Bærum kommune ikke vil oppfylle lærernormen dette skoleåret? Hvis svaret på dette er ja: Lærernormen er lovpålagt, hvorfor mener kommunedirektøren i så fall at den allikevel kan brytes?

«Kommunens administrative ledelse har i handlingsprogrammet for 2021–2024 foreslått at lærenormen finansieres innenfor de rammer som er finansiert av staten, dette i påvente av ny Opplæringslov, hvor lærernormen i «NOU 2019: 23 Ny opplæringslov» er foreslått avviklet i dagens form.

Bærumsskolene oppfyller i høy grad lærernormen, noen skoler ligger litt over og noen ligger under. Jeg vil påpeke at lærernormen begrenser kommunens mulighet til å prioritere ressurser til skoler og klasser som trenger det mest. Dette fremkommer også i Bærum kommunes høringssvar til ny Opplæringslov, der Bærum støtter utvalgets innstilling om å avvikle lærernormen i sin nåværende form. Lærernormen begrenser også skoleledernes mulighet til å tilsette personell med annen faglig bakgrunn. Det er ønsket ved mange skoler for å gi elevene det optimale tilbudet i skolehverdagen, gode forutsetninger for læring og et tilpasset læringsmiljø.

For oss er det viktig å få frem er at en del skoler i Bærum som overoppfyller lærernormen, og at det er det grunner til. Og på den annen side er det skoler som har et elevgrunnlag som krever mindre tilrettelegging og har færre spesifikke behov. Lærernormen tar ikke hensyn til dette.»

– Hvis kommunedirektøren mener at å følge denne vurderingen ikke vil føre til at lærernormen brytes, hvordan skal kommunen oppfylle lærernormen hvis det mangler 26 millioner kroner?

«Det er en statlig underdekning av lærernormen på henholdsvis 26 millioner i 2021 og 36 millioner i 2022. Dette skaper utfordringer for kommunen. En eventuell inndekning vil gå på bekostning av andre grupper. Skal vi oppfylle lærernormen med profesjonslærere ved alle skoler, er det helt nødvendig at staten gir full finansiering av ordningen også i årene fremover.»