Politikere i Fredrikstad vil bryte lærernormen

Det kommer fram i flere debattinnlegg fra politikere og Utdanningsforbundet i Fredrikstad Blad.

Bakgrunnen for striden er et vedtak i oppvekstutvalget i kommunen, hvor flertallet bestående av Arbeiderpartiet, SV og MDG ber kommunedirektøren om å prioritere levekårsutsatte områder når lærerårsverk fordeles. Til slutt i vedtaket står det: «Utvalget aksepterer at man da på noen skoler ikke vil oppnå lærertetthet jfr. lærernorm».

«Setter seg over Stortinget»

«Partienes vedtak betyr i praksis å bryte forskrift til opplæringsloven og skrote lærernormen i Fredrikstad», skriver Jorulf Elias Laabak, bystyrerepresentant for Høyre og medlem av oppvekstutvalget, i et av debattinnleggene. Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt stemte mot forslaget som ble vedtatt, men var i mindretall.

Utdanningsforbundet Fredrikstad kaller vedtaket «svært urovekkende».

«At oppvekstutvalget i Fredrikstad med Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Miljøpartiet de Grønne i spissen tilsynelatende setter seg over Stortinget, det er virkelig en ny variant,» skriver lokallagsleder Ulrika Hanssen, Mattis Uthberg Hambo, Siri Reinertsen og Fredrik Ranum i Utdanningsforbundet Fredrikstad i ett av debattinnleggene i Fredrikstad Blad.

De mener det er fullt mulig å satse på levekårsutsatte områder uten å ta lovpålagte lærerressurser fra elever på andre skoler.

«Barn velger ikke sine foreldre, og vi finner det oppsiktsvekkende at et sosialistisk flertall ikke vil sikre alle barn et minimumstilbud», skriver de.

Vil prioritere de som trenger det mest

Leder av oppvektsutvalget, Victor Kristiansen (Ap), og nestleder Silje Waters (SV) svarer at det kun «vil være snakk om små justeringer som tilgodeser de mest sårbare».

«I valget mellom jevn fordeling av lærere i Fredrikstad-skolen og prioritering av ressurser til de som trenger det mest, har vi valgt det siste,» skriver de i et svarinnlegg.

De mener lærernormen er underfinansiert fra staten, og at Fredrikstad kommune har økonomiske utfordringer som gjør at de må spare penger.

De peker på at lærernormen er omdiskutert både faglig og politisk.

«Vi mener, i likhet med KS, at norm på skolenivå går ut over det kommunale selvstyret i en slik grad at vi nå er villige til å utfordre den», skriver Kristiansen og Waters.

– Har ikke råd til begge krav

Høyskolelektor Arve Negaard skriver i et debattinnlegg at politikerne står i en skvis mellom to lovpålegg. Det ene er lærernormen, mens det andre er krav til forsterkede tiltak i skoler som har mange elever med krav på det.

«Begge kravene er fastsatt i lov og forskrift, men Fredrikstad kommune har ikke råd til å innfri begge kravene samtidig», skriver Negaard.

Han mener problemet ligger i hvordan staten finansierer kommunene, og at dette inntektssystemet må endres.